Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-09T08:17:35Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 08:17
(Ingen forskjell)

nb>Ezzex: /* Filmproduksjon */

2026-01-07T00:34:38Z

Filmproduksjon

Ny side

{{Infoboks filmperson}}
'''Leif Sinding''' (1895–1985) var en norsk [[regissør]] og [[filmdirektør]]. Etter karriere som produsent og regissør i mellomkrigstiden, samarbeidet han under [[andre verdenskrig]] med [[Nasjonal samling|NS]]-regimet og den tyske okkupasjonsmakten om styring av visning og produksjon av film i Norge.

Han begynte som [[journalist]] i 1913 og redigerte fra 1918 et av Norges første filmtidsskrift: ''Helt og Skurk''. Sammen med Einar Eggen stiftet han [[Schakklubben av 1911]] som i dag er Norges største klubb med 130 medlemmer. Hans første filmoppgave var å være produksjonskoordinator i filmen ''[[Kjærlighet paa pinde]]''. I 1926 var han regissør i ''[[Den nye lensmannen]]'' som var bygd på en folkekomedie av [[Ludvig Müller (manusforfatter)|Ludvig Müller]]. I [[Filmåret 1927|1927]] laget han ''[[Fjeldeventyret]]'' etter Bjerregaard og Thranes syngespill. Han hadde også regien i kriminallystspillet ''[[Syv dage for Elisabeth]]''.

Det var først da [[lydfilm]]en kom til [[Norge]] i [[Filmåret 1932|1932]] at Sinding igjen hadde regien, først i filmen ''[[Fantegutten]]'', som ble kalt den første norske operettefilm. Det var den første norske spillefilmen der det ble sunget på lerretet i originalkomponerte filmmelodier. I [[Filmåret 1936|1936]] spilte han inn den første norske kriminalfilmen med lyd. Det var [[Stein Riverton]]s ''[[Morderen uten ansikt]]'' som ikke oppnådde særlig suksess.

==Bakgrunn==
Leif Sinding var sønn av bankdirektør Helge Sinding og Karen Sybilla Bing. Faren var fetter av komponisten [[Christian Sinding]]. Farfaren var direktør ved Kristiania tekniske skole. Leif Sinding var gift med Ellen Buttedahl og han var fetter av [[Thomas Sinding]]. Han arbeidet tidlig i karrieren som journalist i ''Aftenposten'', ''Morgenbladet'' og ''Verdens Gang''. I 1918 ble han redaktør i filmbladet ''Helt og skurk''. I årene 1921-1924 oppholdt han seg en del i Tyskland og Paris for å studere film.<ref name="NBL">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Leif Sinding|url=http://nbl.snl.no/Leif_Sinding|oppslagsverk=Norsk biografisk leksikon|dato=2014-09-28|besøksdato=2020-02-02|språk=no|fornavn=Trond Olav|etternavn=Svendsen}}</ref>

== Filmproduksjon==
I 1936 etablert han produksjonsselskapet Merkur-Film.<ref name="NBL" /> Fra [[Filmåret 1937|1937]] til [[Filmåret 1941|1941]] hadde Leif Sinding regien i fem filmer, ''[[Bra mennesker (film)|Bra mennesker]]'' i [[Filmåret 1937|1937]], ''[[Eli Sjursdotter]]'' i [[Filmåret 1938|1938]], ''[[De vergeløse (film)|De vergeløse]]'' i [[Filmåret 1939|1939]], ''[[Tante Pose (film)|Tante Pose]]'' i [[Filmåret 1940|1940]] og ''[[Kjærlighet og vennskap]]'' i [[Filmåret 1941|1941]]. Særlig filmen ''Tante Pose'', som er basert på en roman av [[Gabriel Scott]], ble en klassiker. Filmen blir jevnlig sendt på TV i julen.

