nb>Butte: General fixes, typos fixed: etterhvert → etter hvert using AWB

2025-06-01T22:28:12Z

General fixes, typos fixed: etterhvert → etter hvert using AWB

Ny side

{{Koord|57|N|24|E|type:country_region:LV|vis=tittel}}
{{Infoboks land
| lokalenavn = Latvijas Republika
| norsknavn = Republikken Latvia
| flagg = Flag of Latvia.svg
| våpen = Coat of Arms of Latvia.svg
| våpenstørrelse = 100px
| motto = ''Tēvzemei un Brīvībai''<br />(latvisk: ''For fedreland og frihet'')
| antallspråk = 1
| språk = [[Latvisk]]
| hovedstad = [[Riga]]
| innbyggernavn = Latvier, latvisk
| styreform = [[Republikk]]
| leder1t = [[Liste over Latvias presidenter|President]]
| leder1p = [[Edgars Rinkēvičs]]
| leder2t = [[Liste over Latvias statsministre|Statsminister]]
| leder2p = [[Evika Siliņa]]
| arealrang = 121
| areal = 
| vann = 1,5
| befolkningsrang = 137
| befolkningsår = 
| befolkning = 
| uavhengighetfra = [[Russland]]
| uavhengighettid = [[18. november]] [[1918]]
| valuta = [[Euro]]<ref>[http://europa.eu/rapid/press-release_IP-13-1307_en.htm Pressemelding fra Europakommisjonen] besøkt 1. januar 2014</ref>
| valutakode =
| tidssone = +2
| nasjonaldag = [[18. november]]
| nasjonalsang = [[Dievs, svētī Latviju|«Dievs, svētī Latviju!»]]
| ISO 3166 = LV
| toppnivådomene = [[.lv]]
| altplassering = EU location LAT.png
| plassering = Latvia
| kart = Karta Lettland.jpg
}}
'''Latvia''',{{efn|[[latvisk]]: ''Latvija'', [[livisk]]: ''Leţmō''}} offisielt '''Republikken Latvia''',{{efn|[[latvisk]]: ''Latvijas Republika'', [[livisk]]: ''Leţmō Vabāmō''}} er et land i [[Nord-Europa]] og er en av de tre [[Baltikum|baltiske statene]]. Republikken grenser til [[Østersjøen]] i vest, til [[Estland]] i nord, til [[Russland]] i øst, til [[Belarus]] i sørøst og til [[Litauen]] i sør. Med {{formatnum:1972000}} innbyggere<ref>{{Cite web|url = http://www.csb.gov.lv/statistikas-temas/iedzivotaji-galvenie-raditaji-30260.html|title = Total population|year = 2011|publisher = Centrālās statistikas pārvaldes datu bāzes|accessdate = 29. desember 2015}}</ref> og et territorium på {{formatnum:64589}} km² er Latvia et av de minst befolkningsrike og minst tett befolkede landene i [[Den europeiske union]]. Latvias hovedstad er [[Riga]] og det offisielle språket [[latvisk]]. [[Euro]] ble i 2014 innført som valuta.<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=Latvia country profile|url=https://www.bbc.com/news/world-europe-17522134|avis=BBC News|dato=2012-03-28|besøksdato=2024-04-27|språk=en-GB}}</ref> Landet har et temperert klima.

