Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-08-30T13:52:57Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. aug. 2026 kl. 13:52
(Ingen forskjell)

nb>Uli Elch: La til Kategori:Smalbuksfly via HotCat

2026-02-16T20:53:14Z

La til Kategori:Smalbuksfly via HotCat

Ny side

{{opprydning}}
{{språkvask}}
{{Infoboks fly
|navn=Constellation
|bilde=Superconstellation2594.jpg
|bildetekst= L-1049 Super Constellation, det mest solgte i Constellation-serien.
|type=Airliner
|produsentnavn=[[Lockheed]]
|designetav=[[Clarence Johnson|Clarence "Kelly" Johnson]]<br />[[Hall Hibbard]]
|første-flyvning= [[9. januar]] [[1943]]
|introdusert=1943 hos [[USAAF]]<br />1945 hos [[Trans World Airlines|TWA]]
|utfaset=1967, sivil tjeneste <br />1978, militært
|status=
|hovedbrukere=[[Trans World Airlines]]
|flerebrukere=
|produsert-mellomår=1943-1958
|antall-produsert= 856
|enhetspris=
|forrigemodell=
|nestemodell=[[EC-121 Warning Star]]}}

'''Lockheed Constellation''' («Connie») var et firemotors, propelldrevet langdistanse-passasjerfly som ble bygget hos [[Lockheed]] mellom 1943 og 1958 ved fabrikkene i [[Burbank, California]], USA. Til sammen 856 fly ble bygget i fire hovedversjoner, alle lett kjennelig på de tre [[sideror]] og en elegant, delfinlignende kropp. Flyet ble tatt i bruk av flere av de største flyselskapene og også brukt av det amerikanske flyvåpen. Det ble brukt under [[Luftbroen til Berlin]] og som presidentfly for [[Dwight D. Eisenhower]]. Som de samtidige [[Douglas DC-6]] og DC7 ble Constellation-flyene fra slutten av [[1950-årene]] av etter hvert utkonkurrert av jetpassasjerflyene.

== Konstruksjon og utvikling ==
=== Excalibur: forløperen til Constellation ===
Siden [[1937]] hadde Lockheed arbeidet med utviklingen av en modell kalt '''L-044 Excalibur''', et firemotors fly med trykkabin. L-044 kom ikke lenger enn til tegnebrettet, for i [[1939]] anmodet [[Trans World Airlines]] (TWA) om et transkontinentalt passasjerfly for 40 passasjerer og med en rekkevidde på 5 630 km – godt over den maksimale kapasiteten til Excalibur. TWAs krav førte til utviklingen av '''L-049 Constellation'''

[[Fil:C-69.jpg|thumb|left|Flyvåpenets '''C-69''' [[prototyp]] var basert på den opprinnelige L049-design.]]
Vingene til Constellation var i realiteten de samme som på [[P-38 Lightning]], bare forstørret. Den lett kjennelige halen med tre ror bidro til at at flyets totale høyde ikke var større enn at flyet kunne komme gjennom i datidens hangardører.

Ved utbruddet av [[andre verdenskrig]] ble de fly som TWA hadde plassert ordre på rekvirert til flyvåpenet. Flyene ble ferdigstilt under betegnelsen '''C-69''' som militært transportfly for [[United States Army Air Forces]]. Ved krigens slutt kansellerte det militære alle bestillinger, og de fly som var på produksjonlinjen ble nå fullført som sivile leveranser. TWA fikk sin første maskin [[1. oktober]] [[1945]]. Den første transatlantiske prøvetur startet fra Washington, DC den [[3. desember]] [[1945]], med ankomst Paris neste dag via Gander og Shannon.

== Flytypen i bruk ==
Trans World Airlines startet sine første, etterkrigs, interkontinentale flyvninger den [[6. februar]] [[1946]] på strekningen New York-Paris med Constellation. Den [[17. juni]], [[1947]] startet [[Pan American World Airways]] den første og eneste regulære rute [[Jorden rundt-reiser|jorden rundt]] med sin L-749 «Clipper America». Den legendariske ''Pan Am PA 001'' holdt det gående i 50 år.