== Under andre verdenskrig ==
[[File:UI 197Fo30141702070017 Fuglesang, Lunde, x, Quisling, Anders Beggerud, Leif Sinding. Besøk i Filmdirektoratet. 1942-04-01 (NTBs krigsarkiv, Riksarkivet) (cropped).jpg|thumb|Det [[Nasjonal Samling|NS-kontrollerte]] [[Kultur- og Folkeopplysningsdepartementet]] opprettet [[Statens Filmdirektorat]] i 1941 med Sinding som direktør for å «bygge opp hele det norske filmvesen i samsvar med de nye forhold».<ref>[https://rushprint.no/2012/09/nazifiseringen-av-norsk-film/ rushprint.no 19. september 2012: ''Nazifiseringen av norsk film'']</ref><ref>[https://www.duo.uio.no/handle/10852/49461 Svein Oskar Smogelis masteroppgave om nyordningen av norsk filmpolitikk under okkupasjonen]</ref> Bildet viser fra høyre Sinding (med [[Sørgeklær|sørgebånd]]) med pressedirektør [[Anders Beggerud|Beggerud]], «ministerpresident» og «fører» [[Vidkun Quisling|Quisling]], ekspedisjonssjef [[Bjarne Holst|Holst]], kulutrminister [[Gulbrand Lunde|Lunde]] og partiminister [[Rolf Jørgen Fuglesang|Fuglesang]] på besøk i direktoratet i februar 1942.{{byline|[[NTB]]s krigsarkiv, [[Riksarkivet]]}}]]
Under okkupasjonen ble alle kulturorganisasjonene nazistyrt, og Leif Sinding sa ja til å bli direktør for det nye [[Statens filmdirektorat]] fra 1. januar 1941. Kort tid etter okkupasjonen i 1940 kom Wilhelm Müller-Scheld til Oslo for å veilede og overvåke norsk filmbransje på vegne av okkupasjonsmakten. Müller-Scheld var underordnet den tyske kulturkommissæren i [[Terboven]]s administrasjon. Sinding og Müller-Scheld utarbeidet sammen ordningen med et statlig organ for film. Direktoratet ble underlagt Kultur- og folkeopplysningsdepartementet ledet av [[Gulbrand Lunde]]. I april 1941 sendte direktoratet ut direktiv for visning av «kinematografiske» bilder og organet Statens filmkontroll ble oppløst med filmdirektoratet som eneste sensurorgan. Sinding planla å bygge opp en nasjonal filmindustri delvis basert på inntekter fra filmvisning. Import ble underlagt direktoratet og bare fem byråer fikk løyve til å distribuere film. Ifølge Sindings plan skulle bare disse fem byråene få rett til å produsere film. Sinding sørget for å overføre [[Norsk Film]] A/S vederlagsfritt fra de kommunale eierne.<ref name="filmhistorie">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Nærbilder: artikler om norsk filmhistorie | isbn = 8200227162 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030203025 | side = 61-63}}</ref> Det tyske filmselskapet Ufa importerte film uavhengig av Sindings direktorat. Han stanset [[Tancred Ibsen]]s planer om å filmatisere [[Alexander Kielland]]s roman ''Else'' fordi den hadde for få positive ideer ifølge Sinding.<ref name="Hanche" />

Tidlig i 1942 var Sindings plan stort sett gjennomført. Han hadde ambisjoner om å produsere 12 spillefilmer årlig og eksportere disse til det germanske språkområdet. I slutten av 1943 gikk han av som direktør for å konsentrere seg om filmproduksjon i sitt eget selskap EFI-film, et av de fem byråene som hadde tillatelse til å produsere film i Norge. Han unngikk, trolig av kommersielle hensyn, propagandapreget film. Av [[Johan Bojer]]s skuespill ''Sigurd Braa'' laget han ''[[Sangen til livet]]''. I 1943 kritiserte han [[Walter Fyrst]]s film ''[[Unge viljer (film)|Unge viljer]]''. Fyrsts film var den eneste norske filmen med et tydelig nasjonalsosialistisk budskap. Sinding mente filmen var altfor sterkt preget av propaganda for [[Nasjonal Samling]] og at filmen ikke ville slå an overfor et norsk publikum. Sinding trodde at en ren propagandafilm ville være skadelig for oppbygging av en filmindustri i Norge og argumenterte fåfengt overfor kulturminister Lunde. Fyrst ble støttet av Lundes etterfølger [[Rolf Jørgen Fuglesang]]. Fyrsts film ble for øvrig dårlig mottatt. Publikum pep og forlot kinosalen da filmen ble innledet med en tale av [[Quisling]]. Filmen ble tatt ut av vanlig distribusjon og ble kun brukt internt på NS-møter.<ref name="filmhistorie" />

I to år var han i direktørstillingen, før han gikk tilbake til produsent- og regivirksomhet. Han lagde filmen ''[[Sangen til livet]]'', et melodrama om en fabrikkdirektør som var elsket av sine arbeidere og om maktspill mellom den gode og den onde kapitalist. Filmen ble for øvrig ingen publikumssuksess.

