Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-17T02:55:12Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 02:55
(Ingen forskjell)

nb>Efloean: /* Liv og virke */ ref

2025-07-27T14:15:02Z

Liv og virke: ref

Ny side

{{Infoboks vitenskapsperson}}
[[fil:Prof. Vegard - no-nb digifoto 20160314 00019 NB NS NM 11162.jpg|thumb|Lars Vegard i labratoriet. {{Byline|Narve Skarpmoen}}|261x261pk]]
[[Fil:Prof. Vegard - no-nb digifoto 20160314 00024 NB NS NM 11167.jpg|miniatyr|261x261pk|alt=|Lars Vegard i laboratoriet Foto: Narve Skarpmoen]]
[[Fil:Aurora of October 22-23, 1958, at Rapid City, South Dakota (IA jresv64Dn2p205).pdf|miniatyr|196x196px|alt=|Aurora of October 1958, South Dakota - Referanser 6 og 7 L. Vegard]]
'''Lars Vegard''' (født [[3. februar]] [[1880]] i [[Vegårshei]], død [[21. desember]] [[1963]] i [[Oslo]]) var en prisbelønt [[Nordmann|norsk]] fysiker og [[Aurora polaris|nordlys]]forsker.

Han er særlig kjent for arbeidet med å kartlegge nordlysets fargespektrum<ref>{{Store norske leksikon}}</ref>. Spektralfordelingen gir igjen opplysninger om sammensetningen av [[Atmosfære|atmosfæren]] i nordlyshøyden. Vegard var den første som påviste at nordlysspektrene inneholder informasjon om temperaturen til den gassen som sender ut lyset.

Vegard var den første som eksperimentelt påviste at også hydrogen-emisjoner opptrer i nordlyset. Dette skjedde i 1939 etter fysiske observasjoner. I 1948 fant han dopplereffekten i nordlysets hydrogenlinjer. Han publiserte 180 vitenskapelige arbeider før sin død.

== Liv og virke ==
Lars Vegard vokste opp på slektsgården Grasåsen i [[Vegårshei]].<ref>{{Kilde bok|forfatter=Tveiten, Hallvard|år=1971|tittel=Vegårshei i nyare tid: gardssogene fra 1723 til i dag|bind=II|side=243|utgivelsessted=Oslo|forlag=J. Saabyes forlag}}</ref> Han tok middelskoleeksamen i [[Risør]], og reiste deretter til [[Christiania]] hvor han tok [[examen artium]] i 1899 ved [[Fru Ragna Nielsens skole|Ragna Nielsens skole]] og ble [[cand. real.]] i 1905 ved [[Det Kongelige Frederiks Universitet]] i Oslo<ref name="biografisk leksikon">{{Norsk biografisk leksikon}}</ref>. I 1906 og 1907 var han assistent for [[Kristian Birkeland]] og hjalp til med å bearbeide resultater fra Birkelands nordlysobservasjoner.

I 1908 fikk han forskningsstipend og studerte elektrisitet hos [[Joseph John Thomson|J. J. Thompson]] i Cambridge<ref name="biografisk leksikon" />.

I 1910 ble han amanuensis ved universitetet i Oslo. I 1911 dro han til [[Würzburg]] og [[Wilhelm Wien]], som samme høst ble tildelt [[Nobelprisen i fysikk]]. I Würzburg eksperimenterte Vegard med [[Anodestråle|anodestråler]] (positive stråler) og skrev avhandlingen ''Über die Lichterzeugung in Glimmlicht und Kanalstrahlen''.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Über die Lichterzeugung in Glimmlicht und Kanalstrahlen|publikasjon=Annalen der Physik|url=http://gallica.bnf.fr/ark:/12148/bpt6k153424/f121.image|forfatter=Lars Vegard|språk=tysk|bind=344|nummer=11|side=111-169|utgivelsesår=1912}}</ref>.

Etter et foredrag av [[Max von Laue|Max Laue]] han hørte der i 1912, ble han interessert i bruk av [[røntgenstråler]] til bestemmelse av strukturen til krystaller. Vegard tok kontakt med [[William Henry Bragg]] som sammen med sønnen [[William Lawrence Bragg]] videreutviklet denne nye fremgangsmåten. Samme år kom de frem til [[Braggs lov]] som fikk stor betydning for dette arbeidet. I 1915 fikk far og sønn Bragg [[Nobelprisen i fysikk]] for arbeidet med å avdekke krystallstrukturer ved hjelp av røntgen. Tilbake i Oslo startet Vegard selv de første strukturbestemmelsene basert på denne nye metoden.<ref>{{Kilde www|url=https://research.aston.ac.uk/en/publications/lars-vegard-key-communicator-and-pioneer-crystallographer|tittel=Lars Vegard: key communicator and pioneer crystallographer|besøksdato=|forfattere=|dato=|forlag=|sitat=}}</ref>.