Som et av de første fly med [[trykk-kabin|trykkabin]] bidro Constellation til å fremme overkommelige billettpriser og komfortabel reise for det store publikum. Noen av de mest kjente operatører var TWA, [[Eastern Air Lines]], [[Pan American World Airways]], [[Air France]], [[BOAC]], [[KLM]], [[Qantas]], [[Lufthansa]], [[Iberia Airlines]], [[Panair do Brasil]], [[TAP Portugal]], Trans-Canada Airlines (senere kjent som [[Air Canada]]), [[Aer Lingus]] og [[VARIG]]. [[Pakistan International Airlines]] var det første selskap på det asiatiske kontinent som tok Super Constellation i bruk.

=== Rekorder ===
Elegant og kraftig som den var, satte Constellation en serie med rekorder. Den [[17. april]] fløy den andre prototypen, med [[Howard Hughes]] og TWAs president [[Jack Frye]] i cockpit fra [[Burbank, California]] til Washington D.C. på 6 timer og 57 minutter (dvs. 4 260 km i en fart på 611 km/t). På returen landet flyet på [[Wright Field]] for å gi [[Orville Wright]] sin siste flytur, over 40 år etter hans første, historiske flyvning. Orville kommenterte at vingespennet på en Constellation var lenger enn hans første flyvning.

Den [[29. september]] [[1957]], gjennomførte en L-1649A Starliner turen fra Los Angeles til London på 18 timer og 32 minutter. Den lengste non-stop passasjerflyvning ble gjennomført med en L-1649A og varte nesten et døgn; 23 timer og 19 minutter, under TWAs åpningstur fra London til San Francisco den [[1. oktober|1]]-[[2. oktober]] [[1957]]

=== Flytypen i jetalderen ===
Ved innføringen av jetpassasjerflyene – først [[de Havilland Comet]], men særlig [[Boeing 707]], [[Douglas DC-8]] og [[Convair 880]] – ble de propelldrevne Constellations avleggs. Først og fremst var jetflyene raskere og kunne fly høyere. I [[1958]] kom også jetfly som tok vesentlig flere passasjerer.
<br />       De første rutene som ble tapt til fordel for jetfly var de lange oversjøiske rutene, men Constellations fortsatte å fly innenriks i USA. De ble brukt på de transkontinentale og andre lange ruter frem til 1967. Etter den tid var Constellation i bruk som rene fraktfly i mange år. Constellation ble også i årene frem til 1978 brukt av [[Eastern Airlines]] som kortdistansefly på de populære rutene mellom New York, Washington og Boston.

Med slutten på produksjonen av Constellation valgte Lockheed ikke å satse på utviklingen av første generasjons jetfly. I stedet valgte selskapet å holde seg til det lukrative militære markedet.

Etter produksjon av [[Lockheed L-188 Electra]] turboprop bygget ikke Lockheed store, sivile passasjerfly før [[Lockheed L-1011|L-1011 Tristar]] som kom i 1972, og som ble en kommersiel fiasko. Etter dette forlot Lockheed det sivile marked for store passasjerfly for godt i 1983.

== Nøkkeldatoer ==
[[Fil:Superconstellation movie.ogv|220px|right]]
* Juni [[1939]] -Tegninger og planleggning
* Mai [[1943]] – Arbeidene begynner på modell L-049
* [[9. januar]] [[1943]] – Første flyvning
* [[19. oktober]], [[1946]] – Første flyvning med modell L-649. 22 ble bygget i 1946–51.
* [[18. april]] [[1947]] – Første produksjon modell L-749. 119 ble bygget i 1947–51.
* [[13. oktober]] [[1950]] – Første flyvning med [[Lockheed L-1049 Super Constellation]]. 259 passasjerfly og 320 militærfly ble bygget i 1951–58
* 1. september [[1954]] – Første flyvning med [[Lockheed L-1249 Super Constellation]], (turboprop). 4 ble bygget i 1954–55.
* [[11. oktober]] [[1956]] – Første flyvning med [[Lockheed Starliner|L-1649, Starliner]]. 44 ble bygget i 1956–58.