Sinding hadde før krigen ikke vist noen politiske profil bortsett fra en valgkampfilm for Høyre i 1936, men var trolig påvirket av tysk kultur. Han var motstander av den kommunale kinoordningen som han mente utarmet kinoindustrien i Norge. ''[[Tante Pose]]'' ble innspilt våren 1940 på den tiden da Tyskland invaderte Norge.<ref name="Hanche">{{ Kilde bok | forfatter = Hanche, Øivind | utgivelsesår = 1997 | tittel = "Bedre enn sitt rykte": en liten norsk filmhistorie | isbn = 8290463693 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk filminstitutt | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004181 | side = 36}}</ref> Sinding ble etter krigen dømt til fire års tvangsarbeid i [[landssvikoppgjøret]].<ref name="NBL" />
[[File:Marie og Gulbrand Lunde Et liv i kamp for Norge Rikspropagandaledelsen Blix forlag 1942 Page 030 filmdirektør Leif Sinding, regissør Helge Lunde, legasjonssekretær Moscato, Lunde, president Müller-Scheld.jpg|thumb|Fra venstre: Sinding, regissør [[Helge Lunde]], den italienske genralkonsulen og legasjonssekretæren Moscato, kulturminister Lunde og [[Wilhelm Müller-Scheld]], «Abteilungsleiter» for kultur i [[Reichskommissariat Norwegen]].{{byline|''Liv i kamp'', minneskrift utgitt 1942}}]]

== Filmografi ==
=== Regissør ===
* [[Filmåret 1956|1956]] – ''[[Gylne ungdom]]''
* [[Filmåret 1954|1954]] – ''[[Heksenetter]]''
* [[Filmåret 1943|1943]] – ''[[Sangen til livet]]''
* [[Filmåret 1941|1941]] – ''[[Kjærlighet og vennskap]]''
* [[Filmåret 1940|1940]] – ''[[Tante Pose (film)|Tante Pose]]''
* [[Filmåret 1939|1939]] – ''[[De vergeløse (film)|De vergeløse]]''
* [[Filmåret 1938|1938]] – ''[[Eli Sjursdotter]]''
* [[Filmåret 1937|1937]] – ''[[Bra mennesker (film)|Bra mennesker]]''
* [[Filmåret 1936|1936]] – ''[[Morderen uten ansikt]]''
* [[Filmåret 1933|1933]] – ''[[Jeppe på bjerget (film)|Jeppe på bjerget]]''
* [[Filmåret 1932|1932]] – ''[[Fantegutten]]''
* [[Filmåret 1927|1927]] – ''[[Fjeldeventyret]]''
* [[Filmåret 1927|1927]] – ''[[Syv dage for Elisabeth]]''
* [[Filmåret 1926|1926]] – ''[[Den nye lensmannen]]''
* [[Filmåret 1926|1926]] – ''[[Simen Mustrøens besynderlige opplevelser]]''
* [[Filmåret 1925|1925]] – ''[[Himmeluret (stumfilm)|Himmeluret]]''

=== Manusforfatter ===
* [[Filmåret 1956|1956]] – ''[[Gylne ungdom]]''
* [[Filmåret 1954|1954]] – ''[[Heksenetter]]''
* [[Filmåret 1953|1953]] – ''[[Selkvinnen]]''
* [[Filmåret 1943|1943]] – ''[[Sangen til livet]]'' (bearbeidning)
* [[Filmåret 1940|1940]] – ''[[Tante Pose (film)|Tante Pose]]''
* [[Filmåret 1939|1939]] – ''[[De vergeløse (film)|De vergeløse]]''
* [[Filmåret 1932|1932]] – ''[[Fantegutten]]''

=== Produksjonsleder ===
* [[Filmåret 1953|1953]] – ''[[Selkvinnen]]''
* [[Filmåret 1940|1940]] – ''[[Tante Pose (film)|Tante Pose]]''
* [[Filmåret 1937|1937]] – ''[[Bra mennesker (film)|Bra mennesker]]''
* [[Filmåret 1932|1932]] – ''[[Fantegutten]]''
* [[Filmåret 1927|1927]] – ''[[Syv dager for Elisabeth]]''
* [[Filmåret 1926|1926]] – ''[[Simen Mustrøens besynderlige opplevelser]]''

=== Klipper ===
* [[Filmåret 1941|1941]] – ''[[Kjærlighet og vennskap]]''
* [[Filmåret 1938|1938]] – ''[[Eli Sjursdotter]]''
* [[Filmåret 1932|1932]] – ''[[Fantegutten]]''

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://nbl.snl.no/Leif_Sinding «Leif Sinding» i Norsk biografisk leksikon]
* [https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/49461/MASTEROPPGAVE-SVEIN-OSKAR-SMOGELI.pdf?sequence=1 Svein Oskar Smogeli: ''Leif Sinding – Fra filmpioner til landssviker'', masteroppgave i historie, Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo 2015]
* {{Filmperson}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Sinding, Leif}}
[[Kategori:Norske filmregissører]]
[[Kategori:Norske manusforfattere]]
[[Kategori:Medlemmer av Nasjonal Samling]]
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Nordmenn dømt i landssvikoppgjøret etter krigen]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]

Leif Sinding - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ezzex: /* Filmproduksjon */