Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T16:15:45Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 16:15
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

2025-01-20T03:23:27Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5

Ny side

{{Infoboks biografi
| dødsårsak = Selvmord
| ektefelle = [[Sanfrid Neander-Nilsson]] ([[1927]]-[[1933]])
| samboer = [[Max Hodann]] ([[1934]]-[[1939]])
| far = [[Johannes Peder Lindbæk]]
| mor = [[Sofie Aubert Lindbæk]]
| barn = Jannike «Janka» Neander-Nilsson(f. [[1929]])
| utdannelse = Mag.art. i klassisk arkeologi [[1927]]
| beskjeftigelse = Journalist, forfatter, oversetter
}}
'''Elise Aubert Lindbæk''', kjent som '''Lise Lindbæk''' (1905–1961) var en norsk journalist, oversetter og forfatter. Hun rapporterte blant annet fra [[borgerkrigen i Spania]] (1936–1939) som frilans krigskorrespondent for ''[[Dagbladet]]'', og ble kjent som Norges første kvinnelige krigskorrespondent.

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Lise Lindbæk var datter av historiker [[Johannes Peder Lindbæk]] og lærer, forfatter og filmsensor [[Sofie Aubert Lindbæk]]. Faren var kjenner av danske kirkelige forhold i den katolske førreformatoriske tid og var krigskorrespondent under [[første verdenskrig]].<ref>[http://www.gravsted.dk/person.php?navn=johslindbaek Biografi fra gravsted.dk, lest 30. august 2017]</ref> Lindæk var barnebarn av professor [[Ludvig Mariboe Benjamin Aubert]] og forfatter [[Elise Aubert]], niese av dommer [[Bille Aubert]] og tante til [[Jannik Lindbæk]] og [[Peter Lindbæk]].

I 1922 avla hun [[examen artium]] på [[Frogner skole (Oslo)|Frogner gymnas]], og studerte senere språk og klassisk arkeologi.

===Ekteskap===
Lindbæk ble gift med arkeolog og redaktør [[Sanfrid Neander-Nilsson]] i 1927, og de fikk en datter i 1929, men skilte seg i 1933. Årsaken til at ekteskapet havarerte var at mannen sympatiserte med [[nazisme|nazistene]], mens Lindbæk var i ferd med å utvikle et glødende antifascistisk engasjement. I 1932 deltok hun på [[Walter Fürst]]s diskusjonsserie ''Den Nasjonale Klubb'', der hun holdt foredrag over temaer som nazismen og [[kommunisme]]n.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Walter Fürst
| utgivelsesår= 1980
| tittel= Min Sti
| utgivelsessted=Norge
| forlag=eget forlag
| side=28, 29
| isbn=
| språk=norsk
}}</ref>

Samme år som ekteskapet brøt sammen møtte Lindbæk [[Max Hodann]], en tysk [[sexolog]] som hadde flyktet fra nazistene. De var begge engasjert i jødenes situasjon, reiste til [[Palestina]] og sammen skrev de boken ''Jødene vender hjem''.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Lindbæk, Lise og Hodann, Max
| utgivelsesår= 1935
| tittel= Jødene vender hjem
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Aschehoug
| side=
| isbn=
| språk=
}}</ref> Lindbæk og Hodann flyttet sammen i Oslo. Hodanns virke som seksualopplyser, parets antifascistiske holdninger og samboerskapet førte til at [[Nasjonal Samling]] satte i gang en bakvaskingskampanje mot dem.<ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/2002/09/21/349372.html Dagbladet: Brennende jord overalt] 21. september 2002</ref>

Etter Hodanns død innledet hun et forhold til Arbeiderparti-politikeren [[Sven Oftedal]], men han døde brått en kort tid senere.

===Ved fronten i Spania===
Som journalist tok Linbæk til seg mottoet til faren sin, som også var krigskorrespondent: ''Gå til kilden, sjekk tilstanden selv''. I likhet med andre av samtidens radikale intellektuelle - som [[Ernest Hemingway]], [[Arthur Koestler]], [[Martin Andersen Nexø]] og [[Nordahl Grieg]] - dro også Lise Lindbæk til Spania med en klar sympati for den [[Den andre spanske republikken|republikanske]] siden da [[Den spanske borgerkrig|borgerkrigen]] brøt ut i 1936. Som frilandsskribent for ''[[Dagbladet]]'', ''[[Arbeiderbladet]]'' og flere andre skandinaviske aviser etablerte hun seg som Norgeshistoriens første kvinnelige krigskorrespondent.<ref>{{Kilde www |url=http://www.tiden.no/forfatterprofiler/lise-lindbaek |tittel=Tiden: Forfatterprofiler > Lise Lindbæk |besøksdato=2017-03-12 |arkiv-dato=2018-05-14 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20180514204542/http://www.tiden.no/forfatterprofiler/lise-lindbaek |url-status=yes }}</ref>

