Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-13T05:33:58Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. mai 2026 kl. 05:33
(Ingen forskjell)

nb>Wkee4ager: +kat

2026-02-14T14:58:29Z

+kat

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Tilia_cordata_-_Köhler–s_Medizinal-Pflanzen-139.jpg
| bildetekst=
| norsknavn= lind<ref name="adb_taxon_102750" /> (småbladlind)
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Philip Miller|Mill.]]
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[kattostordenen]]
| familia = [[kattostfamilien]]
| subfamilia=[[Tilioideae]]
| genus = [[Lindeslekten|lind]]
| rødlistestatusno = {{Rødliste|NT|no}} [[Artsdatabanken]] (2021)<ref name="adb rano" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=edelløvskog
| kart=Tilia cordata range.svg
| karttekst={{Colorbox|#70A800}} – naturlig utbredelse <big>'''✖'''</big> – isolert populasjon <big>▲</big> – naturalisert}}
[[Fil:Bombus hypnorum - Tilia cordata - Keila.jpg|miniatyr]]
[[Fil:20130617Tilia cordata4.jpg|miniatyr|Bladstilken er snau, og undersiden av bladet har rustbrune hårdusker.]]
[[Fil:Tilia cordata MHNT.BOT.2004.0.780.jpg|thumb|Frukt med støtteblad]]

'''Lind''' (''Tilia cordata'') er et [[løvtre]] i [[lindeslekten]], innenfor [[kattostfamilien]]. Sammen med arten [[storlind]] ''(Tilia platyphyllos)'' kan den danne den dyrkede hybriden [[parklind]] (''Tilia × europaea'', eller ''Tilia cordata × platyphyllos'').

== Utseende ==
Lind er et stort [[løv]]fellende tre med en bred, kjegleformet vekstform. Stammen er kort og tykk, og den deler seg hurtig i et antall konkurrerende toppskudd. [[Bark]]en er først gul (med rød lysside) og glatt. Senere blir den mer ru og grå, og til slutt grå og oppsprukket i furer. Årsskuddene er snaue og rødbrune med lyse [[korkpore]]r. Knoppene er spredte, eggformede, store, røde og hårløse med to knoppskjell. Bladene er runde til skjevt hjerteformede med fint takket rand og kort spiss. Oversiden er mørkegrønn, mens undersiden er blågrønn med rustfargete hårdusker i nervevinklene. Bladstilken er snau. Høstfargen er gul, men ganske kortvarig. Treet blomstrer lang tid etter løvsprett i juli. Blomstene sitter 4–15 sammen i en skrått opprett [[Blomsterstand|kvast]] som har et 6 cm langt [[Høyblad|støtteblad]] ved basis. Fruktene er vingede [[nøtt]]er. Rotnettet er oppbygget med en kraftig, loddrett [[pælerot]], et hjerteformet system av hovedrøtter, og et tett forgrenet nett av overfladiske finrøtter.

== Utbredelse og habitat ==
Linda fins i [[edelløvskog]] i nesten hele [[Europa]], men er totalt fraværende på [[Irland (øy)|Irland]] og [[Island]]. Den vokser heller ikke i de nordlige deler av [[Skandinavia]], [[Hellas]] eller i deler av [[Spania]] og [[Italia]]. Linda vokser òg i [[Kaukasus]] og [[Iran|Nord-Iran]]. I [[Norge]] er lind vanlig langs [[Skagerrak]]kysten, samt langs [[kyst]]- og [[fjord]]strøk nord til [[Norddal]] og [[Stranda]]. Verdens nordligste forekomst av lind er i [[Brønnøy]].<ref>http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner-fra-DirNat/DN-rapporter/Handlingsplan-for-kalklindeskog/ {{Wayback|url=http://www.miljodirektoratet.no/no/Publikasjoner/Publikasjoner-fra-DirNat/DN-rapporter/Handlingsplan-for-kalklindeskog/ |date=20140117103156 }} (s. 12)</ref>

Lind var [[kommuneblomst]] i [[Granvin]] i indre [[Hardanger]], der den danner nesten rene skogbestand mange steder. Flere av disse er vernet som edelløvskogsreservater. På kommunevåpenet til [[Farsund]] er det avbildet fire lindetrær.

== Bruk ==
Linda er et vanlig prydtre i hele Europa, særlig utplantet i [[allé]]er på 1600- og 1700-tallet. Et kjent eksempel er [[Unter den Linden]] i [[Berlin]].

Lind er også meget godt egnet til [[treskjæring]], om en ønsker tre som er lett å skjære i, og ikke setter krav til slitestyrke.

