Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-06T03:03:03Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. mai 2026 kl. 03:03
(Ingen forskjell)

nb>1000mm: Kun årstall i innledn., plukk, /* Eksterne lenker */ fjerner NBL – duplikat av aut.data, erstatter runeberg-lenke med mal.

2025-12-25T00:51:00Z

Kun årstall i innledn., plukk, Eksterne lenker: fjerner NBL – duplikat av aut.data, erstatter runeberg-lenke med mal.

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Lars Hamre''' (1912–1999) var en norsk [[arkivar]], [[historiker]] og [[professor]] ved [[Universitetet i Oslo]]. Som historiker arbeidet han særlig med [[senmiddelalder]]en.

== Bakgrunn, privatliv og utdannelse ==
Lars Hamre var sønn av bonden Mons Hamre (1880–1970) og Anna Jordahl (1878–1939). I 1946 giftet han seg med Karen Lumborg (1914–1987).

Han vokste opp som [[odel]]sgutt på gården Hamre i Granvin, men i stedet for å overta farsgården tok han videre utdannelse. I 1930 gikk han [[befalsskole]]n, før han begynte på [[Firda landsgymnas]] og tok ''[[examen artium]]'' med beste karakter i 1936. Deretter studerte han ved [[Universitetet i Oslo]] og ble ''[[cand. philol.]]'' med en hovedoppgave i historie om erkebiskop [[Erik Valkendorf]] i 1942.

== Deltagelse i motstandskampen i 1940 ==
Etter den tyske invasjonen av Norge i 1940 deltok Hamre som vernepliktig offiser i kampene i [[Valdres]].

== Virke ==
=== Arkivmann ===
Fra 1942 var han ansatt ved [[Riksarkivet]], hvor han i 1946 ble utnevnt til arkivar, og i 1950 til førstearkivar og sjef for «Den eldre avdeling» i Riksarkivet. Han ble i denne stillingen helt til han gikk av med pensjon i 1980.

Som nyansatt i Riksarkivet deltok Hamre i arbeidet med å flytte samlingene til gruvene på [[Kongsberg]], for å redde dem fra mulig ødeleggelse under 2. verdenskrig. I årene etter krigen bodde han flere år i [[København]], hvor han ledet arbeidet med å registrere norske materialer i det danske [[Rigsarkivet]]. Som pensjonist ble han mange år senere involvert i arbeidet med å overføre dette materialet til Norge.

Fra 1968 til 1982 var han formann i kommisjonen for ''[[Diplomatarium Norvegicum]]'' og deltok i utgivelsen av bind 21 og 22 av dette verket. I samme periode var han medlem av [[Norsk historisk kjeldeskriftråd]]. Han var også styreformann i [[Norsk lokalhistorisk institutt]] fra 1978 til 1982 og medlem av [[Norges Bank]]s [[preg]]komité.

Han skrev to lærebøker om emner relatert til arbeidet i arkivene, ''Innføring i kjeldekunnskap'' (1968) og ''Innføring i [[diplomatikk]]'' (1972).

=== Universitetslærer ===
Fra 1947 var Hamre stipendiat i historie ved Universitetet i Oslo, ved siden av sitt daglige virke som arkivar ved Riksarkivet. I 1963 begynte han å holde forelesninger i [[middelalderhistorie]]. Han ble utnevnt til professor i historie i 1970.

Flere av Hamres forelesninger ved Universitetet i Oslo er utgitt, og boken ''Norsk politisk historie 1513–1537'' (1998) bygger i stor grad på tidligere forelesninger.

Selv om han sjelden opptrådte i offentligheten, fikk han stor innflytelse gjennom elevene han veiledet frem til hovedfag eller [[doktorgrad]]en. Blant doktorandene hans er [[Grethe Authén Blom]], [[Vegard Skånland]], [[Björn Þorsteinsson]], [[Erik Gunnes]], [[Bjarne Hodne]] og [[Eldbjørg Haug]].

=== Historiker ===
Hamres historiske forskning kom inn på mange områder, men hovedvekten lå på [[middelalder]]en. Særlig arbeidet han med [[kirkehistorie]] ([[Erik Valkendorf]], [[Nidaros erkebispedømme]], [[Aslak Bolt]]) og norsk politisk historie i senmiddelalderen. Gjennom de tre bøkene ''Norsk historie frå om lag 1400'' (1968), ''Norsk historie frå midten av 1400-åra til 1530'' (1971) og ''Norsk politisk historie 1513–1537'' (1998) ga han en samlet fremstilling av denne perioden, som [[Steinar Imsen]] mener kan betraktes som en videreføring av [[P. A. Munch]]s ''[[Det norske Folks Historie]]''.

Hamre interesserte seg også for [[lokalhistorie]] fra sitt hjemsted Granvin, og skrev mange bidrag i den lokalhistoriske årboken ''Hardanger''. I perioden 1956–1977 leverte han en rekke bidrag til ''[[Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder]]'', særlig om [[rettshistorie|rettshistoriske]] emner.

Det historiske forfatterskapet hans er preget av et ønske om å få med alt relevant kildemateriale, og forsøke å rekonstruere begivenheter og institusjoner ut fra dette. Han var mindre interessert i å finne forklaringer for den historiske utviklingen.

== Utmerkelser ==
Hamre var medlem av [[Det Norske Videnskaps-Akademi]] fra 1969.

== Bibliografi ==
* 1968: ''Norsk historie frå omlag år 1400''. Oslo: Universitetsforlaget
* 1971: ''Norsk historie frå midten av 1400-åra til 1513''. Oslo: Universitetsforlaget
* 1972: ''Innføring i diplomatikk''. Oslo: Universitetsforlaget
* 1998: ''Norsk politisk historie 1513–1537''. Oslo: Samlaget

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Steinar Imsen]]: Lars Hamre, i {{Kilde bok|utgivelsesår=1999|tittel=Historisk tidsskrift|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2015071382247_001}}

== Eksterne lenker ==
* {{runeberg.org|hvemerhvem|1973|0207.html Hamre, Lars}}

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Hamre, Lars}}
[[Kategori:Norske historikere]]
[[Kategori:Norske arkivarer]]
[[Kategori:Professorer ved Universitetet i Oslo]]
[[Kategori:Personer fra Granvin kommune]]

Lars Hamre - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>1000mm: Kun årstall i innledn., plukk, /* Eksterne lenker */ fjerner NBL – duplikat av aut.data, erstatter runeberg-lenke med mal.