Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-31T06:49:00Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 31. mai 2026 kl. 06:49
(Ingen forskjell)

nb>Nintharmed på 30. sep. 2025 kl. 19:05

2025-09-30T19:05:03Z

Ny side

{{infoboks flyplass}}
[[Fil:Lade flyplass (1951) (27221903134).jpg|thumb|Flyfoto over Lade flyplass fra 1951{{foto|Fjellanger Widerøe A/S}}]]
'''Lade flyplass''' ble anlagt under [[andre verdenskrig]] av den tyske okkupasjonsmakt og ble stengt i 1965. Allerede 9. april 1940 landet tyskerne på Ladejordene. Okkupasjonmakten bygget i løpet av 1940 en permanent flyplass på [[Lade]] med rullebaner, hangarer og takseveier støpt i betong. Fullt utbygget ble rullebanen 1150 meter lang og banebredden var 40 meter.

De rundt 1200 dekar som gikk med til flyplassen ble tatt fra gårdene i området, hovedsakelig Devle gård.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013071705148|tittel=Historieglimt fra Lade og Lademoen|forlag=Lademoen menighetsråd|isbn=8292176934|utgivelsessted=Trondheim|side=|utgivelsesår=2006}}</ref>

== Andre verdenskrig ==
Flyplassen på Lade skulle også ha en funksjon innen forsvaret av byen. Stedet var blitt benyttet helt siden aprildagene i 1940, og senere stadig bedre utbygd. Ledelsen etablerte seg på Devle og bygde opp sine kommandofunksjoner der, mens en kommandoplass for jagerledelse ble bygd i Lade alle på vestsiden av [[Ringve]] gård. Flyplassen vokste etter hvert i størrelse og strakk seg fra smelteverket til Fagerheimsbukta. Langs sjøen fra Leangenbukta til Djupvika ble det bygd nærforsvarsstillinger og maskingeværstillinger, og ammunisjons- og bombelager ble etablert i skogen på vestsiden av Leangenbukta. På grunn av det sterke marineluftvernet i Trondheim ble det kun satt opp seks lette luftvernkanoner på Lade. På toppen vest for Lade skole satte de opp en bunker med en panservernkanon, som kunne bestryke flyplassen i tilfelle angrep. I juni 1943 hadde flyplassen et mannskap på 895 mann og innkvarteringsmuligheter for 1719 mann.

Taksebaner og flyoppstillingsplasser, splintvoller og hangarer ble etter hvert bygd rundt hele plassen, så langt ut som i nåværende Olav Engelbrektsons alle.

== Sivil bruk etter krigen ==
Etter krigen startet den sivile lufttrafikken opp i 1946. [[Trøndelag Flygeselskap A/S]] ble dannet. Disponent Anders Estenstad stiftet selskapet med Kjell og Ola Lefstad samt Thor Gjedebo som medeiere. 3 fly ble innkjøpt og selskapet leide de 2 hangarene som tyskerne hadde etterlatt seg. Selskapet drev ambulanseflyging, taxiflyging, rundturer og flygeskole for privatflygere. Selskapet holdt det gående til 1950.

[[Trondheim|Trondheim kommune]] kjøpte flyplassen i 1949. [[Lade|Ladehalvøya]] ble innlemmet i Trondheim kommune i 1952 og området ble regulert til industri- og fritidsformål.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013013108138|tittel=Sted og navn i Trondheim|forfatter=Støren, Wilhelm K.|forlag=Brun|isbn=8270284718|utgivelsessted=Trondheim|side=|utgivelsesår=1983}}</ref>

[[Trondheim flyklubb]] ble dannet i desember 1947.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111908178|tittel=Trondheim flyklubbs historie gjennom 50 år|forfatter=Hafstad, Thor J.|forlag=[Trondheim flyklubb]|utgivelsessted=[Trondheim]|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> De og [[NTH flyklubb]] (etablert 1934) holdt til på Lade i hangarer utleid av [[Luftforsvaret]].

I 1950 ble selskapet A/S Trønderfly dannet. Eiere var Anton J. Vinje, Wilhelm Nagel og Martin Klein. Allerede året etter ble selskapet nedlagt da de hadde mistet sitt uforsikrede fly.

[[Widerøes Flyveselskap]] etablerte seg i 1952 på Lade med flyger og mekaniker og ble på plassen så lenge den var i drift. Widerøe hadde skolefly, taxifly og ambulansefly.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016020807579|tittel=Grønne vinger over Norge|forfatter=Arnesen, Odd|forlag=[Widerøe's flyveselskap]|utgivelsessted=[Oslo]|side=|utgivelsesår=1984}}</ref> Lade flyplass hadde rullebane av gress og kunne ikke ta imot tunge fly som [[Douglas DC-4|DC-4]]. [[De Havilland|De Havilland Heron]] og [[Douglas DC-3|DC-3]] var de tyngste flyene som brukte flystripen.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_pliktmonografi_000005961|tittel=Norske passasjerfly|forlag=Bodoni forlag|isbn=9788284030340|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2022}}</ref>

Den 9. mai 1952 ble den første prøveflygingen for [[Braathens SAFE]] gjennomført for den framtidige Trondheim–Oslo-linjen. Den faste Osloruten ble offisielt åpnet 18. august 1953. Passasjerene sjekket inn på hotell Astoria. Om vinteren fløy Braathens bare i klarvær.<ref name=":0" /> Braathens flyging pågikk til og med vinteren 1956.

== Nedlegging ==
Lade flyplass ble stengt høsten 1965.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111908178|tittel=Trondheim flyklubbs historie gjennom 50 år|forfatter=Hafstad, Thor J.|forlag=[Trondheim flyklubb]|utgivelsessted=[Trondheim]|side=|utgivelsesår=1997}}</ref> Hele det gamle flyplassområdet ble utbygd til industri- og handelsvirksomhet. Den største hangaren består og eies av et investeringsselskap. Tidligere var denne eid av [[Jernbeton|A/S Jernbeton]]. Traseen til rullestripa består også, som en del av dagens [[Haakon VII’s gate (Trondheim)|Haakon VII’s gate]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Thor J. Hafstad. Artikkel i Strinda den gang da, årbok for Strinda historielag 2004, s 59-72.
* Knut Sivertsen. Trondheim i sjøkrigens tegn.

{{Flyplasser i Norge}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Flyplasser i Trøndelag]]
[[Kategori:Norge under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tidligere hovedflyplasser]]
[[Kategori:Feltflyplasser i Norge]]
[[Kategori:Norges militærhistorie]]
[[Kategori:Tidligere byggverk i Trondheim]]
[[Kategori:Transportbyggverk i Trondheim]]
[[Kategori:Trøndelags samferdselshistorie]]
[[Kategori:Flyplasser åpnet i 1940]]
[[Kategori:Lade]]
[[Kategori:Flyplasser nedlagt i 1965]]
[[Kategori:Norsk luftfartshistorie]]
[[Kategori:Militære installasjoner i Trondheim]]

Lade flyplass - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nintharmed på 30. sep. 2025 kl. 19:05