Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-11T12:53:41Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 11. mar. 2026 kl. 12:53
(Ingen forskjell)

nb>KaZoria: Ny artikkel. Laura Nadheim, norsk gatemisjonær.

2025-07-28T20:42:01Z

Ny artikkel. Laura Nadheim, norsk gatemisjonær.

Ny side

{{Infoboks biografi}}

'''Laura Nadheim''' ([[1902]]–[[1967]]) var en norsk gatemisjonær. Hun var kjent på gaten som «tante Laura», og etter nesten 40 år arbeidende for de vanskeligstilte i Oslos gater ble hun regnet som en legendarisk skikkelse i byen.

== Liv og virke ==
Nadheim ble født i [[Åsnes]] i [[Hedmark]], der hun bodde på Flisa garveri med sine tre søsken, sin mor Maria og far Jacob, som var garver.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.erlik.no/nattens-tante-laura/|tittel=Nattens tante Laura|besøksdato=2025-07-28|dato=2022-08-12|fornavn=Even|etternavn=Skyrud|språk=nb-NO|verk==OSLO / Erlik / Sorgenfri}}</ref>

Nadheim regnes som en legendarisk skikkelse i gatemisjonen i [[Oslo]]. Fra 1928 til 1968 jobbet hun som bymisjonær for Oslo Indremisjon, nå [[Kirkens Bymisjon]]. Hun arbeidet blant [[prostituerte]], [[Alkoholisme|alkoholiserte]] og [[hjemløse]] og tilbrakte de fleste nettene i året ute i krokene på kaiene og i [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]], hvor mange prostituerte vanket. Alle i byen visste hvem hun var, og hun fikk alltid gå i fred. «Nå tante, er’u der igjen» sa folk.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.vartoslo.no/alkohol-arbeiderpartiet-hele-oslo/bymisjonaer-laura-nadheim-vandret-i-lugubre-gater-og-hjalp-jentene-pa-stroket/140937|tittel=Bymisjonær Laura Nadheim vandret i lugubre gater og hjalp jentene på strøket|besøksdato=2025-07-28|dato=2018-02-16|fornavn=Linn|etternavn=Stalsberg|språk=nb-NO|verk=www.vartoslo.no}}</ref>

Nadheim var i mange år bestyrer på Tilfluktshjemmet i [[Louises gate (Oslo)|Louises gate]] 30, den gang var hjemmet en sveitservilla, i dag er det en murbygning som tilhører Kirkens Bymisjon. Hun bodde der selv også, og delte huset med 12-14 bostedsløse jenter, ofte jenter hun selv hadde plukket opp fra gata. Bymisjonærene forsøkte å få tak i de jentene som kom fra landet og ikke hadde noe sted å bo, og på Tilfluktshjemmet var det alltid plass, selv om det ble trangt. I løpet av årene passerte tusenvis av jenter Tilfluktshjemmet for kortere eller lengre opphold, her fikk de tak over hodet, helsehjelp, respekt, og mulighet til å komme seg inn i et yrke.<ref name=":1" /> Nadheim beskriver selv sitt arbeid slik:<blockquote>«Om natten går jeg blant annet rundt på båtene. De norske vaktene kjenner meg, så på norske fartøyer slipper jeg lett ombord... ...Er pikene tolv–femten år gamle, gir jeg meg ikke før de blir med meg på land og opp i Louisegaten. Er de over tyve, er selvbestemmelsesretten så meget større, så dem kan en ikke bare kommandere.»<ref name=":2">{{Kilde artikkel|tittel=Kameloviar! En samtale med sjefen for gatemisjonen i Oslo og to stripajenter|publikasjon=Magasinet for alle (trykt utg.) : Arbeidermagasinet og For alle.|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2021010583650_001|dato=1964|forfattere=Renberg, Ulf|bind=37|hefte=19|sider=4-6}}</ref></blockquote>Allerede i 1959 registrerte Nadheim [[rusmisbruk]] blant ungdom i Oslo, mange år før politikerne ville lytte eller pressen ville skrive om det. Da sosialminister [[Gudmund Harlem]] året etter ble konfrontert med dette, på bakgrunn av Indremisjonens årsmelding, avviste han at han hadde konkrete opplysninger om saken. Ingen tiltak ble iverksatt, og innen 1966 var rusmiljøet i Slottsparken etablert.<ref name=":0" /><ref name=":1" />