Latvierne er et baltisk folk, kulturelt relatert til estlenderne og litauerne. Sammen med [[livere]] er latvierne de innfødte folkene i Latvia.<ref name="lib">[http://latinst.lv/wp-content/uploads/2012/01/Latvia_in_brief.pdf Latvia in Brief] {{Wayback|url=http://latinst.lv/wp-content/uploads/2012/01/Latvia_in_brief.pdf |date=20121108155832 }}</ref> Språket er et [[indoeuropeisk språk]]. Landets befolkning består av omkring en fjerdedel<ref name=":2" /> etniske russere (27,4 % i 2011) av befolkningen<ref>{{Cite web|url=http://data.csb.gov.lv/Dialog/varval.asp?ma=IS0070a&ti=ISG07%2E+RESIDENT+POPULATION+BY+ETHNICITY+AT+THE+BEGINNING+OF+THE+YEAR&path=../DATABASEEN/Iedzsoc/Annual%20statistical%20data/04.%20Population/&lang=1|title=Resident population by ethnicity|year=2011|publisher=Centrālās statistikas pārvaldes datu bāzes|accessdate=5. november 2011|url-status=dead|archiveurl=https://archive.today/20120526193246/http://data.csb.gov.lv/Dialog/varval.asp?ma=IS0070a&ti=ISG07.+RESIDENT+POPULATION+BY+ETHNICITY+AT+THE+BEGINNING+OF+THE+YEAR&path=../DATABASEEN/Iedzsoc/Annual%20statistical%20data/04.%20Population/&lang=1|archivedate=2012-05-26|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2011-11-05|arkivurl=https://archive.today/20120526193246/http://data.csb.gov.lv/Dialog/varval.asp?ma=IS0070a&ti=ISG07.+RESIDENT+POPULATION+BY+ETHNICITY+AT+THE+BEGINNING+OF+THE+YEAR&path=../DATABASEEN/Iedzsoc/Annual%20statistical%20data/04.%20Population/&lang=1|arkivdato=2012-05-26|url-status=død}}</ref>, hvor det finnes en stor andel som ikke har statsborgerskap. Latvia er historisk et [[protestantisme|protestantisk]] land, med unntak av regionen [[Latgale]] i sørøst som i hovedsak er [[katolsk]].

Republikken Latvias grunnleggelse var den 18. november [[1918]]. Landet var okkupert av [[Sovjetunionen]] mellom 1940 og 1941 og 1945–1991 og av [[Tyskland]] i perioden 1941-1945. Latvia erklærte gjeninnføringen av sin ''de facto'' uavhengighet den 21. august 1991. Etter uavhengigheten i 1991 har landet gjennomgått en rask omlegging til markedsøkonomi.<ref name=":2" />

Latvia er medlem av [[FN]], [[EU]] (fra 2004),<ref name=":2"/> [[Europarådet]], [[NATO]], [[OSSE]], [[IMF]] og [[WTO]], og er del av [[Schengen-traktaten]]. [[Riga]] er største by og hovedstad. Viktige havnebyer er [[Liepāja|Liepaja]] og [[Ventspils]].<ref name=":1" /><ref name=":4" />

== Navn ==
Navnet er også forklart å stamme fra folkegruppen [[lettgallere]] (latvisk: ''latgaļi'').<ref name="lib" /> Sammen med [[kurere]], [[selere]] og [[semgallere]] trekker dagens latviere sine aner tilbake til disse folkegruppene, som på 1200-tallet bodde i området som utgjør dagens Latvia. [[Latvierne]] har kalt seg selv ''latvis'' på [[latvisk]].

Landets navn på norsk er Latvia, tidligere er også ''Lettland'' og ''Letland'' benyttet.<ref name=":1">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007080100057|tittel=Aschehougs konversasjonsleksikon, bind 12.|forlag=Aschehoug|isbn=8203061664|side=|utgivelsesår=1970}}</ref><ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014092438002|tittel=Cap leksikon|forlag=Cappelen|isbn=8202047110|utgivelsessted=no|side=|utgivelsesår=1981}}</ref> På svensk benyttes Lettland.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009072300090|tittel=Baltiskt dilemma|forfatter=Sandström, Per|forlag=SNS förlag|isbn=9171503986|side=|utgivelsesår=1991}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014061206065|tittel=Det 22. nordiske historikermøte. Norden og Baltikum|forlag=IKS, Avdeling for historie, Universitetet i Oslo|isbn=8291222029|side=|utgivelsesår=1994}}</ref>

== Naturgeografi ==
{{Utdypende artikkel|Latvias geografi}}
[[Fil:Satellite image of Latvia in March 2003.jpg|thumb|Satellittbilde fra mars 2003]]

Store deler av Latvia er skogkledt, og landet har over 12 000 små [[elv]]er og over 3 000 [[sjø]]er. Lubāns er Latvias største innsjø (82 km²). [[Daugava]], som kommer fra Belarus og Russland, er den lengste elven.<ref name="DetBeste2"/> Elvens totale lengde er 1 020 km, hvorav 367 km i Latvia der den munner ut i [[Rigabukten|Rigabukta]]. Daugava skiller [[Zemgale]] og [[Latgale]]. Den neste største elven Gauja munner ut i Rigabukta.<ref name="DetBeste2"/>

