Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-24T19:35:43Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 24. mar. 2026 kl. 19:35
(Ingen forskjell)

nb>12u: Korrigerte feilaktig bruk av bindestrek

2025-12-07T03:55:45Z

Korrigerte feilaktig bruk av bindestrek

Ny side

{{Refforbedre|dato=2017-12}}
{{Infoboks jernbanelinje
| navn = Lilleakerbanen
| bilde = Lilleaker tram winter.jpg
| bildetekst = Lilleaker holdeplass
| type = Forstadsbane<br />tilknyttet [[Trikken i Oslo|trikkenettet]]
| system = Luftledning
| status = I drift
| start = [[Skøyen holdeplass]]
| slutt = [[Øraker holdeplass]]
| stasjoner =
| åpnet = 9. mai 1919
| nedlagt =
| eier = [[Sporveien|Sporveien AS]]
| operatører = [[Sporveien Trikken]]
| type trafikk = Persontrafikk
| kjørestrøm = 750 V DC
| sporvidde = [[Normalspor]]
| lok =
| lengde =
| lengde dobbeltspor =
| krysningsspor =
| broer =
| tunneler =
| planoverganger = 12
}}
{{Lilleakerbanen}}
[[fil:Oslo-oslo-sporveier-sl-9-751727.jpg|thumb|Oslo Sporveier "B-vogn" (Tw 196). «Gullfisk», var en vogntype som trafikkerte Lilleakerbanen 1939–1985. Her på Lilleaker holdeplass i 1975.]]
[[File:Lilleakerbanen crossing Bestumskolevei at Bestumveien - 2014-07-14 - jpfagerback 6151.JPG|thumb|Lilleakerbanen krysser Bestum skolevei på strekningen hvor den går parallelt med Bestumveien]]
'''Lilleakerbanen''' er en [[Trikken i Oslo|trikkelinje]] som strekker seg fra [[Skøyen]] i [[Oslo|Oslo vest]] til Øraker.

Opprinnelig het strekningen mellom Skøyen og Haslum Bærumsbanen, den ble senere forlenget til Kolsås. Da forbindelsen Sørbyhaugen–Jar ble åpnet i 1942, ble banenavnene endret til hhv. Lilleakerbanen: Skøyen–Lysakerelva og Kolsåsbanen: Sørbyhaugen–Kolsås.

Sporvidden er [[normalspor|1435 mm]] og det benyttes vignoleskinner vest for sløyfa på Skøyen. Sporkryssene er bygd opp slik at sporvogner med smale [[hjulbandasje]]r kan trafikkere banen til og med overkjøringssporet på [[Øraker]]. Kjørestrømmen er 750 volt likestrøm, hentet fra kontaktledning over sporet.

I dag trafikkeres Lilleakerbanen med sporvogner av type [[SL95]], såkalte «italienere» bygd av Ansaldo/Firema i Italia, og type [[SL79]], såkalte «leddvogner» bygd av Düwag i Düsseldorf og Strømmens Værksted. På Kolsåsbanns strekning vest for Øraker er det bare tillatt med SL95 utrustet med T-banens sikkerhetssystem ATP.

Per januar 2023 ble Lilleakerbanen betjent av linje 13, som gikk mellom [[Ljabru holdeplass|Ljabru]] og [[Bekkestua stasjon|Bekkestua]]. I forbindelse med innføringen av trikker av type [[SL-18]] blir strekningen vest for [[Lilleaker holdeplass|Lilleaker]] ikke betjent på grunn av signalfeil, slik at Lilleaker har blitt endeholdeplass.<ref>{{Kilde www
|url = https://www.mynewsdesk.com/no/ruter/pressreleases/signalfeil-gjoer-lilleaker-til-siste-stoppested-for-linje-13-3318138
|tittel = Signalfeil gjør Lilleaker til siste stoppested for linje 13
|besøksdato = 2025-09-02
|utgiver = [[Ruter]] pressemelding
|dato = 2024-04-22
}}</ref>

== Historikk ==

=== Forhistorie og tidlig start ===
[[Kristiania Elektriske Sporvei]] («blåtrikken») søkte første gang om konsesjon på en bane fra Skøyen til Lilleaker i 1907. Saken ble utsatt fordi det ikke var enighet rundt linjevalget. Ny søknad ble sendt høsten 1913, og konsesjonen ble gitt i juli 1915. Anleggsarbeidet kom i gang sommeren 1916. Siden dette var midt i verdenskrigen, ble det utfordrende å få tak i skinner. Man tok derfor i bruk brukte skinner fra [[Bergensbanen]], siden denne banen fikk nye og tyngre skinner. Banen var i drift den 8. mai 1919 og var da litt over 3 kilometer lang. Den gikk over gården Hoff, videre over Abediengen, forbi Ullern kirke, langs Bestumveien til Vækerøveien, og over Lilleaker til Ørakerbråten.<ref>{{Kilde bok|tittel=Sporveier i Oslo gjennom 100 år|etternavn=Fasting|fornavn=Kåre|utgiver=A/S Oslo sporveier: I kommisjon hos Grøndahl|år=1975|isbn=8250401166|utgivelsessted=|side=78|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> På enden her ble det bygget ei sporsløyfe, omformerstasjon, kontorbygg som fungerte som administrasjon i tillegg til hovedstasjon med trafikkleder.<ref>{{Kilde bok|tittel=A/S Kristiania elektriske sporvei|etternavn=Strandholt|fornavn=Thorleif|utgiver=Sporvejshistorisk Selskab|år=1990|isbn=8787589311|utgivelsessted=|side=8|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> I begynnelsen ble banen trafikkert med toakslede sporvogner som ble modernisert ved banens åpning. Etter bare få år fikk man sine egne, nybyggede boggivogner som senere ble kalt A-vogner.