== Varianter ==
[[Fil:Super Constellation at Salisbury Airport Rhodesia.JPG|thumb|Super Constellation at [[Charles Prince Airport]], [[Rhodesia]] (nå [[Zimbabwe]]) i 1975. Brukt som hovedkvarter for flyklubb.]]
Constellation ble bygget i både sivile og militære versjoner. Den opprinnelige militære versjonen fikk betegnelsen '''L-049'''; . Etter andre verdenskrigs slutt ble militære fly under bygging fullført som sivile under betegnelsen '''L-049 Constellations'''. Den første sivile som ble bygget var den kraftigere '''L-649''', etterfulgt av '''L-1049 Super Constellation''' og '''L-1649 Starliner'''. Militære varianter omfattet'''C-69''' og [[EC-121 Warning Star|'''C-121''']] for [[United States Army Air Forces|Army Air Forces]]/[[United States Air Force|Air Force]] og '''R7O''' '''R7V-1''' '''WV-1 (L-1049G)''' '''WV-2 (L-1049H)''' samt flere varianter EC-121 for [[United States Navy|US Navy]]

== Museums- og veteranfly ==
[[Fil:Columbine III aircraft.png|thumb|right|President [[Dwight D. Eisenhower]] fløy i to Constellation-fly, ''Columbine II'' and ''Columbine III''.]]
Et stort antall Constellations er bevart i museer både i og utenfor USA. De fleste av disse er omtalt på nettsider som finnes under Eksterne lenker

* President Dwight D. Eisenhowers'' fly Columbine III'', er utstilt ved [[National Museum of the United States Air Force]] at [[Wright-Patterson Air Force Base]] nær [[Dayton, Ohio]].
* En L-1049H Connie brukt under innspillingen av filmen om Howard Huges, ''[[The Aviator]]'', Opptrer tidvis på flystevner

== Spesifikasjoner ==
[[File:Lockheed Super Constellation L-1049A.svg|right|400px]]
** '' (L-1049G Super Constellation'')
=== Dimensjoner ===
* Besetning = 5 (+ varierende kabinbesetning.
* Passasjerer = typisk innredning 62-95 passasjerer (max 109)
* Lengde = 35,42 [[meter|m]]
* Vingespenn = 38,47 m.
* Høyde|height = 7,54 m.
* Vingeflate = 153,7 [[m²]]
* Vekt, tom = - 36 150 [[kg]]
* Normal last = 29 620 kg.
* Max avgangsvekt = 62 370 kg.

=== Ytelser ===
* Motorer = 4 x [[Wright R-3350|Wright R-3350-DA3 Turbo]]
** hver på 3 250 [[hk]]
* Max fart = 610 [[km/t]]
* Marsjfart = 570 km/t.
* Marsjhøyde = 6 890 [[meter|m]]
* Rekkevidde = 8 700 [[km]]
* Stigningsevne = 8,23 [[m/s]]

== Tilsvarende fly ==
* [[Boeing 377 Stratocruiser|Boeing 377]]
* [[Douglas DC-6]]
* [[Douglas DC-7]]

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.warbirdalley.com/connie.htm Mer om flytypen]
* [http://www.conniesurvivors.com/index.htm#top Museums og veteranfly]
* [http://www.chriscummings.cc/air/Musuem,%20Flights%20and%20Air%20Shows/Airline%20History%20Musuem%20(Connie,%20404)/Connie/index.html En serie med interiør- og eksteriør nærbilder] {{Wayback|url=http://www.chriscummings.cc/air/Musuem,%20Flights%20and%20Air%20Shows/Airline%20History%20Musuem%20(Connie,%20404)/Connie/index.html |date=20080109000509 }}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Passasjerfly]]
[[Kategori:Firemotors propelldrevne luftfartøy]]
[[Kategori:Lockheed-luftfartøy|L-0749]]
[[Kategori:Smalbuksfly]]

Lockheed Constellation - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Uli Elch: La til Kategori:Smalbuksfly via HotCat