Mesteparten av landet består av fruktbare lavlandssletter, med noen bølgende høydedrag særlig øst i landet. Det høyeste punktet er [[Gaiziņkalns]] (eller Gaiziņš) på 312 moh i [[Vidzeme]]. Omkring 30 % av landet er dyrket mark, knapt 30 % eng og beite, og vel 30 % skog.<ref name="DetBeste2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013061938006|tittel=Fra Østersjøen til Karpatene|forlag=Det Beste|isbn=8270102881|side=|utgivelsesår=1996}}</ref> Skogen består for det meste av [[bartrær]] (50 % furu og 27 % gran).<ref name=":1" />

Berggrunnen består for en stor del av kalkstein og sandstein som heller svakt mot sørøst og sørvest. Berget er for det meste dekket av løsmasser fra [[Weichsel (glasial)|istiden]] med [[marin grense]] på rundt 40 meter. Høyeste punkt er [[Gaiziņkalns|Gaizina kalns]] på 311 meter over havet i nordøst. Lavlandet består til dels av fruktbar leire, dels av [[sanddyne]]r og dels av forsumpet myrland (6 % av arealet). Det har pågått betydelig utvinning av torv fra myrene. Kysten er flat og for det meste dekket av sand.<ref name=":1" />

I nordvest ligger Rigabukta ut mot [[Østersjøen]]. Hovedstaden Riga ligger innerst i denne bukta ved utløpet til elva [[Daugava]] (tidligere Dvina eller Dyna på norsk). Andre større byer er [[Daugavpils]] lenger opp langs elva og [[Liepāja]] på vestkysten.

=== Klima ===

Latvisk [[klima]] er i hovedsak maritimt og temperert, med milde somre og moderat kalde, våte vintre. I Vidzeme har klimaet litt mer innlandspreg.<ref name="DetBeste2"/> I Riga er januarmiddel -4⁰C og juli 17⁰C. Det faller 550 til 800 millimeter nedbør årlig.<ref name=":1" />

I [[vest]], ut mot Østersjøen, har landet en lang [[kyst]]linje, mens den går i en stor bue rundt Rigabukta, med hovedstaden Riga i midten. Rigabukta kan være islagt 3-4 måneder om vinteren, mens havnene ut mot Østersjøen stort sett er isfrie.<ref name=":1" /> Innlandet består av småkuperte sletter som i [[øst]] stiger til et lavt platå med en lang rekke [[innsjø]]er og [[myr]]er. Det kjølige fuktige klimaet med moderat [[nedbør]] kan vinterstid gi noen svært kalde perioder.

Strekninger med furu og [[gran]] som blir brutt av beiteland og enger, dekker store områder av landet. Det rike dyrelivet omfatter både [[rødrev]], [[gaupe]] og [[ekorn]]. Den svært sjeldne europeiske beveren er gjeninnført i mange skogområder rundt om i Latvia.

== Demografi ==

=== Folkegrupper ===

Latviere er de opprinnelige innbyggerne i Latvia. Rundt 62 % av landets innbyggere er etniske latviere,<ref name=":0" /> i sovjettiden sank andelen etniske latviere fra 75 % til 54 %.<ref name="DetBeste2"/> Nesten 27 % er av [[Russland|russisk]] herkomst, og de utgjør den største minoriteten i landet.<ref name=":0">{{Kilde www |url=http://www.csb.gov.lv/en/statistikas-temas/population-census-2011-key-indicators-33613.html |tittel=Census 2011 |besøksdato=2012-01-21 |arkiv-dato=2012-06-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120610225219/http://www.csb.gov.lv/en/statistikas-temas/population-census-2011-key-indicators-33613.html |url-status=død }}</ref> I noen byer, for eksempel [[Daugavpils]] og [[Rēzekne]], er russere og belaruser i majoritet. Minoriteter fra andre land slik som [[Belarus]], [[Ukraina]], [[Polen]] og [[Litauen]] bor også i Latvia. Denne blandingen av folkeslag er stort sett et resultat av massiv innvandring i sovjettiden, hvilket reduserte andelen etniske latviere i landet fra rundt 77 % i 1935 til 52 % i 1989.<ref>[http://www.popin.lanet.lv/en/stat/stat.html FNs POPIN-program om demografi i Latvia, ved Universitetet i Latvia] (lest 3. januar 2007 15:00)</ref> I sovjettiden var blandingsekteskap (mellom personer fra ulike folkegrupper) utbredt, for eksempel i 1978 giftet over 80 % av etniske ukrainere og belarusere seg utenfor egen etniske gruppe, mens over 35 % av etniske russere gjorde det.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051208035|tittel=Nasjonsbygging|forfatter=Kolstø, Pål|forlag=Universitetsforl.|isbn=8200129187|side=|utgivelsesår=1999}}</ref>

