Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-20T18:09:00Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 20. mar. 2026 kl. 18:09
(Ingen forskjell)

nb>Jonnmann: En ny bild

2024-05-22T04:16:50Z

En ny bild

Ny side

{{Taksoboks
| bilde = Birds of Sweden 2016 51.jpg
| bildetekst = <small>''M. m. merganser'' (hann og hunn)</small>
| norsknavn = laksand
| vitenskapsnavn = ''Mergus merganser''
| autor = [[Carl von Linné|Linnaeus]]
| autorår = [[Vitenskapsåret 1758|1758]]
| rødlistestatus = {{Rødliste|LC|3.1}}<ref name="BirdLife (2018)"/>
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Andefugler]]
| familia = [[Andefamilien]]
| tribus = [[Fiskender]]
| genus = ''[[Mergus]]''
}}
{{Taksoboks-art
| kart = Mergus merganser distr.png
| habitat = [[hekking|hekker]] i klart [[ferskvann]]
}}
'''Laksand''' (''Mergus merganser'') er en [[Fiskeender|fiskeand]] i slekten ''[[Mergus]]'', som tilhører [[andefamilien]]. Arten regnes som en [[kortdistansetrekkere|kortdistansetrekker]]. Det regnes tre underarter til arten, som er utbredt på [[den nordlige halvkule]]. Arten [[hekking|hekker]] i klart [[ferskvann]] som større [[innsjø]]er og vannreservoar, samt i elver med tilsvarende vannkvalitet, vanligvis ved eller nær skog der det finnes voksne [[løvtre|løvtrær]] med naturlige hulrom eller gamle hakkespetthull. Arten hekker i [[Norge]].

== Biologi ==
[[Fil:Mergus merganser Oulu 20170507.jpg|miniatyr|venstre|Laksand (hann) i flukt]]
[[Fil:Gänsesäger - Weibchen mit Jungen.jpg|miniatyr|Laksand (hunn) med unger]]
[[File:Storskrake (Mergus merganser) - Ystad-2024.jpg|thumb|En flokk hviler i [[Ystad]]]]
Laksanda er en stor dykkende and. Hannen måler cirka {{nowrap|60–71 cm}} og har ei høstvekt rundt {{nowrap|1 300–2 100 g}} (typisk cirka {{nowrap|1 700 g}}). Hunnen måler cirka {{nowrap|54–68 cm}} og har ei høstvekt rundt {{nowrap|900–1 700 g}} (typisk cirka {{nowrap|1 230 g}}). Vingespennet utgjør cirka {{nowrap|82–97 cm}}, avhengig av den generelle størrelsen.<ref name="Pearce, Mallory & Metz (2020)"/>

Kjønnene utviser sterk [[kjønnsdimorfisme]] året rundt,<ref name="Pearce, Mallory & Metz (2020)"/> så det er lett å se forskjell på kjønnene. I [[hekkedrakt]] har skinner hannens hode og nakke i [[iriserende]] mørkegrønt, med et skarpt skille til en kritthvit underhals og underside, mens oversiden preges av kontraster i hvitt og sort. Hunnen har brunfarget hode og nakke og en gråspraglet underhals som går over i hvitt nedover brystet og på buken. Oversiden og flankene er grålig melert. Hunnen har en lavtsittende, avlang hvit flekk på kinnene.<ref name="Pearce, Mallory & Metz (2020)"/>

I [[Eurasia]] hekker arten på [[Island]], i [[Skottland]], hele [[Skandinavia]] samt i store deler av [[Tyskland]] og [[Polen]], i isolerte lommer i [[Sveits]], i [[Russland]] med [[Sibir]], [[Himalaya]] med [[Tibet]] og [[Mongolia|Nord-Mongolia]] til [[Kamtsjatkahalvøya]], sørover til foten av [[Ural]]; hovedsakelig i [[boreal barskog]], men også på [[tundra]] og i den arktiske alpinsonen. I områder uten skog er den mest vanlig i fjellstrøkene.<ref name="Pearce, Mallory & Metz (2020)"/> Fugler på høye breddegrader overvintrer sør i hekkeområdene, men på litt lavere breddegrader blir de fleste fuglene også gjennom vinteren.<ref name="Pearce, Mallory & Metz (2020)"/>