Lindetreets viktigste ressurs i tidligere tider var [[bast (botanikk)|bast]]en som er velegnet til bastetau. Små lindetrær ble felt og bløtlagt i [[vann]]; etter en stund kunne bark, tre og bast skilles fra hverandre. Basten ble deretter tvunnet til tau. Lindetre trekker til seg lite vann, slik at man slipper å [[tjære]]bre tau av lind.

Lind kan også ha vært brukt til å lage skjold av, for i vers 333 i ''[[Skaldskaparmål]]'' brukes lind som [[kjenning]] for «skjold»:
:''Frá ek við holm at heyja''
:''hildingar fram gingu,''
:''lind varð græn, inn grána''
:''geirþing, í tvau springa.''<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Sk%C3%A1ldskaparm%C3%A1l ''Skaldskaparmål'', vers 333]</ref>
Omtrentlig oversatt: Jeg oppdaget at hildingene holdt [[spyd]]-[[tingsted|ting]]; de brede skjoldene, grønne lindetrær, brast.

Lindetre er svært stabilt, det påvirkes lite av [[luftfuktighet]], og egnet seg derfor godt til fremstilling av [[protese]]r, som f.eks. trebein. Veden fra lindetre ble også brukt til å lage [[trekull]] som kunstnere tegnet med. Trekullet ble også brukt til fremstilling av [[krutt]].<ref>[https://skoven-i-skolen.dk/en/node/34407 Lind, ''Tilia cordata'']</ref>

På [[polsk]] og tsjekkisk heter lind ''lipa'', og i Polen heter juli måned ''Lipiec'' (= lindetresmåneden). Lindetrærne var for polakkene [[Gud]]s tjenere. [[bier|Bie]]ne svermet rundt dem, og slik sørget trærne for [[honning]] til [[mjød]]en, og bivoks til lysene under [[gudstjeneste]]ne. Lind er tsjekkernes nasjonaltre og er å finne i [[våpenskjold]]et til landets president.<ref>Diane Ackerman: ''Huset under den forrykte stjerne'' (s. 19), forlaget Aschehoug, Oslo 2008, ISBN 978-82-03-21118-8</ref> I [[Russland]] fremstilte man tidligere en drikk kalt ''lipec'' av honning fra lindetreet.<ref>http://www.musaios.com/ash.htm</ref> De russiske [[matrjosjka]]dukkene lages av feilfrie stykker av lind.<ref>{{Kilde www|url=http://www.babushka.dk/om-babushka/|tittel=Om Babushka|besøksdato=2019-01-16|verk=www.babushka.dk}}</ref><ref>''[[Discovery Channel]]'': «How it's made», sesong 29, episode 07.</ref>

I forbindelse med [[naturmedisin]]sk bruk av produkter fra lind advares det mot overdrivelser, fordi dette kan forårsake skader på hjertet.<ref>{{kilde bok|tittel = The oxford book of health foods |etternavn = Vaughan |fornavn = John Griffith |utgivelsesår = 2003| url = https://archive.org/details/oxfordbookofheal0000vaug/ |side = 99 |språk = engelsk |sitat = Excessive use of [''Tilia'' species] should generally be avoided … because there is a possibility that it may cause cardiac damage.}}</ref>

== Diverse ==
[[Carl von Linné]]s slektsnavn er inspirert av det store lindetreet som stod på hans familiegård.

Norges lengste lindeallé er 1 600 meter lang og finnes på [[Hoel gård]] i Ringsaker kommune.<ref>[http://kulturarv.no/kulturminne/hoel-gard «Hoel gård»], Norsk kulturarv</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="adb_taxon_102750">{{Kilde www
|url = https://www.artsdatabanken.no/Taxon/_/102750
|tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
|besøksdato = 2022-02-25
|utgiver = Artsdatabanken
|dato = 2022-02-25
}}</ref>
<ref name="adb rano">{{Kilde www
| url = https://artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/24614
| tittel = Karplanter. Vurdering av lind ''Tilia cordata'' som NT for Norge
| besøksdato = 2023-03-30
| forfattere = Solstad H, Elven R, Arnesen G, Eidesen PB, Gaarder G, Hegre H, Høitomt T, Mjelde M og Pedersen O
| dato = 2021-11-24
| verk = Norsk rødliste for arter 2021
| utgiver = Artsdatabanken
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
* [http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/tili_cor.htm Urtekildens planteleksikon]
* [https://web.archive.org/web/20120313040232/http://www.treveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=92&Data_ID_Channel=2 Les om lind på Treveven]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Arter formelt beskrevet i 1768]]
[[Kategori:Danmarks flora]]
[[Kategori:Fibervekster]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Norges flora]]
[[Kategori:Norske trær]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Philip Miller]]
[[Kategori:Tilioideae]]

Lind - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Wkee4ager: +kat