Det var tilstrømming av folk fra andre deler av Sovjetunionen, særlig i Latvia og Estland og mindre i Litauen.<ref name="DetBeste2"/> Det var særlig ledende stillinger i virksomheter som betjente hele Sovjetunionen at personer fra blant annet selve Russland ble ansatt. Særlig innenfor kjemisk industri, telekommunikasjon, forsvarsindustri og politi var det personell fra andre deler av unionen. Mindre tilstrømming til Litauen skyldtes blant annet høye fødselstall og relativt mindre industrialisering enn Latvia og Estland.<ref name=":11">{{Kilde artikkel|tittel=An Assessment of the Transition to a Market Economy in the Baltic Republics|publikasjon=Journal of Economic Issues|url=https://www.jstor.org/stable/4452262|dato=1996|fornavn=Jack|etternavn=Reardon|serie=|bind=30|hefte=2|sider=629–638|issn=0021-3624|besøksdato=2024-04-27}}</ref>

I forbindelse med statsborgerloven ved uavhengigheten etter 1991 endte flere hundretusen etniske russere opp uten statsborgerskap og med små muligheter til å bli statsborgere. Spørsmålet om statsborgerskap og det etnisk russiske var vesentlig i Latvias politikk på den tiden.<ref name=":11" />

=== Språk ===
Latvisk er et [[indoeuropeiske språk|indoeuropeisk]] språk som tilhører [[Baltiske språk|den baltiske språkgruppe]]. Det skrives med [[latinsk alfabet|latinske]] [[skrifttegn]], men har egne [[diakritiske tegn]] som i hovedsak er ganske like dem som finnes i det [[tsjekkisk alfabet|tsjekkiske alfabetet]]. Språket er nærmest i slekt med [[samogitisk]], [[litauisk]] og de nå utdødde [[gammelprøyssisk]]e og [[selisk]]e språkene. Moderne latvisk og litauisk er så ulike at de som regel bruker et tredjespråk for å forstå hverandre.<ref name=":32">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009062901104|tittel=Norge og Baltikum|forlag=Utenriksdepartementet|isbn=8271774816|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> Latvisk har endret seg mer enn litauisk som har et mer arkaisk preg. Det eldste bevarte tekst på latvisk er fra 1585-tallet. På 1800-tallet vokste det frem en betydelig verdslig litteratur på latvisk.<ref name=":1" />

=== Religion ===
De største [[religion]]er i Latvia er: [[protestantisme|den protestantiske kirke]], [[Den katolske kirke|romersk-katolske kirke]] og den [[Den ortodokse kirke|ortodokse]] kirke.<ref>[https://www.state.gov/reports/2019-report-on-international-religious-freedom/latvia/ State.gov. 2019 Report on International Religious Freedom: Latvia]</ref> Luthersk kristendom er klart størs, mens [[Latgale]] i sørøst er overveiende katolsk.<ref name=":32"/>

== Historie ==
{{Utdypende artikkel|Latvias historie}}

Latvia er historisk oppdelt i [[Livland]], [[Latgale]], [[Zemgale]] og [[Kurland]]. Latvia ble tidligere dels bebodd av østersjøfinske folkegrupper, liverne og kurerne, før baltisk språk og kultur ble helt dominerende.<ref name=":1" /> Etter at den [[Tyskland|tyske]] [[biskop]] Albert gikk i land i 1201 og grunnla Riga, ble området dominert av [[Den tyske orden]] fram til [[1500-tallet]]. Til reformasjonen var området et forbund av føydalstater. Den tysk-baltiske adelen beholdt kontrollen over jorden noe som medvirket til spenninger mellom folkegruppene.<ref name=":1" />

