Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T03:16:32Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 03:16
(Ingen forskjell)

nb>EdoAug: omdøper kat. using AWB

2024-12-01T22:51:57Z

omdøper kat. using AWB

Ny side

{{andrebetydninger}}

[[Fil:Alexander inspects the corpse of Darius.jpg|thumb|[[Aleksander den store]] inspiserer liket til [[Dareios III av Persia|Dareios]]]]
[[File:13-11-12-rechtsmedizin-berlin-charite-by-RalfR-20.jpg|thumb|Et lik som oppbevares på et [[likhus]].]]
'''Lik''' eller '''[[kadaver]]''' er en [[død]] kropp. Lik brukes stort sett for å beskrive døde [[menneske]]r, mens kadaver (eller '''åtsel''') som regel omhandler døde [[dyr]]. Undersøkelse av døde menneskekropper kalles for [[obduksjon]], mens det på dyr foretas en [[nekropsi]].<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=lik|url=http://sml.snl.no/lik|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2017-01-03|besøksdato=2019-07-28|språk=no|fornavn=Borghild|etternavn=Roald}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=obduksjon|url=http://sml.snl.no/obduksjon|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2019-06-14|besøksdato=2019-07-28|språk=no|fornavn=Torleiv Ole|etternavn=Rognum}}</ref>

== Forråtnelsesprosessen ==
Lik går gjennom en gradvis [[Celleånding|nedbrytning]] med mindre de blir [[Balsamering|balsamert]] eller kommer i spesielle forhold hvor det er enten for kaldt, varmt, tørt eller mangel på [[oksygen]].<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde www|url=https://illvit.no/mennesket/kroppen/hva-skjer-med-kroppen-etter-begravelsen|tittel=Hva skjer med kroppen etter begravelsen?|besøksdato=2019-07-28|språk=nb|verk=illvit.no}}</ref>

=== Dødsflekker ===
De første tegnene på forråtninger er likflekker. De begynner å utvikle en halv time til et par timer etter at døden har inntruffet og er rødfiolette flekker som vises på huden. Grunnen til at de oppstår er fordi at hjertet slutter å pumpe blodet rundt i kroppen og tyngdekraften bidrar til at blodet samler seg i de lavestliggende samleårene. Ved det samme er det mulig å presse dem vekk, men etter 10-14 timer er de fiksert. Innen denne tidsperioden vil dødsflekkene kunne flytte på seg hvis liket snus og derfor kan en finne ut av hvor mye et lik har blitt flyttet på etter at døden har inntruffet.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=dødsflekker|url=http://sml.snl.no/d%C3%B8dsflekker|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2019-06-12|besøksdato=2019-07-28|språk=no|fornavn=Torleiv Ole|etternavn=Rognum}}</ref>

=== Dødsstivhet ===
[[Dødsstivhet]], også kjent som rigor mortis, er når musklene blir stive og harde. Det skyldes en kjemisk endring i muskelfibrene. Vanligvis begynner dødsstivheten to til fem timer etter døden og blir fullt utviklet åtte til tolv timer etter døden. Den varer normaltsett i et til tre døgn. Dødsstivheten gjør det vanskeligere å bevege på lik, derfor velger begravelsesagenter å arbeide med liket før stivheten begynner eller til etter den er over. Noen gir også massasje til liket for å gjøre det mindre stivt.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=dødsstivhet|url=http://sml.snl.no/d%C3%B8dsstivhet|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2019-06-12|besøksdato=2019-07-28|språk=no|fornavn=Torleiv Ole|etternavn=Rognum}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=What really happens when you die? Meet the people who handle us after death|url=https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2008/feb/16/healthandwellbeing.weekend2|avis=The Guardian|dato=2008-02-16|besøksdato=2019-07-28|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Rebecca|etternavn=Atkinson|fornavn2=Sarah|etternavn2=Tavner}}</ref>

