https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Lerkendal_hagekoloniLerkendal hagekoloni - Sideversjonshistorikk2026-05-27T03:07:35ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Lerkendal_hagekoloni&diff=212955&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-05-26T09:35:30Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 09:35</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-212954:rev-212955 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Lerkendal_hagekoloni&diff=212954&oldid=prevnb>Beagle84: Lenke, kat.2025-07-27T07:25:15Z<p>Lenke, kat.</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Lerkendal hagekoloni.jpg|thumb|Hagekolonien sett fra sør, juli 1958. Gløshaugen i bakgrunnen. Helt t.v. stabburet på Lerchendal gård {{Byline| Klaus Forbregd/[[NTNU Universitetsbiblioteket|NTNU UB]]}}]][[Fil:Lerkendal hagekoloni development plan.jpg|thumb|Kart over hagekolonien fra 1929, med alle 179 parseller inntegnet]][[Fil:Trondelagsutstillingen Lerkendal hagekoloni.jpg|thumb|Fra hagekoloniens område på [[Trøndelagsutstillingen 1930]]{{Byline|Tr.heim kommune}}]]<br />
'''Lerkendal hagekoloni''' var et område med kolonihager sør for [[Gløshaugen]] i [[Trondheim]]. [[Kolonihage|Hagekolonien]] eksisterte i perioden 1918–1959.<br />
Det var bygartner [[Elisæus Trygstad]] som tok initiativ til anlegget i 1916. Han skrev først en artikkel i byens aviser der han fremholdt behovet for slike hager i en by med stadig flere små boliger uten tilgang til egen hage med mulighet for dyrking av grønnsaker og bær til eget forbruk. Han skrev deretter til [[Magistrat|magistratens]] leder, borgermester [[Hans Bauck]], og sendte med et planforslag for anlegg av 52 hager på kommunens eiendom [[Lerchendal gård]]. Trygstad foreslo samtidig at det burde bevilges 5000 kroner til opparbeidelse av [[Parsell|parsellene]]. Magistraten anbefalte forslaget og Formannskapet vedtok planen og bevilget beløpet høsten 1917. Opparbeidelsen av området startet straks og ble ferdig samme høst. De første 52 parsellene ble fordelt ved loddtrekning i april 1918.<ref name="”Adressa”">''Adresseavisen'', 14.04.1943</ref><br />
<br />
Senere ble det foretatt flere utvidelser: <br />
* 1919: 74 nye hager<br />
* 1922: 34 nye hager<br />
* 1927: bevilgning til opparbeidelse av et jordstykke ved siden av det opprinnelige anlegget. Her ble det plass til 19 nye hager, så det nå i alt var 179 parseller i hagekolonien. <br />
<br />
Samarbeidet i hagekolonien var godt. Hageeierne<ref>Kommunen eide fortsatt grunnen, så begrepet «hageeierne» gjelder bare selve plantene, produktene – og de små hyttene, for de parsellene som var bebygget</ref> samarbeidet om vanning og andre fellestiltak. Blant annet bestemte de seg etter en tid for å få reist et forsamlingshus for hagekolonien. Dette klarte de – og i august 1933 kunne huset innvies.<br />
<br />
Hagekolonien hadde selv konkurranser innen området og deltok i konkurranser og utstillinger både i Oslo (1927 og 1938), Stavanger (1925) og Trondheim ([[Trøndelagsutstillingen 1930]]). På Trøndelagsutstillingen hadde de en egen mønsterhage og deltok i utstillingen for kolonihager.<br />
[[Fil:Trondelagsutstillingen 1930 diplom.jpg|thumb|Diplom som viser at hagekolonien fikk sølvmedalje for sin «Samling produkter fra kolonihagen» på Trøndelagsutstillingen 1930{{Byline| NTNU UB}}]]<br />
<br />
Enkelte av de små hyttene i hagekolonien ble brukt som boliger under perioder med stor husnød, selv om dette var ulovlig. I en avisreportasje i 1950 sto det at 30–40 familier overvintret i hagekolonien, der ”snøen gufser inn gjennom de tynne bordveggene og vannet fryser om natten”.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810009#&struct=DIV380 Kirkhusmo, Anders (1997) «Vekst gjennom krise og krig 1920–1964», ''Trondheims historie 997–1997'', b. 5, s. 379. Oslo, Universitetsforlaget. Les i fulltekst]</ref><br />
Da hagekolonien ble nedlagt, lovet Trondheim kommune å skaffe et nytt område til bruk som kolonihage. Dette skjedde først i 1988, da [[Klemetsaune kolonihage]] ble opprettet.<ref name="”Bratberg”"> Bratberg (2008)</ref><br />
<br />
== Referanser og fotnoter ==<br />
<references /><br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Bratberg, Terje (2008) ''Trondheim byleksikon'', Oslo, Kunnskapsforlaget. 2. utg. ISBN 9788257317621<br />
* O–g. (psevd.) «Det vokser både over og under jorda på Lerkendal» I: ''Arbeideravisa'', 29.08.1940, s. 4<br />
* «Småhagene på Lerkendal jubilerer» I: ''Adresseavisen'', 14.04.1943, s. 4<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* {{Offisielle lenker}}<br />
* [http://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=Lerkendal_hagekoloni Strinda historielags omtale av hagekolonien i deres Internettleksikon wikistrinda.no Besøkt 22.05.2011]<br />
*[https://www.arkivportalen.no/entity/no-NTNU_arkiv000000008701 8 diplomer fra 1925-1938 finnes på NTNU Universitetsbiblioteket]<br />
<br />
[[Kategori:Kolonihager]]<br />
[[Kategori:Lerkendal]]<br />
[[Kategori:Tidligere byggverk i Trondheim]]<br />
[[Kategori:Etableringer i 1918]]<br />
[[Kategori:Opphør i 1959]]</div>nb>Beagle84