I Nord-Amerika hekker arten fra [[Alaska]] og østover gjennom det boreale skogbeltet sør for [[Keele River]] i [[Canada]] til [[Labrador]] og [[Newfoundland]]. I USA hekker den bare såvidt i de østlige nordstatene. Arten overvintrer imidlertid over store deler av USA.<ref name="Pearce, Mallory & Metz (2020)"/>

Laksand er en utpreget fiskeeter og har et sagtakket, smalt og ganske langt [[nebb]] med en brå, men kort krok ytterst, som hjelper fuglene å holde på fisken. Den er en forfølgende [[predator]] som jakter fisken med synet. På grunt vann vil arten typisk komme til overflaten for å sluke fangsten, men på dypt vann kan den også sluke den neddykket.<ref name="Pearce, Mallory & Metz (2020)"/> Arten eter også [[snegler]] og [[muslinger]]. De unge fuglene eter dessuten vanninsekter den første tiden. Som et [[topp predator|toppredator]] i vannlevende næringskjeder, har denne arten fungert som en viktig [[indikatorart]] for miljøforholdene i [[vassdrag]]ene, både for [[forurensning]]er (med giftige sprøytemidler og tungmetaller med videre) og [[forsuring]]. Arten beskyldes imidlertid ofte for å ete opp tilveksten av små [[laks]], [[ørret]] og [[røye]] i vassdragene, og har som følge av dette blitt utsatt for gjentatte utryddelsesaksjoner rundt om i verden.<ref name="Pearce, Mallory & Metz (2020)"/> En undersøkelse fra [[Altaelva]] publisert i 2007 beskriver næringsinntaket sånn:

{{sitat|''Ut fra simuleringer vil 200 fiskender i løpet av 30 dager kunne spise et sted mellom 78 000 og 136 000 presmolt. I mageinnholdet til 60 skutte ender (både unger, voksne laksender og silender) ble det funnet 606 [[laks]] (90 %) 3 [[ørret]] (0,4 %) 13 [[røye]] (1,9 %)''|Ugedal ''et al.'' (2007), NINA rapport nr 281<ref name="Ugedal et al. (2007)"/>}}

Hannene ankommer hekkeplassene noen uker før hunnene. Pardannelsene skjer på vinteren, før isen går. Erfarne hunner returnerer typisk til den samme reirplassen årlig. Redet legges til hulrom eller sprekker og fôres med dun og gress, som oftest i trær. Hunnen står for byggingen og vedlikeholdet av redet, som er en bolleformet konstruksjon. Hun bruker gammelt materiale, dersom det finnes. Hunnen legger typisk 8–12 egg (av og til flere), som er hvite til kremhvite i fargen. Eggleggingen går ganske sakte, typisk ett egg hver 31.–36. time. Eggene er ganske store. I Nord-Amerika cirka 70 g i snitt; i Europa cirka 82 g i snitt. Inkubasjonen begynner straks eggene er lagt, og bare hunnen ruger dem. Inkubasjonstiden varer cirka 28–35 dager. I mellomtiden holder hannen seg i nærheten av redet. Eggene begynner å sprekke 24–48 timer før de klekkes. Ungene blir i redet i 24–48 timer etter klekking, hvoretter de hopper ut og følger etter mora som står på bakken og lokker på dem. De blir flygedyktige etter cirka 65 dager.<ref name="Pearce, Mallory & Metz (2020)"/>