Lindbæk viste seg som en uredd journalist og tilbrakte mye tid ved fronten. Her opplevde hun ofte farlige situasjoner. I en reportasje i ''Dagbladet'' fra januar 1938 beskriver hun hvordan hun sammen med forfatter Nordahl Grieg ble nødt til å låne en tank for å unnslippe fiendens granatild.<ref>Dagbladet: ''Dagbladet låner en tank og rykker inn i Teruel'' - 5. januar 1938</ref> I perioden 1936–1937 fulgte Lindbæk [[Bataljon Thälmann]] i [[De internasjonale brigadene]]<ref>{{ Kilde bok| forfatter=Lindbæk, Lise| utgivelsesår=1938| tittel=Bataljon Thälmann| utgivelsessted=Oslo| forlag=Tiden Norsk Forlag| side=8-9| isbn=}}</ref> og skrev øyenvitneskildringer fra avgjørende militære begivenheter, såvel som fra de ideologiske og politiske spenningene internt i den republikanske fronten. I tillegg til den viktige jobben som krigskorrespondent fungerte hun som både sjelesørger og sykepleier for soldatene i De internasjonale brigadene.

Selv om Lindbæk aldri ble medlem av noe [[Kommunisme|kommunistisk]] parti, sympatiserte hun med kommunistene i Spania og var kritisk til den [[Trotskisme|trotskistisk]] orienterte [[POUM|POUM-militiaen]] som hun mente bidro til å splitte [[Fransisco Franco|Francos]] motstandere.<ref>{{ Kilde bok| forfatter=Moen, Jostein og Sæther, Rolf| utgivelsesår=2009| tittel=Tusen dager - Norge og den spanske borgerkrigen 1936-1939| utgivelsessted=Oslo| forlag=Gyldendal| side=149| isbn=978-82-05-39351-6}}</ref>

Lindbæk beskrev selv arbeidet sitt som et «forsøk på å skrive krigens historie midt under krigen.»<ref>{{ Kilde bok| forfatter=Lindbæk, Lise| utgivelsesår=1938| tittel=Bataljon Thälmann| utgivelsessted=Oslo| forlag=Tiden Norsk Forlag| side=1| isbn=}}</ref> I 1938 kom boken ''Bataljon Thälmann'' med Lindbæks skildringer av livet ved fronten ut. Også erindringsboken ''Spania og vi''<ref>{{ Kilde bok| forfatter=Lindbæk, Lise| utgivelsesår=1946| tittel=Spania og vi| utgivelsessted=Oslo| forlag=Dreyer| side=| isbn=}}</ref> og selvbiografien ''Brennende jord''<ref>{{ Kilde bok| forfatter=Lindbæk, Lise| utgivelsesår=1958| tittel=Brennende jord| utgivelsessted=Oslo| forlag=Tiden Norsk Forlag| side=| isbn=}}</ref> handler for en stor del om Lindbæks opplevelser i Spania.

===Konflikt med Dagbladet===
Til tross for at Lise Lindbæk oppnådde noe av en legendestatus i norsk pressemiljø ble hun aldri fast ansatt i ''[[Dagbladet]]'', avisen som hadde trykket flest av hennes reportasjer fra Spania. Hun var også sterkt kritisk til den linje ''Dagbladet'' la seg på i spørsmålet om det ville bli storkrig i Europa i 1938-1939. Forfatteren [[Johan Borgen]], som skrev fast i avisens spalter, gikk iherdig inn for det han i likhet med den britiske statsminister [[Neville Chamberlain]] mente ville bli «fred i vår tid».{{tr}} Lindbæk hadde tidlig begynt å stille kritiske spørsmål ved [[Hitler]] og hans politikk, noe som førte til at hennes reportasjer sto i sterk kontrast til ''Dagbladet''s linje.

===Under annen verdenskrig===
Da Franco gikk seirende ut av borgerkrigen i Spania fulgte Lindbæk flyktningene over til [[Frankrike]], og skrev om deres situasjon. Sommeren 1940 tok tyskerne [[Paris]], og det ble umulig for henne å komme seg hjem til det okkuperte Norge. Som kjent [[Antifascisme|antifascist]] måtte hun flykte, og endte i [[Casablanca]].<ref>{{ Kilde bok| forfatter=Lindbæk, Lise| utgivelsesår=1946| tittel=Spania og vi| utgivelsessted=Oslo| forlag=Dreyer| side=202| isbn=}}</ref> Etter et års tid der kom hun seg til [[USA]], der hun jobbet for ''[[Nordisk Tidende]]'' og underviste ved universitetet. Under [[annen verdenskrig]] engasjerte hun seg sterkt for krigsseilerne, og i 1943 ble hun den første som talte deres sak med boka ''Tusen norske skip''.<ref>{{ Kilde bok| forfatter=Lindbæk, Lise| utgivelsesår=1943| tittel=Tusen norske skip| utgivelsessted=Brooklyn, New York| forlag=Norwegian Shipping and Trade Mission| side=| isbn=}}</ref>