=== Foråtnelse ===
Hvor raskt et lik råtner vekk varierer på forholdene som temperatur, fuktighet og hvor dypt liket er begravd. Foråtnelsen kommer raskere i fuktige og varme omgivelser. Likets hudfarge vil endre seg til en flekkvis grønnlig eller blågrå farge, de øverste hudlagene vil løsne og liket svulmes opp på grunn av gassdannelser. I tillegg vil likets lukt endre seg. Forråtnelsebakterier forekommer overalt i naturen, og mange arter lever normalt i både menneskers og dyrs tarmer. Etter rundt to til tre uker i graven har liket mistet mesteparten av [[Innvoller|innvollene]] og musklene sine siden bakterier, fluer og larver spiser av kroppen, samtidig som vannet fordamper. Vanligvis består kroppen av 80 prosent vann. Etter rundt tre måneder gjenstår bare skjelettet igjen.<ref name=":0" /><ref name=":1" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=forråtnelse|url=http://sml.snl.no/forr%C3%A5tnelse|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2019-06-13|besøksdato=2019-07-28|språk=no|fornavn=Bjørnar|etternavn=Olaisen}}</ref> Insektene kan bare spise på lik hvis det er begravt langt nok oppe slik at de har tilgang på oksygen. Lik som har blitt begravd lengre under bakken blir ofte spist opp av [[bakterier]] og syrer fra kroppen i stedet. Tilslutt blir kroppen til jord og kan romme nesten opp til to dl.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/viten/den-morbide-sanninga-om-doden-1.11414222|tittel=Den morbide sanninga om døden|besøksdato=2019-07-28|dato=2014-01-23|fornavn=Unni|etternavn=Eikeseth|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Balsamering ==
''Se hovedartiklene [[balsamering]] og [[mumie]].''

[[Balsamering]] eller mummifisering var en måte å forhindre foråtnelser på. Det kan være flere grunner til at mennesker ønsket å stoppe foråtningsprosessen som for eksempel at de trodde at å bevare kroppen var nødvendig for å kunne bruke den i et neste liv, for å transportere likene over lange distanser, kunne brukes av [[Obduksjon|medisinstudenter]] og for at det skulle kunne utstilles.<ref>{{Kilde www|url=https://connectingdirectors.com/54261-lincoln-embalming|tittel=Abraham Lincoln: The President Who Made Embalming Great Again|besøksdato=2019-07-28|dato=2019-05-14|språk=en-US|verk=Connecting Directors}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/buskerud/xl/vil-ha-flere-dode-kropper-til-undervisning-og-forskning-1.13880142|tittel=Vil ha flere døde kropper til undervisning og forskning|besøksdato=2019-07-28|dato=2018-07-13|fornavn=Kate|etternavn=Barth-Nilsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref name=":2">{{Kilde www|url=https://historienet.no/sivilisasjoner/egyptere/faraoer-revolusjonerte-pyramidene-i-jakten-pa-evig-liv|tittel=Faraoer revolusjonerte pyramidene i jakten på evig liv|besøksdato=2019-07-28|dato=2017-09-14|språk=nb|verk=Historie no}}</ref>

Egypterne er kjent for å mummifisere [[farao]]er og andre kongelige. De ønsket å bevare kroppen til et neste liv.<ref name=":2" /> Balsameringsprosessen innebar å fjerne indre [[organ]]er, bade kroppen i [[natron]]ssalt for å tørke den, smøre den inn i oljer og å pakke den inn i bandasjer av [[lin]].<ref>{{Kilde www|url=https://historienet.no/sivilisasjoner/egyptere/slik-laget-egypterne-mumiene|tittel=Slik laget egypterne mumiene|besøksdato=2019-07-28|dato=2019-04-26|språk=nb|verk=Historie no}}</ref>

==Se også==
* [[Begravelse]]
* [[Obduksjon]]
* [[Likhus]]
* [[Moselik]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
{{wiktionary}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Død]]
[[Kategori:Begravelser]]

Lik - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>EdoAug: omdøper kat. using AWB