Etter reformasjone fikk [[Storhertugdømmet Polen-Litauen]] større innflytelse og området tilsvarende det moderne Latvia ble delt mellom Polen og Sverige.<ref name=":1" /> I 1621 ble Livland erobret av den [[Sverige|svenske]] kongen [[Gustav II Adolf]], og det ble svensk i 1629. På slutten av 1600-tallet drev Kurland gruvene på [[Eidsvoll]] og [[Kongsberg]] og forpaktet [[Flekkerøya]] ved [[Kristiansand]]. Hertugdømmet Kurland forble selvstendig. Etter slaget ved [[Poltava]] i 1709 ble Livland [[Russland|russisk]], og Kurland fulgte etter i 1795.

Landet led store tap under første verdenskrig.<ref name=":1" /> Latvia erklærte seg 18. november 1918 seg selvstendig fra [[Russland]]. Vestmaktene krevde at tyske styrker skulle bli ståend i landet som vern mot russiske styrker. Tyskland trakk ut sine styrker og landet ble for det meste okkupert av russiske styrker. Tyske frivillige og latvisk milits angrep russiske styrker som etter hvert ble drevet ut. Latvia ble uavhengig 11. august 1920 med en demokratisk forfatning og ble medlem av [[Folkeforbundet]].<ref name=":1" />

I første halvdel av 1930-tallet var det politisk og økonomisk uro med både kommunister og nazister i aktivitet. I 1934 erklærte statsminister [[Kārlis Ulmanis]] unntakstilstand og styrte diktatorisk med støtte fra hæren, fra 1936 overtak Ulmanis også presidents myndighet. [[Molotov–Ribbentrop-pakten|Molotov-Ribbentrop-pakten]] av 1939 innebar at Latvia havnet i den sovjetiske interessesfæren. En ny avtale i oktober 1939, etter Polen var okkupert, innebar forflytning av over 60.000 etnisk tyske fra Latvia til tysk-kontrollert område.<ref name=":1" /> 17. juni 1940 ble landet okkupert av [[Sovjetunionen|sovjetiske]] styrker med påskudd at Latvia førte en Sovjet-fiendtlig politikk. Okkupasjonsmakten innsatte en sovjet-vennlig regjering som straks søkte innlemmelse i Sovjetunionen. Tyske styrker [[Operasjon Barbarossa|invaderte Sovjetunionen]], inkludert de baltiske landene, i juni 1941. Latvia ble administrert som del av [[Reichskommissariat Ostland]]. Under [[holocaust i Latvia]] ble nesten hele den jødiske befolkningen på 70.000 personer drept av nazistene med bistand fra lokalt politi og milits. Tyske styrker ble drevet ut høsten 1944 og landet ble besatt av sovjetiske styrker.<ref name=":1" /><ref>Plavnieks, R. (2018). ''[https://link.springer.com/book/10.1007%2F978-3-319-57672-5 Nazi Collaborators on Trial during the Cold War].'' Springer.
</ref> Mange latviere ønsket den tyske invasjonen i 1941 velkommen som en mulighet til frigjøringen fra sovjetisk okkuasjon,<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Ghost heroes: Forgetting and remembering in national narratives of the past|publikasjon=Acta Sociologica|doi=10.1177/0001699318806340|url=http://journals.sagepub.com/doi/10.1177/0001699318806340|dato=august 2019|fornavn=Daina S|etternavn=Eglitis|etternavn2=Kelso|fornavn2=Michelle|serie=3|språk=en|bind=62|sider=270–283|issn=0001-6993|besøksdato=2022-08-07}}</ref> 58 000 latviere ble massedeportert til [[Sibir]] i 1941 og 1949.