Ved [[Universitetet i Oslo]] fikk han installert utstyr for å gjennomføre strukturbestemmelser. Fra 1915 og i mange år ble det utført slike røntgenundersøkelser. Han er særlig kjent for sine undersøkelser av blandkrystaller (Vegard-loven) og av stoffer som er [[Gass|gasser]] ved romtemperatur (som [[hydrogen]], [[nitrogen]] og [[oksygen]]). Vegard hadde også tidlig ideer om hvordan elektronfordelingen er i [[Atom|atomer,]] noe [[Niels Bohr]] bygget videre på.<ref name = Vegard> H. Kragh, [https://arxiv.org/pdf/1112.3774.pdf ''An early explanation of the periodic table: Lars Vegard and X‐ray spectroscopy''], arXiv:1112.3774 (2012). </ref>

Han gjorde et banebrytende arbeid med å bestemme nordlysets spekter og sammensetting av den øvre atmosfæren. Allerede i 1913 fant Vegard at den blåfiolette fargen i nordlyset er lys fra [[Nitrogen|nitrogenmolekyler]], og at spektralfordeling av nordlyset gir informasjon om atmosfærens sammensetning og energien av de partikler som forårsaker nordlys. Videre fant han ut spektre kan bestemme [[Temperatur|temperaturen]] på den gassen som sender ut lyset. I 1939 oppdaget han at nordlyset inneholder spektrallinjer fra [[hydrogen]]. Vegard har fått sitt navn knyttet til et båndsystem i nitrogenspekteret, Vegard–Kaplan-båndene.

Han ble [[dr. philos.]] på avhandlingen i Oslo i 1913<ref name="biografisk leksikon" />. Samme år ble han utnevnt til [[dosent]] ved universitetet, en stilling han hadde til 1918 da han overtok [[Professor|professoratet]] i [[fysikk]] etter Kristian Birkeland. Vegard holdt på professoratet til 1952, da det ble overtatt av [[Roald Tangen]].

Lars Vegard var sterkt medvirkende til at [[Albert Einstein|Albert Einsteins]] første offentlige forelesninger utenfor [[Tyskland]] om sin banebrytende [[Relativitetsteori|teori]] ble holdt 15. juni 1920 i [[Det Norske Studentersamfund|Studentersamfundet]] i Oslo. Professor Lars Vegard introduserte Einstein.

Han var aktiv i utviklingen av Universitetet i Oslo.

Vegard var også lokalpolitiker og representerte [[Venstre]] i [[Aker|Aker kommunestyre]], 1938-1945.

Det står en byste av ham ved Vegårshei Sparebank, inne på Nordlysobservatoriet ved Universitetet i Tromsø og en ved Universitetet i Oslo. Et portrett av ham, malt av [[Henrik Sørensen]], henger i foajeen i fysikkbygningen på universitetet i Oslo.

== Verv og utmerkelser ==
* [[Det Norske Videnskaps-Akademi]], innvalgt 1914
* Initiativtaker til opprettelsen av nordlysobservatoriet i Tromsø 1928
* Det norske institutt for kosmisk fysikk i Oslo, styreformann 1928–35 og 1939–55
* Den internasjonale fysiske union, visepresident 1932–40
* [[Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning]], 1934
* Dekan mat.nat.-fakultetet, 1937-41
* [[St. Olavs Orden]], 1952

'''Bilder av Aurora Borealis'''<gallery mode="nolines">
Fil:Northern Lights - Aurora Borealis Norway Ringvassøya Tromsø.jpg
Fil:Aurora Borealis - polar lights 3.jpg
Fil:Northern Lights - Aurora Borealis Ringvassøya Tromsø Norway.jpg
</gallery>

== Litteratur ==
* {{Kilde bok|tittel=Lars Vegard - Mennesket, forskeren og læreren|forfatter=[[Alv Egeland]], [[Bjørn Pedersen (1933)|Bjørn Pedersen]] og Johs. G. Torstveit|forlag=Bokbyen forlag|utgivelsesår=2008|isbn=978-82-92920-03-9}}
* {{Kilde artikkel|tittel=The Spectrum of the Aurora Borealis: From Enigma to Laboratory Science|forfatter=Helge Kragh|publikasjon=Historical Studies in the Natural Sciences|utgivelsesår=2009|bind=39|nummer=4|språk=engelsk|side=377-417|url=http://www.jstor.org/stable/10.1525/hsns.2009.39.4.377|issn=1939-1811}}

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Vegard, Lars}}
[[Kategori:Norske forskere]]
[[Kategori:Norske fysikere]]
[[Kategori:Norske fysikkprofessorer]]
[[Kategori:Kommandører av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Lokalpolitikere i Aker]]
[[Kategori:Venstre-politikere i Akershus]]
[[Kategori:Medlemmer av Det Norske Videnskaps-Akademi]]
[[Kategori:Personer fra Vegårshei kommune]]
[[Kategori:Artikler i astronomiprosjektet]]
[[Kategori:Fødsler i 1880]]
[[Kategori:Dødsfall i 1963]]

Lars Vegard - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Efloean: /* Liv og virke */ ref