Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-20T18:09:10Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2026 kl. 18:09
(Ingen forskjell)

2001:2020:345:B4C1:F81F:8AF0:66E5:E79D: /* Taksonomi */ Skrivefeil

2023-02-09T02:46:28Z

Taksonomi: Skrivefeil

Ny side

{{Taksoboks
| bilde= Pink eared duck.jpg
| bildetekst =
| norsknavn = leppeand, <br />sebraand
| vitenskapsnavn = ''Malacorhynchus membranaceus''
| synonymer = ''Anas membranacea''
| autor=[[John Latham|Latham]]
| autorår = 1801
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Andefugler]]
| familia = [[Andefamilien]]
| subfamilia = [[Svaner og gjess]]
| tribus = Malacorhynchini
| genus = ''Malacorhynchus''
}}
{{Taksoboks-art
| kart = Malacorhynchus membranaceus distribution map.png
| karttekst =<small>- artens utbredelse i [[Australia]]</small>
| habitat= [[akvatisk]], [[våtmark]]sområder
}}
'''Leppeand''' (''Malacorhynchus membranaceus'') er en særpreget, basal og [[monotypisk]] [[art]] i [[gruppe (biologi)|gruppen]] av [[svaner og gjess]] (Anserinae), som altså på tross av det norske artsnavnet ikke tilhører gruppen av [[ender]] (Anatinae). Arten er [[endemisk]] for [[Australia]], der den i hovedsak finnes i seks [[populasjon]]er, men underarter aksepteres ikke.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

== Taksonomi ==
Leppeand har ingen nære slektninger, men er eneste art i [[slekt (biologi)|slekten]] '''''Malacorhynchus''''', som i sin tur er eneste slekt i [[Tribus (biologi)|tribuset]] '''Malacorhynchini'''. Arten har også av og til blitt inkludert i tribuset [[Tadornini]].<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

== Biologi ==
[[Fil:Pink-eared Duck RWD3.jpg|miniatyr|venstre|Leppeand]]
Leppeand karakteriseres av et eiendommelig nesten sort [[nebb]], som er er ganske langt og bredt og nærmest løv-formet. I ytterkantene ytterst kan det se ut som om nebbet har hudlignende «[[leppe]]r». Arten måler cirka {{nowrap|36–45 cm}}, avhengig av kjønn. Hannen blir litt større enn hunnen og veier cirka {{nowrap|290–480 g}}, mens hunen veier cirka {{nowrap|272–423 g}}. Vingespennet utgjør cirka {{nowrap|57–71 cm}}.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Kjønnene er ganske like å se på. [[Fjærdrakt]]en er hovedsakelig koksgrå og lysegrå. Flankene, brystet og buken har et tett sebra-lignende mønster, noe som har ført til at den i hjemlandet også refereres til som ''sebraand''. Hodet har et mørkere grått bredt felt som løper fra overnebbet over kronen og ned i nakken. Den har dessuten to (én på hver side) karakteristiske neste sorte trekantede øyeflekker, der de mørkebrune øynene er innringet i en tynn hvit øyering, som ender opp som striper og går ned i nakken. I tillegg har den en liten rosa fjærtuft over og bak øynene. Ellers er halsen og kinnene lysegrå og vingene mørk koksgrå. Ytre del av [[gump|undergumpen]] er gammelrosa.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Arten regnes som en økologisk [[habitat]]spesialist, som oppsøker midlertidige dammer og grunne saltvanns- eller brakkvannsinnsjøer i det australske innlandet. Av og til også i mer permanente og dypere vann, herunder også regulerte vann.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Føden består i hovedsak av [[plankton]]iske [[organisme]]r, som [[alger]], mikroskopiske [[frø]], små [[krepsdyr]], [[bløtdyr]] og [[insekter]] med mer, som arten henter i vannoverflaten og gjennom filtrering av søle med det høyt spesialiserte nebbet. Den dykker aldri, men av og til har den også matopptak på land. Leppeender eter både solitært, i par, grupper og flokk.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

[[Hekketid]]en varierer og er som regel avhengig av vannivåene. I Sørøst-Australia skjer [[hekking]]en oftest i perioden etter vinterregnet i [[august]]–[[februar]]. Arten danner [[monogami|monogame]] par som trolig varer over tid. Hekkingen foregår enten som solitære par eller i løse grupper, spesielt på den mest intense tiden. Redet består av en haug med [[dun]] og legges gjerne til en hul trestamme, naturlige kløfter, fuglekasser eller i gamle reir etter andre vannfugler. Hunnen legger normalt {{nowrap|6–8}} {{nowrap|(3–11)}} hvite eller kremhvite egg, med en snittvekt på cirka {{nowrap|31 g/stk}}. Inkubasjonstiden varer i cirka 26 dager, og hunnen ruger alene. Når kyllingene klekker har de lys gråbrun dun, og de karakteristiske «leppene» på nebbet er alt synlige. Begge foreldrene sørger for avkommet. Etter 45–60 dager får de full fjærdrakt. Man vet lite om levetiden, men man mener at ungfuglene hekker alt neste sesong.<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)"/>

Arten regnes som nomadisk og lever spredt. Til tross for de seks populasjonene kan leppeand finnes over nesten hele Australia, og av og til også på [[Tasmania]]. Den er bare svært sjelden i det tørreste innlandet. De to største populasjonene holder til i henholdsvis Sørvest-Australia og Sørøst-Australia.

== Inndeling ==
Inndelingen følger [[HBW Alive]] og er i henhold til Carboneras (2018).<ref name="Carboneras (2018)"/> Norske navn på arter følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
{{Tre}}
* [[andefugler|Anseriformes]], andefugler
** [[andefamilien|Anatidae]], andefamilien
*** [[plystreender|Dendrocygninae]], plystreender
*** [[skarvender|Oxyurinae]], skarvender
*** [[svaner og gjess|Anserinae]], svaner og gjess (5 tribus, 7 slekter, 26 arter)
**** [[leppeand|Malacorhynchini]] (monotypisk)
***** ''[[leppeand|Malacorhynchus]]'' (monotypisk)
****** ''[[leppeand|M. membranaceus]]'', leppeand (monotypisk)
**** [[Stictonettini]] (monotypisk)
**** [[Cereopseini]] (2 slekter, 2 arter)
**** [[svaner|Cygnini]], svaner (monotypisk, 6 arter)
**** [[gjess|Anserini]], gjess (2 slekter, 16 arter)
*** [[ender|Anatinae]], ender

== Referanser ==
<references>
<ref name="Carboneras & Kirwan (2018)">Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Pink-eared Duck (''Malacorhynchus membranaceus''). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52897 on 19 April 2018).</ref>

<ref name="Carboneras (2018)">Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>

<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Andefugler]]

Leppeand - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

2001:2020:345:B4C1:F81F:8AF0:66E5:E79D: /* Taksonomi */ Skrivefeil