=== Sammenslåing ===
Konsesjonen til [[Kristiania Elektriske Sporvei]] gikk ut i 1924.<ref>{{Kilde bok|tittel=Sporveier i Oslo gjennom 100 år|etternavn=Fasting|fornavn=Kåre|utgiver=A/S Oslo sporveier: I kommisjon hos Grøndahl|år=1975|isbn=8250401166|utgivelsessted=|side=91|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> Oslo kommune benyttet da sin innløsningsrett på sporveisselskapene Kristiania Elektriske Sporvei (Blåtrikken) og [[Kristiania Sporveisselskab]] ([[Grønntrikken]], hvis konsesjon også hadde utløpt) og dannet AS Kristiania Sporveier. Året etter skiftet selskapet navn til [[AS Oslo Sporveier]]. Bærumsbanen ble imidlertid holdt utenfor fusjonen i første omgang. I 1935 overtok imidlertid Oslo kommune aksjemajoriteten, og selskapet ble hetende AS Bærumsbanen.<ref name=":0">{{Kilde bok|tittel=Trikker og forstadsbaner i Oslo|etternavn=Aspenberg|fornavn=Nils Carl|utgiver=Baneforlaget|år=1994|isbn=8291448035|utgivelsessted=|side=18|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> AS Oslo Sporveier overtok aksjemajoriteten i 1944, og slik fortsatte det fram til 1971, da selskapet ble oppløst.<ref name=":0" />

==== Forlengelser og avkortinger ====
Mens Lilleakerbanen fortsatt ble trafikkert av Kristiania Elektriske Sporvei, ble banen forlenget inn i Bærum i to etapper i 1924. Først til [[Bekkestua]], deretter til [[Avløs stasjon]], hvor det ble bygd vognhall og verksted. I [[1930]] ble banen forlenget som enkeltsporet bane til [[Kolsås stasjon]],<ref>{{Kilde bok|tittel=Oslo-trikken|etternavn=Fristad|fornavn=Hans Andreas|utgiver=Gyldendal|år=1987|isbn=8205173583|utgivelsessted=Oslo|side=90|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref> og dobbeltsporet mellom Avløs og Valler kom i løpet av 30-tallet. Fra 1937 ble Østensjøbanen drevet av AS Bærumsbanen, slik at trafikken gikk fra Oppsal til Kolsås.<ref name=":0" /> I 1938 ble det foreslått at Kolsåsbanen skulle kobles sammen med Holmenkollbanens linjer, og det ble påbegynt bygging mellom Jar og Sørbyhaugen. På grunn av krigen og komplisert og vanskelig terreng var ikke dette klart før i 1942. Det ble skaffet åtte nye undergrunnsbanevogner, og Bærumsbanen ble kortet ned slik at trikken snudde på Jar.<ref name=":0" />

Dobbeltsporet mellom Valler og Kolsås stod ferdig i 1941.

==== Arbeid på Kolsåsbanen 2009–2014 ====
Den [[16. februar]] 2009 ble strekningen Lilleaker–Bekkestua stengt for en periode på 2 år på grunn av ombygging av [[Kolsåsbanen]].<ref>[https://archive.today/20120524232904/http://www.trikken.no/asp/Hoved.asp?SideId=2&Nyid=7&tilbudsId=108 – Trikken] Trikken snur på Lilleaker fra 16. februar (Besøkt 31. januar 2009)</ref> [[1. desember]] [[2010]] ble strekningen mellom Lilleaker og Jar åpnet igjen. 19. januar 2014 ble strekningen mellom Jar og Bekkestua gjenåpnet. Dermed fikk banen parallell drift med t-banenettet mellom Jar og Bekkestua.

{|
|-
|{{Veibilde|Lilleaker Line stops here.jpg|Fra oppgraderingen mellom Lilleaker og Jar}}
{{Veibilde|Oslo tram jar.JPG|Trikken hadde vendesløyfe ved gamle Jar stasjon}}
{{Veibilde|Lilleaker station.jpg|Lilleaker holdeplass}}
{{Veibilde|Furulund station.jpg|Furulund holdeplass}}
{{Veibilde|Ullern station.jpg|Ullern holdeplass}}
|}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Oslotrikken}}
{{Portal|Oslo}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Jernbanestrekninger i Akershus]]
[[Kategori:Oslotrikkens linjer]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Akershus]]
[[Kategori:Bydel Ullern]]
[[Kategori:1919 i Norge]]
[[Kategori:Jernbanestrekninger åpnet i 1919]]

Lilleakerbanen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>12u: Korrigerte feilaktig bruk av bindestrek