Nadheim vandret ute minst 240 netter i året, for å hjelpe.<ref name=":3">{{Kilde avis|tittel="Tante Laura fra Aasnes"|avis=Hamar Stiftstidende|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19590123_113_19_1|dato=1959-01-23|side=8}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Laura vandret ute i minst 240 netter i året – for å hjelpe dem som trengte det mest|url=https://www.klikk.no/historie/tante-laura-vandret-ute-i-minst-240-netter-i-aret-for-a-hjelpe-dem-som-trengte-det-mest-7230085|dato=2022-12-28|besøksdato=2025-07-28|språk=no}}</ref> I 1965 gikk hun ute i 270 netter, og tok vare på i alt 410 gate- og båtjenter, mange av disse var tenåringsjenter og alkoholikere, som hun lot plassere i Tilfluktshjemmet.<ref name=":4">{{Kilde artikkel|tittel=Velsett i underverdenen.|publikasjon=Aktuell (Oslo : trykt utg.) : [illustrert ukerevy].|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2018091881271_001|dato=1966-07-02|bind=22|hefte=27|sider=6}}</ref> Nadheim, og de andre bymisjonærene, besøkte også syke på [[Rikshospitalet]] og [[Ullevål sykehus|Ullevål]] [[Ullevål sykehus|sykehus]], særlig i salene der jentene med [[kjønnssykdommer]] var plassert.<ref name=":0" /> Avisannonser fra 1930-tallet og fremover viser at Nadheim også holdt flere foredrag om sitt arbeid, der hun fortalte og viste lysbilder fra sine vandringer mellom hus, båter, sykehus, fengsler, barnevernsnemnd, edrulighetsnemnd og politiet.<ref name=":1" />

«Tante Laura» var kjent som en person som hjalp andre uten å dømme.<ref name=":4" /> Selv sa hun i et intervju i 1964:<blockquote>«Mennesker som klarer seg godt får varme og beundring av sine omgivelser, de små og store taperne i livet blir glemt eller avskydd. De blir neppe bedre av det. Jeg plages ikke av moralske anfektelser, men jeg forherliger ingen heller. En må bare vite at fristelser eksisterer og at ikke alle har kraft til å motstå fristelsene. Hvem liker ikke å more seg?»<ref name=":2" /></blockquote>Nadheim døde som hun levde, på jobb, 64 år gammel. Hun fikk [[hjerteinfarkt]] foran porten på [[Oslo kretsfengsel|Oslo Kretsfengsel]], der hun skulle på besøk. Budskapet spredte seg raskt i miljøet, og det sies at jentene på [[Ankertorget]] og Rådhusstrøket tok en ekstra runde på byen, så de kunne betale for den fineste kransen til begravelsen. Noen av dem lånte klær av hverandre, så noen kunne gå i begravelsen og andre i minnestunden.<ref name=":1" /><ref name=":5">{{Kilde www|url=https://www.vg.no/nyheter/i/MK0k5/seierkvinnene-de-som-bygget-landet|tittel=Seierkvinnene. De som bygget landet|besøksdato=2025-07-28|dato=2013-06-08|fornavn=Hanne|etternavn=Skartveit|språk=no|verk=VG}}</ref>

== Utmerkelser og ettermæle ==
I 1959 ble Nadheim tildelt [[Medaljen for lang og tro tjeneste|Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste]], og diplom for sin innsats i 30 år i gatemisjonen. Overrekkelsen fant sted under en tilstelning hjemme hos [[Andreas Grasmo]].<ref name=":3" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Laura Nadheim hedret|avis=For fattig og rik|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2025012980032_007|dato=1959-02-22|side=3}}</ref> Hun ble tildelt [[Kongens fortjenstmedalje i gull]] i 1963,<ref>{{Kilde www|url=https://www.kongehuset.no/tildelinger.html?tid=28028&sek=27995&q=laura+nadheim&type=&aarstall=|besøksdato=2025-07-28|verk=www.kongehuset.no}}</ref> og i 1966 Oslo bys høyeste utmerkelse [[St. Hallvard-medaljen]].<ref>{{Kilde www|url=https://oslobyleksikon.no/side/St._Hallvard-medaljen|tittel=St. Hallvard-medaljen – Oslo byleksikon|besøksdato=2025-07-28|verk=oslobyleksikon.no}}</ref>

Kirkens Bymisjon har oppkalt Nadheim kvinnesenter i [[Norbygata (Oslo)|Norbygata]] 45 i Oslo etter henne, et senter for kvinner og med prostitusjonserfaring som ble opprettet i 1981 av blant annet [[Liv Rosmer Fisknes]]. I tillegg finnes Lauras hus, som er Kirkens Bymisjons døgnbemannede botilbud for ofre for [[menneskehandel]] og deres barn.<ref name=":1" />

I forbindelse med hundreårsjubileet for [[kvinners stemmerett]] i 2013, kåret [[VG]] Norges 100 viktigste kvinner, og Nadheim var en av kvinnene som ble inkludert på denne listen.<ref name=":5" /><ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/Norges_100_viktigste_kvinner_(2013)|tittel=Norges 100 viktigste kvinner (2013) – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2025-07-28|språk=nb|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==

* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_dra_1994-14291P Samtale med Laura Nadheim ("Tante Laura") om arbeid i Oslo Gatemisjon. (Fra prg. "Folk i forbifarten".)], først publisert i [[NRK]], tilgjengelig på [[Nasjonalbiblioteket|nb.no]]
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Norske misjonærer]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje i gull]]
[[Kategori:St. Hallvard-medaljen]]
[[Kategori:Personer begravet på Vår Frelsers gravlund]]
[[Kategori:Personer fra Åsnes kommune]]

Laura Nadheim - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>KaZoria: Ny artikkel. Laura Nadheim, norsk gatemisjonær.