https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=LekmannLekmann - Sideversjonshistorikk2026-04-10T18:56:57ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Lekmann&diff=130713&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-10T09:00:02Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 09:00</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-130712:rev-130713 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Lekmann&diff=130712&oldid=prevnb>Toba: Språk- og lenkepuss2025-09-21T14:59:15Z<p>Språk- og lenkepuss</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>'''Lekmann''', '''legmann''', '''legperson''', '''legfolk''' eller bare '''leg''' stammer fra det [[gresk språk|greske]] ordet ''laikos'' som betyr «tilhører folket». En lekmann er i [[religion|religiøs]] sammenheng en person, gjerne en forkynner eller [[predikant]], som tilhører [[menighet]]en, men som ikke er [[prest]]eviet. Ordet brukes også i andre sammenhenger, for eksempel om [[lekdommer]]e i juridisk sammenheng. Mer uformelt brukes uttrykket om enhver som ikke tilhører en spesiell profesjon, men bare «fusker i faget». Motsetningen til «lek» er ofte «lærd».<br />
<br />
==Lekmannsskjønn==<br />
Lekmannsskjønn er [[Skjønn (vurdering)|skjønn]] som er utøvd på bakgrunn av holdninger som er representative for ansvarlige personer med relevante praktiske erfaringer. Å bruke lekmannsskjønn vil si at man vurderer en sak ut fra sin kompetanse og erfaring. Lekmannsskjønn brukes i flere sammenhenger for å supplere fagkyndig, forvaltningsmessig og juridisk kunnskap.<ref>[https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/dyrevelferd/ansvar_og_oppgaver/dyrevernnemndene_bidrar_med_lekmannsskjonn_i_dyrevelferdssaker.2516]</ref><br />
<br />
==Lekmannsbevegelsen i Norge==<br />
{{utdypende|Lekmannsbevegelsen}}<br />
I Norge begynte [[lekmannsbevegelse]]n med [[Hans Nielsen Hauge]]s konflikt med kongens embetsmenn på slutten av 1700-tallet. Hauge og tilhengerne hans ble forfulgt fordi de brøt [[statskirke]]prestenes monopol på å forkynne Guds ord. Da [[konventikkelplakaten]] fra 1741 ble opphevet i 1842, ble imidlertid slik forkynnelse også tillatt for lekmenn. I 1888 fikk lekfolk dessuten lov å tale i [[Den norske kirke]]n, først bare ved spesielle anledninger, men fra 1913 også under vanlige gudstjenester. Etter 1974 har lekpersoner i tillegg kunnet stå for [[dåp]], [[nattverd]] og [[jordfestelse]] under tilsyn av prest. I 2012 skrev ''Aftenposten'' at flere tusen lekpredikanter har virket siden 1842, men at nå er det bare noen få igjen av den gamle typen [[kristenpredikant]]er.<ref>Aftenposten: [http://www.aftenposten.no/meninger/kommentarer/Historier-om-himmel-og-helvete-7069992.html Historier om himmel og helvete]</ref><br />
<br />
==Referanser==<br />
<references/><br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* [http://www.norgeshistorie.no/bygging-av-stat-og-nasjon/artikler/1430-lekmannsrorsla.html Lekmannsrørsla], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Ord og uttrykk]]<br />
[[Kategori:Juridisk terminologi]]</div>nb>Toba