https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=Leo_von_CapriviLeo von Caprivi - Sideversjonshistorikk2026-06-01T10:52:48ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Leo_von_Caprivi&diff=219541&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-06-01T05:50:09Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 1. jun. 2026 kl. 05:50</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-219540:rev-219541 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Leo_von_Caprivi&diff=219540&oldid=prev51.175.234.139 på 7. nov. 2021 kl. 13:422021-11-07T13:42:13Z<p></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>{{Infoboks militær person}}<br />
'''Georg Leo von Caprivi de Caprara de Montecuccoli''' (født [[24. februar]] [[1831]] i [[Charlottenburg]] i dagens [[Berlin]], død [[6. februar]] [[1899]] i [[Skyren]] i [[Brandenburg]]) var en [[Tyskland|tysk]] offiser og politiker. Han etterfulgte [[Otto von Bismarck]] som Tysklands andre kansler i 1890, en stilling han holdt til 1894. Han var både general i hæren og viseadmiral i marinen.<br />
<br />
== Liv og virke ==<br />
=== Bakgrunn ===<br />
Caprivi var av [[Slovenia|slovensk]] opprinnelse. Familien, med det opprinnelige navnet ''Kopriva'', stammet fra [[Koprivnik]] i [[Kočevski Rog]], men hadde senere slått seg ned i Schlesien i Preussen. Han var eldste sønn av den prøyssiske ''Obertribunalrat'' og ''[[Syndikus|Kronsyndikus]]'' [[Leopold von Caprivi]] (1797–1865), medlem av ''[[Preußisches Herrenhaus]]'', og hans hustru Emilie Köpke (1803–1871).<ref name=":0">{{Kilde www|url = https://www.dhm.de/lemo/biografie/leo-caprivi|tittel = Leo von Caprivi 1831-1899|besøksdato = 2015-11-24|forfattere = Dorlis Blume|dato = |forlag = LeMO}}</ref> Moren stammet fra et borgerlig hjem. Faren var teologiprofessor og leder for [[Berlinisches Gymnasium zum Grauen Kloster]] [[Georg Gustav Samuel Köpke|Gustav Köpke]].<br />
<br />
=== Karriere ===<br />
Caprivi gikk i 1849 inn i hæren, og deltok i krigene mot Østerrike i 1866 og mot Frankrike i 1870.<ref name=":0" /> Etter hvert ble han [[general]] i infanteriet og stabssjef. Mellom 1883 og 1888 var han sjef for [[Admiralitet|admiralitetet]].<br />
<br />
Caprivi ble i 1890 Bismarcks etterfølger som prøyssisk ministerpresident og tysk kansler.<ref name=":0" /> [[Leo von Caprivis regjering]] var preget av en ny kurs i både utenriks- og innenrikspolitikken. Han forsonte seg med [[SPD|sosialdemokratene]], som hadde vært Bismarcks bitreste fiender. Videre førte han en pro-britisk utenrikspolitikk. Dette kom blant annet til uttrykk gjennom [[Zanzibartraktaten]], hvor britene avstod [[Helgoland]] (nå i Schleswig-Holstein) og [[Caprivistripen]] (i dagens [[Namibia]]) til Tyskland i bytte mot at Tyskland gav opp krav på Zanzibar og deler av Betschuanaland. Med denne politikken skapte han seg fiender blant kolonialisme-forkjempere, og med sin frihandelspolitikk også blant konservative landbruksfolk.<br />
<br />
I hans regjeringstid ble den såkalte «gjenforsikringsavtalen» ikke fornyet. Avtalen var resultatet av Bismarcks forsøk på å opprettholde en allianse med [[Russland]] etter at Trekeiserforbundet (Tyskland, Russland og Østerrike-Ungarn) brøt sammen, noe som hadde ødelagt balansen i Bismarcks alliansesystem.<br />
<br />
I 1892 måtte han gå av som prøyssisk statsminister etter å ha tapt en avstemning i det prøyssiske parlamentet om en utdannelseslov. Dette førte til en lite gunstig deling av makten mellom kansleren og etterfølgeren som prøyssisk statsminister, [[Botho zu Eulenburg]]. De ble i 1894 begge etterfulgt av fyrst [[Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst]].<br />
<br />
En politiske årsak til Caprivis avgang som kansler var uenighet mellom ham og keiseren, om lovforslagene som skulle undertrykke sosialdemokratene, de såkalte [[Umsturzvorlage]].SPD var partiet som ble knyttet til omveltning (Umsturz).<ref name=":0" /> Caprivi ønsket ikke å fremme forslagene (Vorlage) for Riksdagen, da han ikke regnet med de ville gå igjennom.<br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Caprivi (region)|Caprivi-stripen]] i Namibia, oppkalt etter Leo von Caprivi<br />
* [[Leo von Caprivis regjering]]<br />
<br />
== Referanser ==<br />
<references />{{Clear}}<br />
<br />
{{Startboks}}<br />
{{Verv|Forgjenger=[[Otto von Bismarck]]|Hva=[[Preussens statsministre|Preussens statsminister]]|Startår=[[1890]]|Sluttår=[[1892]]|Etterfølger=[[Botho zu Eulenburg]]}}<br />
{{Sluttboks}}<br />
<br />
{{Tysklands rikskanslere 1871–1918}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
{{Portal|Tyskland}}<br />
{{STANDARDSORTERING:Caprivi, Leo}}<br />
[[Kategori:Personer fra Berlin]]<br />
[[Kategori:Tyske kanslere|Caprivi, Leo von]]<br />
[[Kategori:Tyske generaler|Caprivi, Leo von]]<br />
[[Kategori:Tyske admiraler]]<br />
[[Kategori:Pour le Mérite]]<br />
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]<br />
[[Kategori:Tyske marineoffiserer]]<br />
[[Kategori:Personer fra andre slesvigske krig]]<br />
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Marinen i Keiserrike)]]<br />
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]</div>51.175.234.139