I 1990 ble det avholdt valg til det øverste sovjet i Latvia og mai 1990 vedtok sovjetet en erklæring om at landet ønsket å bli selvstendig. I januar 1991 var situasjonen spent både i Riga og Vilnius. Etter forsøk på [[Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991|statskupp i Moskva i august 1991]] lå det til rette for selvstendighet. Latvia erklærte seg selvstendig 21. august 1991.<ref name="DetBeste2"/> 6. september 1991 ble Latvia selvstendig fra [[Sovjetunionen]] som oppløst i desember 1991.

Overgangen til markedsøkonomi, brudd i handelsforbindelser østover og stans i energiforsyninger førte til en dramatisk økonomiske nedgang i de baltiske landene. BNP falt med 50 % i Latvia 1990-1993, og i Estland og Litauen falt BNP med henholdsvis 45 og 70 %.<ref name=":11" />

I 2004 ble Latvia medlem både av [[EU]] og av [[NATO]].

== Politikk og administrasjon ==
{{Utdypende artikkel|Latvias politiske system|seogså=Liste over politiske partier i Latvia}}
Latvia har en nasjonalforsamling (''[[Latvias parlament|Saeima]]'') med 100 representanter som blir direkte valgt for perioder på fire år. Presidenten blir valgt av nasjonalforsamlingen for fire år. Presidenten utnevner statsministeren som utpeker sin regjering, som må bekreftes gjennom en tillitsvotering i nasjonalforsamlingen.

[[Laimdota Straujuma]] var landets første kvinnelige statsminister.

Latvias nasjonaldag er den 18. november.

=== Administrativ inndeling ===
{{Utdypende|Liste over kommuner i Latvia}}
[[Fil:Latvijas novadi 2021.png|mini|Kommunekart over Latvia]]
Latvia er inndelt i 43 kommuner, hvorav sju har status som «statsbyer». Antallet kommuner ble redusert fra 119 til 43 ved kommunereformen som trådte i kraft 1. juli 2021.<ref>{{Kilde www|url=https://www.leta.lv/eng/home/important/03B089DD-67BD-4926-BDCF-C0770C2BE3BF/|tittel=The Administrative Territorial Reform takes force|besøksdato=2021-07-01|verk=www.leta.lv|arkiv-dato=2021-07-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210709181706/https://www.leta.lv/eng/home/important/03B089DD-67BD-4926-BDCF-C0770C2BE3BF/|url-status=yes}}</ref>

Fra 2009 var landet [[Administrativ inndeling|administrativt inndelt]] i 110 kommuner og ni bykommuner.<ref>[https://archive.today/20140330093649/http://extranet.cor.europa.eu/divisionpowers/countries/MembersNLP/Latvia/Pages/default.aspx «Latvia»], ''Division of Powers'' (arkivert)</ref> Kommunene og byene hadde samme status og myndighet. De 26 [[Latvias fylker|fylkene]] landet tidligere hadde ble avskaffet i 2009. De 525 kommunene som eksisterte før kommunereformen i 2009, ble slått sammen til større enheter.<ref>[http://www.raplm.gov.lv/uploads/filedir/History%20and%20progress%20of%20territorial%20reform%20in%20Latvia_web.pdf ''History and progress of territorial reform in Latvia''] {{Wayback|url=http://www.raplm.gov.lv/uploads/filedir/History%20and%20progress%20of%20territorial%20reform%20in%20Latvia_web.pdf |date=20100816215007 }}, Riga, 2009.</ref> Byene som utgjorde egne kommuner var [[Daugavpils]], [[Jēkabpils]], [[Jelgava]], [[Jūrmala]], [[Liepāja]], [[Rēzekne]], [[Rīga]], [[Valmiera]] og [[Ventspils]].

De fire historiske landskapene [[Kurland]], [[Latgale]], [[Vidzeme]] og [[Zemgale]] er anerkjent i grunnloven,<ref>[http://www.saeima.lv/en/legislation/constitution ''The Constitution of the Republic of Latvia''] {{Wayback|url=http://www.saeima.lv/en/legislation/constitution# |date=20131205030657 }}, Latvijas Republikas Saeima.</ref> men har ingen administrativ betydning. Latvia har fem [[planleggingsregion]]er: [[Riga planleggingsregion|Riga]], [[Kurland planleggingsregion|Kurland]], [[Latgale planleggingsregion|Latgale]], [[Vidzemeplanleggingsregion|Vidzeme]] og [[Zemgaleplanleggingsregion|Zemgale]].