===Privatliv etter krigen===
Da Lindbæk vendte tilbake til Norge etter frigjøringen, hadde hun ikke truffet datteren på seks og et halvt år.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/trondelag/risikerte-livet-for-a-finne-sannhet-1.11084676|tittel=Risikerte livet for å finne sannhet|besøksdato=2022-06-02|dato=2013-07-01|fornavn=Juliet|etternavn=Landrø|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Forholdet med Max Hodann hadde tatt slutt i 1939, og Lindbæk hadde ikke noe lykkelig kjærlighetsliv etter krigen. Hun hadde også utviklet et alkoholproblem og hadde økonomiske vansker.<ref name=":0" />

I perioden 1945–1949 jobbet Lindbæk som journalist i [[De forente nasjoner|FN-tjeneste]]. I 1949 kom boken ''FN: inntrykk og opplevelser fra Lake Success og Paris''. Fra 1950 livnærte hun seg blant annet som oversetter.

Lindbæk døde i 1961 etter å ha kastet seg på sjøen ved havna i [[Kiel]].<ref name="NBL">[http://nbl.snl.no/Lise_Lindb%C3%A6k Lise Lindbæk] fra [[Norsk biografisk leksikon]]</ref> Hun er gravlagt i [[Roskilde]] i [[Danmark]].

==I kulturen==
I 2005 oppførte [[Nationaltheatret]] forestillingen ''Lise L'' om Lindbæks liv. Manusforfatter [[Liv Heløe]] fikk [[Ibsenprisen]] 2006 for stykket<ref>[http://forest.nationaltheatret.no/Productions/Details/882ad1aa-866a-4d4c-b5f3-207a55597a0f Nationaltheatrets forestillingsarkiv: LISE L. (29.08.2005)]</ref> Tre år senere ble stykket omarbeidet til hørespill for [[NRK P2]].<ref>[https://www.nrk.no/kultur/lise-l-1.6293902 NRK Kultur og underholdning: Lise L] 4. november 2008</ref>

== Bibliografi ==
'''Bøker'''
* 1935: ''Jødene vender hjem'', Aschehoug – sammen med [[Max Hodann]]
* 1937: ''En sesjon i Genève'', Grundt Tanum
* 1938: ''Bataljon Thälmann'', Tiden
* 1943: ''Tusen norske skip'', Norwegian Shipping and Trade Mission, Brooklyn, New York City – redaktør
* 1946: ''Spania og vi'', Dreyer
* 1949: ''F.N. : inntrykk og opplevelser fra Lake Success og Paris'', Gyldendal
* 1951: ''Alkoholisme kan helbredes : antabus og A.A. hjelper til'', Gyldendal
* 1951: ''Vi var i Sovjet'', Falken
* 1954: ''Ungarsk vår'', Falken
* 1958: ''Brennende jord'', Tiden

'''Oversettelser'''
* 1950: Benedetto Croce: ''Essays'', Cappelen
* 1951: Olaf Swenson: ''Som trader i Sibir'', Gyldendal
* 1954: Mario Soldati: ''Middag med kommandøren'', Gyldendal
* Jorge Amado: ''Strandens herrer'' (roman), Ny dag
* 1955: Odette Ferry: ''Prinsesse på vift'', Gyldendal
* 1955: Martha Martin: ''Kjære lille lys : en mors kamp i villmarken'', Gyldendal
* 1955: Philippe de Pirey: ''Kamerat i helvete'', Tiden
* 1956: Vicki Baum: ''Bli min'', Nasjonalforlaget
* 1958: Vicki Baum: ''Egoisten'', Nasjonalforlaget
* 1958: Sven Stolpe: ''Paris : en bok i farger om byenes by'', Tiden
* 1961: Martha Martin: ''Mer enn livet'', Nasjonalforlaget

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* ''Krigens penn'' av [[Sigrun Slapgard]], [[Gyldendal (Norge)|Gyldendal]] (2002) ISBN 978-82-053-1597-6

==Eksterne lenker==
* [http://nkpmn.org/Historiesidene/mellomkrigstida/LiseLindbaekNordahlSpania.html Nordahl Grieg i Spania : Noen personlige minner] - Minneord om Nordahl Grieg hos NKP Midt-Norge

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Lindbæk, Lise}}
[[Kategori:Journalister i Dagbladet]]
[[Kategori:Nordmenn fra den spanske borgerkrig]]
[[Kategori:Norske journalister under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Personer fra København]]
[[Kategori:Medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening]]

Lise Lindbæk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.5