Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-06-03T06:15:37Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. jun. 2026 kl. 06:15
(Ingen forskjell)

~2024-28458: "renessanse", ikke "rennesanse".

2025-03-05T13:30:00Z

"renessanse", ikke "rennesanse".

Ny side

[[Fil:LaxevaagNo38a.jpg|thumb|Laxevaag Værks No 38, praktovn med motivet [[syndefallet]]. {{byline|Karl Ragnar Gjertsen}}]]
'''Laxevaags Værk''' var et [[jernstøperi]] og høvleri i [[Damsgårdsveien]] 82<ref>[https://marcus.uib.no/instance/spatialthing/4b4ef5e3-1f17-4689-9fab-06fb5e050ec9 Verket i Damsgårdsveien 82, ''marcus.uib.no]</ref> på Tørrisneset der det også kom [[tørrdokk]] fra 1872, på [[Laksevåg]] som i dag ligger i [[Bergen]]. Firmaet ble opprettet i 1855 som et interessentskap ledet av [[Georg C.C.W. Prahl]]. Firmaet gikk [[konkurs]] i 1859, men fortsatte med nye interessenter under samme ledelse.<ref>Ulf Hamran: ''Gamle ovner i Norge'', 1979, s. 82</ref>
[[Fil:LaxevaagNo38b.jpg|thumb|left|Detalj med [[Adam og Eva]] og slangen.]]
Etter en [[brann]] på Tørrisneset i 1862 ble verket gjenreist som et stort moderne bygg på branntomten, med støperi bygd i [[murstein]] og en [[smie]] i to etasjer. Det kom også opp et trebygg som kjeleverksted i 1867, nok en smie og storhammer. Da var det rundt 150 ansatte som leverte ovner og støpegods til skips- og bygningsindustri.<ref>[https://www.sydvesten.no/da-laksevag-ble-trukket-inn-i-bergens-pulserende-liv/f/5-154-11427 Heming Hagen: «Da Laksevåg ble trukket inn i Bergens pulserende liv», 27. desember 2023, ''sydvesten.no]</ref>

I 1882 ble skipsverftet Martens, Olsen & Co stiftet av [[ingeniør]]ene Daniel G. Martens og Olaf M. Olsen etter kjøp av Laxevaags Værk og ti års leie av Graneverftet.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422224 «Martens, Olsen & Co», ''Bergen byleksikon]</ref> Sammen med Laxevaags [[dokk|Dok]] ble dette Norges største industrivirksomhet med 14-15 000 ansatte. Men fem år senere førte lav[[konjunktur]]er til at verftet nesten ble nedlagt, og arbeidsstyrken krympet til omkring en hundredel - 150 ansatte.<ref>[https://www.sydvesten.no/da-laksevag-ble-trukket-inn-i-bergens-pulserende-liv/f/5-154-11427 Heming Hagen: «Da Laksevåg ble trukket inn i Bergens pulserende liv», 27. desember 2023, ''sydvesten.no]</ref>

I 1880- og 1890-årene ble det produsert store praktovner, rundbrennere og etasjeovner, i ny[[renessanse]]stil og i [[emalje]]farge. På begynnelsen av 1900-tallet ble [[Damsgaards Jernstøberi]] fusjonert i bedriften. I 1957 ble firmaet nedlagt.<ref>Ulf Hamran: ''Gamle ovner i Norge'', 1979, s. 82</ref> I februar 1958 søkte Jonas Myhre [[Bergen kommune]] om et lån på kr 500 000 til å drifte den store støperibygningen med verksted, lager m.m. som stod igjen fra virksomheten.<ref>Mappe 419/1958, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, [[Bergen byarkiv]]</ref>

Etter 1920 produserte firmaet en serie praktovner med [[syndefallet]] som motiv. Firmaets modeller kan sees bl.a. på museet [[Gamle Bergen]]. En rekke kataloger som illustrerer produksjonen, er bevart.<ref>Ulf Hamran: ''Gamle ovner i Norge'', s. 82</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Arkivportalen|no-NESJ_arkiv_000000002356}}
* [https://media.digitalarkivet.no/view/191201/1 Katalog fra Laxevaag]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori: Næringsliv i Bergen]]
[[Kategori: Jernstøperier]]
[[Kategori: Etableringer i 1855]]

Laxevaags Værk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2024-28458: "renessanse", ikke "rennesanse".