Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:33:38Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:33
(Ingen forskjell)

nb>Geanixx: Litt språkfiks og andre småting. Byttet ut kildeløs-mal med refforbedre.

2026-02-06T18:25:14Z

Litt språkfiks og andre småting. Byttet ut kildeløs-mal med refforbedre.

Ny side

{{refforbedre|dato=2026-02}}
'''Likviditet''' er en [[Virksomhet|virksomhets]] evne til å omgjøre [[eiendeler]] til [[Betalingsmiddel|betalingsmidler]], møte sine betalingsforpliktelser ved forfall og oppfylle investorenes forventninger til [[avkastning]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Litteratur Eklund og Knutsen. Regnskapsanalyse: aktiv bruk av regnskapet. Universitetsforlaget. Plenborg og Kinserdal: Financial statement analysis : valuation, credit analysis, performance evaluation. Fagbokforlaget.}}</ref>

Uavhengig av gjeldssituasjon må virksomheten få tilstrekkelig betalt for varer og inndrive [[kundefordringer]] for å tjene penger. Betalingsmidlene må minimum være tilstrekkelig til å betale løpende betalingsforpliktelser. For å opprettholde og utvide virksomheten må likviditeten finansiere nyinvesteringer og sikre eierne avkastning, slik at eventuelt nye investeringer ikke går til betaling av gamle betalingsforpliktelser.

== Likviditetsgrad 1, 2 og 3 ==
'''Likviditetsgrad''' er et [[Økonomi|økonomisk]] nøkkeltall for evnen til å kunne betale løpende utgifter som varekjøp, lønn, renter og avdrag ved forfall. At virksomheten er likvid betyr altså at man kan dekke forventede og uforutsatte utgifter etterhvert som de forfaller.

Ved regnskapsanalyse benyttes det som regel 3 måter å beregne likviditetsgraden på;

'''Likviditetsgrad 1:'''
Likviditetsgrad 1 forteller noe om forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Med andre ord måler det bedriftens evne til å dekke sine betalingsforpliktelser etter hvert som disse forfaller.

<math>\mathrm{Likviditetsgrad} \; \mathrm{1}=\frac{\mathrm{Omlopsmidler}}{\mathrm{Kortsiktig} \; \mathrm{gjeld}}</math><br />

Omløpsmidler inkluderer varelager, fordringer, investeringer og kontantbeholdning. Tjenesteytende næringer som ikke har varelager vil ha identisk likviditetsgrad 1 og 2.

'''Likviditetsgrad 2:'''
Likviditetsgrad 2 måler, som likviditetsgrad 1 forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Forskjellen her er at varelageret, som regnes som de minst likvide omløpsmidlene, er trukket fra.

<math>\mathrm{Likviditetsgrad} \; \mathrm{2}=\frac{\mathrm{(Omlopsmidler} \;- \mathrm{Varelager)}}{\mathrm{Kortsiktig} \; \mathrm{gjeld}}</math><br />

'''Likviditetsgrad 3:'''
Likviditetsgrad 3 måler forholdet mellom betalingsmidler og kortsiktig gjeld. De mest likvide omløpsmidlene er bankinnskudd og kontanter.

<math>\mathrm{Likviditetsgrad} \; \mathrm{3}=\frac{\mathrm{(Bankinnskudd} \;+ \mathrm{Kontanter)}}{\mathrm{Kortsiktig} \; \mathrm{gjeld}}</math> <br />

En svakhet ved likviditetsgrad 1 og 2 er at de ikke reflekterer bindingstid og omløpshastighet for de ulike eiendels- og gjeldspostene. Det kan derfor forekomme at et foretak har lav likviditetsgrad 1 og 2, samtidig som den faktiske likviditeten er god fordi varelager og kundefordringer hurtig konverteres til betalingsmidler. Det er også betydelige bransjeforskjeller når det gjelder hvor stort varelager en har, hvor fort varer blir vanskelige å selge og i hvilken grad virksomheter selger på kreditt. Det er derfor vanskelig å fastsette generelle mål for ønskelig likviditetsgrad. Når likviditetsgrad 3 beveger seg mot 1, nærmer imidlertid virksomheten seg å kunne betale sin kortsiktige gjeld ved forfall, bare ved hjelp av sine betalingsmidler. Likviditetsgrad 1 og 2 bør videre holde seg stabil eller nærme seg likviditetsgrad 3 dersom virksomheten opprettholder eller forbedrer sin evne til å inndrive kundefordringer og få solgt varer på lager. Mange foretak som får betalingsproblemer, får redusert likviditetsgrad 3 og økt forskjell mellom likviditetsgrad 1 og 2 på den ene siden og likviditetsgrad 3 på den andre over tid.

== Arbeidskapital ==
Et annet mål på virksomhetens likviditet er arbeidskapitalen. [[Arbeidskapital]] er et mål på virksomhetens likviditet og angir differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Nøkkeltallet uttrykker virksomhetens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser, målt i kroner. [[Arbeidskapital|Arbeidskapitalen]] er nært beslektet med likviditetsgrad 1, men i motsetning til denne, som uttrykkes som et forholdstall, viser [[Arbeidskapital|arbeidskapitalen]] den likviditetsmessige stillingen i absolutte tall. Formelen for virksomhetens [[arbeidskapital]] er:

<math>\mathrm{Arbeidskapital}={\mathrm{Omlopsmidler}-\mathrm{Kortsiktig} \; \mathrm{gjeld}}</math>

Positiv [[arbeidskapital]] innebærer at deler av [[omløpsmidlene]] er finansiert med langsiktig kapital, i form av langsiktig gjeld eller egenkapital. Negativ [[arbeidskapital]] betyr at deler av [[Anleggsmiddel|anleggsmidlene]] er finansiert med kortsiktig gjeld, noe som kan indikere svak likviditet. Som mål på likviditet har arbeidskapitalen den samme svakhet som likviditetsgradene, i det en ikke skiller mellom betalingsmidler som umiddelbart kan benyttes til å betale kortsiktige forpliktelser og varer og kundefordringer som i varierende grad og hastighet omsettes til betalingsmidler.

== Se også ==
* [[Arbeidskapital]]
* [[Totalkapitalrentabilitet]]
* [[Egenkapitalrentabilitet]]
* [[Gjennomsnittlig gjeldsrente]]

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Eklund og Knutsen. ''Regnskapsanalyse: aktiv bruk av regnskapet''. Universitetsforlaget.
* Plenborg og Kinserdal: ''Financial statement analysis : valuation, credit analysis, performance evaluation''. Fagbokforlaget.

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bedriftsøkonomiske nøkkeltall]]

Likviditet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Geanixx: Litt språkfiks og andre småting. Byttet ut kildeløs-mal med refforbedre.