== Inndeling ==
[[File:Mergus merganser MHNT.ZOO.2010.11.30.2.jpg|thumb|Egg av laksand]]
Inndelingen følger [[Birds of the World]].<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Norske navn på arter følger [[Norsk navnekomité for fugl]] og er i henhold til Syvertsen ''et al.'' (2008, 2017).<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)"/><ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)"/> Eventuelle benevnelser i parentes er kun midlertidige beskrivelser, i påvente av et offisielt navn på arten.
{{Tre}}
* [[andefugler|Anseriformes]], andefugler
** [[andefamilien|Anatidae]], andefamilien
*** [[plystreender|Dendrocygninae]], plystreender
*** [[skarvender|Oxyurinae]], skarvender
*** [[svaner og gjess|Anserinae]], svaner og gjess
*** [[ender|Anatinae]], ender (127 arter)
**** [[fiskender|Mergini]], fiskender (10 slekter, 23 arter)
***** ''[[Clangula]]'' (monotypisk)
***** ''[[ærfugler|Somateria]]'', ærfugler (3 arter))
***** ''[[Polysticta]]'' (monotypisk)
***** ''[[Melanitta]]'' (6 arter)
***** ''[[Bucephala (slekt)|Bucephala]]'' (3 arter)
***** ''[[Mergellus]]'' (monotypisk)
***** ''[[Lophodytes]]'' (monotypisk)
***** ''[[Mergus]]'' (5 arter)
****** †''[[aucklandfiskand|M. australis]]'', aucklandfiskand
****** ''[[laksand|M. merganser]]'', laksand
******* ''M. m. merganser'' ([[nominatform]]en), utbredt i [[Eurasia]], fra [[Island]] og [[Fennoskandia]] østover til [[Kamtsjatkahalvøya]] og [[Japan]]
******* ''M. m. orientalis'', utbredt i [[Sentral-Asia]], fra [[Afghanistan|Nordøst-Afghanistan]] og østover til [[Tibet]], [[Himalaya]] og [[Kina|Vest-Kina]]
******* ''M. m. americanus'', utbredt i [[Nord-Amerika]], fra [[Alaska]] og østover til [[Newfoundland]]
****** ''[[brasilfiskand|M. octosetaceus]]'', brasilfiskand
****** ''[[siland|M. serrator]]'', siland
****** ''[[skjellfiskand|M. squamatus]]'', skjellfiskand
***** ''[[Histrionicus]]'' (monotypisk)
***** ''[[Camptorhynchus]]'' (monotypisk)
**** [[gravender og gravgjess|Tadornini]], gravender og gravgjess (16 arter)
**** [[skogender|Cairinini]], skogender (11 arter)
**** [[kaskadeand|Hymenolaimini]] ([[monotypisk]])
**** [[strømand|Merganettini]] (monotypisk)
**** [[dykkender|Aythyini]], dykkender (20 arter)
**** [[grasender|Anatini]], grasender (55 arter)

:'''Note:''' Den foreslåtte underarten ''comatus'' (Sentral-Asia) er synonym med ''orientalis''.<ref name="Pearce, Mallory & Metz (2020)"/>

== Referanser ==
<references>
<ref name="BirdLife (2018)">BirdLife International. 2018. ''Mergus merganser''. The IUCN Red List of Threatened Species 2018: e.T22680492A132054083. Downloaded on 14 May 2020.</ref>
<ref name="Pearce, Mallory & Metz (2020)">Pearce, J., M. L. Mallory, and K. Metz (2020). Common Merganser (''Mergus merganser''), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). ''Cornell Lab of Ornithology'', Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.commer.01</ref>
<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2008)">Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. ''[http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/ Norske navn på verdens fugler]''. Norsk Ornitologisk Forening. [http://www.birdlife.no www.birdlife.no] (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10</ref>
<ref name="Syvertsen ''et al.'' (2017)">Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php</ref>
<ref name="Ugedal et al. (2007)">Ola Ugedal ''et al.'' (2007) [http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/rapport/2007/281.pdf Biologiske undersøkelser i Altaelva 1981-2006 : oppsummering av kraftreguleringens konsekvenser for laksebestanden]. ''NINA rapport nr 281'', Norsk institutt for vannforskning, juni 2007. ISBN 978-82-426-1843-6</ref>
<ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)">Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Ducks, Geese, and Waterfowl (Anatidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.anatid1.01</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://ibc.lynxeds.com/species/goosander-mergus-merganser Laksand video, bilder & lyd] se hos Internet Bird Collection

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Andefugler]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1758]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Carl von Linné]]

Laksand - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Jonnmann: En ny bild