=== Forsvars- og utenrikspolitikk ===
20. september 2003 ble det avholdt en folkeavstemning der 66,9 % av stemmene ble avgitt for at landet skulle gå inn i [[EU]]. 1. mai 2004 gikk Latvia inn i unionen. Landet har vært [[NATO]]-medlem siden 29. mars 2004. Latvia er en del av [[Schengen-området]], og er medlem av [[OECD]], [[Europarådet]], [[Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa|OSSE]], [[Det internasjonale pengefondet|IMF]] og [[Verdens handelsorganisasjon|WHO]].

Latvia gjeninnførte obligatorisk vernepliktstjeneste i 2024. Førstegangstjenesten er på elleve måneder. Hvis ikke nok personer melder seg frivillig, vil man fylle opp resten av plassene gjennom et lotteri.<ref>{{Kilde avis|tittel=Eksperter: Putin tvinger Europa til dette|avis=TV2.no|url=https://www.tv2.no/nyheter/utenriks/eksperter-putin-tvinger-europa-til-dette/16859220/|dato=27.07.2024}}</ref>

== Næringsliv ==
[[Fil:Riga Quay 1890-1900.jpg|thumb|Havnen i Riga i 1890-årene]]

I mellomkrigstiden var Latvia hovedsakelig et jordbruksland med 65 % av befolkningen sysselsatt i jordbruk, skogbruk og fiske. Det var middels store gårder der det ble dyrket korn, lin og forvekster; lin, smør, flesk og levende griser ble eksportert til Vest-Europa. I 1968 var jordbrukets andel av befolkningen sunket til 25 % og jordbruket var for en stor del kollektivisert med vekt på melk, svin og fjærkre. Under Sovjetunionen ble det bygget opp en del tungindustri blant anne produksjon av jernbanevogner, elektriske installasjoner, ullvarer, papir og gjødsel.<ref name=":1" />

Under Sovjetunionen ble det bygget ut storindustri i Riga og de andre store byene, mens Liepaja ble en lukket militær havneby. Avsidesliggende områder ble lite utviklet og gårdene ble slått sammen til store kollektivbruk, ''[[Kolkos|kolkhoser]]'', med ensidig produksjon.<ref name="DetBeste2"/> Kollektivisering ble gjennomført innen 1949.<ref name=":1" />

Etter frigjøringen har Latvia avskaffet [[planøkonomi]]en og gått over til privat eie av selskaper, banker og land. Staten har dog beholdt delvis eierskap i noen store selskaper. Latvia ble [[World Trade Organization|WTO]]-medlem i februar 1999 og EU-medlem i [[mai]] 2004.

Overgangsøkonomien til Latvia ble hardt rammet av den russiske krisen i [[1998]], og etter dette har latviske myndigheter og selskaper orientert seg mer mot eksport til EU-land. Dette har minsket Latvias avhengighet av Russland.

Gjenværende problemer går på budsjettunderskudd og korrupsjon. Regjeringen forsøker å effektivisere skatteinnkrevingen for å få bukt med noe av underskuddet.

Bruttonasjonalproduktet var $32.4 milliarder amerikanske dollar i 2009.

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
| 1,1 % (Q4 2010)
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP (vekst) (Eurostat)
| 2,0 % (2011)<ref>http://bnn-news.com/eurostat-estimates-latvia%E2%80%99s-quarter-gdp-growth-%E2%80%93-highest-eu-34562</ref>
|
|-
| Industriproduksjon
| 1,1 %
|
| Q2 2007, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Konsumpriser 2010
| 63,9 %
|
| 2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Arbeidsløshet
| 16.2 % (Q2 2011)<ref>http://www.rttnews.com/Content/EuropeanEconomicNews.aspx?Node=B2&Id=1695393</ref>
|
| 2004, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Konsumpriser 2005
| 6,0 %
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Renter 3 mnd 2006
| 4,38 %
|
| 2006, ''Eurostat'' (europa.eu)
|-
| Handelsbalanse
| -2,41 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Betalingsbalanse
| -2,00 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| Utviklingshjelp
| 0,02 mrd US$
|
| 2005, ''UNDP Database''
|-
| BNP per innb
| 445 LVL / 890 $ per mnd.(2010)<ref>{{kilde www |url=http://guide.export.by/en/?act=news&mode=view&id=29602&page=2 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-08-11 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20150402100730/http://guide.export.by/en/?act=news&mode=view&id=29602&page=2 |arkivdato=2015-04-02 }}</ref>
|
| 2005, ''UNDP Database''
|}

== Kultur ==
{{Utdypende artikkel|Latvias kultur}}

Latvisk kunsthåndverk inkluderer keramikk og lintøy.

Latvisk matkultur dreier seg for en stor del om enkel bondemat. Akkurat som i landene rundt, er vanlige ingredienser [[potet]]er, [[hvete]], [[bygg (korn)|bygg]], [[kål]], [[Vanlig løk|løk]], [[fugleegg|egg]] og [[gris|svinekjøtt]]. Tradisjonell latvisk mat er ofte ganske fet og uten bruk av mye [[krydder]].

Eksempler på tradisjonell mat inkluderer grå erter med løk og bacon, surkål, kald rødbetsuppe og potetsalat (''rosols''). Drikke er [[øl]] eller en drikk kalt ''kvass'', laget på [[malt]] av [[bygg (korn)|bygg]].

Latvia har en spesiell tradisjon med små vers på fire linjer, omtrent om [[haiku]], kalt ''dainas''.<ref name="DetBeste2"/> Mange tusen av disse versene verserer fremdeles på folkemunne. Noen kilder oppgir at det finnes 1 million av disse korte versene som kan synges eller resiteres.<ref name="DetBeste2"/> Tradisjonen gjenfinnes også til en viss grad i [[Litauen]] og litauiske folkesanger har mye til felles med latvisk.<ref name=":1" /> I 1878 bestemte en gruppe intellektuelle latviere i [[Moskva]] seg for å samle og utgi ''dainas'' i bokform. Oppgaven var større enn de ventet, og først 40 år senere ble det siste bindet i samlingen publisert. Den mest kjente personen fra dette prosjektet var [[Krišjanis Barons]] (født 31. oktober 1835, død 8. mars 1923). Totalt ble 217 800 vers samlet inn (inkludert varianter).

Latviernes sangtradisjon ble beskrevet på 1600-tallet da legen Letelius bemerket at latvierne sang hele tiden, ofte som improvisasjon i forbifarten.<ref name="DetBeste2"/>

== Oppføring på UNESCOs lister ==
'''Verdensarvsteder'''

Oppføringer på [[UNESCO]]s [[verdensarvliste]] (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

* [[1997]] – Gamlebyen i [[Riga]]
* [[2005]] – [[Struves meridianbue]]
* [[2023]] - Gamlebyen i [[Kuldīga]]<ref>[https://whc.unesco.org/en/list/1658 Unesco. Old town of Kuldīga]</ref>

'''Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv'''

Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av [[immateriell kultur]] (Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.

* 2001 – Korsutskjæringene og deres symbolikk. (Sammen med Litauen)
* 2009 – Suiti-kulturen

== Se også ==
* [[Transport i Latvia]]
* [[Latvias forsvar]]
* [[Latvisk ishockey]]

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.mfa.gov.lv/en/ministry/mission/?lv=1&org=NOR Latvias ambassade i Norge] (engelsk)
* [http://norge-latvia.no/ Kulturlaget Norge-Latvia]
* [http://www.latvia.no Latvia.no]
* [http://www.latviatourism.lv Det statlige agenturet for utvikling av turismen] {{Wayback|url=http://www.latviatourism.lv/ |date=20100820083530 }}
{{Globalis|Latvia}}

{{WTO}}
{{msg:EU-bunn}}
{{Eurosonen}}
{{EØS-området}}
{{Schengen-landene}}
{{Europarådet}}
{{CBSS}}
{{NATO}}
{{La Francophonie}}
{{Europa}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Latvia| ]]
[[Kategori:Den europeiske unions medlemsland]]
[[Kategori:NATO-land]]
[[Kategori:Republikker]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1918]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1991]]

Latvia - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Butte: General fixes, typos fixed: etterhvert → etter hvert using AWB

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 10. feb. 2026 kl. 11:50
(Ingen forskjell)