<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Kyss</id>
	<title>Kyss - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Kyss"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Kyss&amp;action=history"/>
	<updated>2026-04-28T04:23:32Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Kyss&amp;diff=56496&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Kyss&amp;diff=56496&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-02-26T14:25:20Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 26. feb. 2026 kl. 14:25&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-56495:rev-56496 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Kyss&amp;diff=56495&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;ThusGawk på 24. feb. 2026 kl. 16:46</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Kyss&amp;diff=56495&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-02-24T16:46:30Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;[[Fil:Royal Wedding Stockholm 2010-Lejonbacken-002.jpg|thumb|Kyss på munnen er i vestlig kultur oftest uttrykk for [[kjærlighet]]. Bildet viser det offentlige [[bryllupskyss]]et mellom den svenske kronprinsessen [[Victoria av Sverige|Victoria]] og [[Daniel Westling]] 19. juni 2010.]]&lt;br /&gt;
 [[Fil:US Navy 060105-N-3019M-002 Boatswain^rsquo,s Mate 3rd Class Leroy Quinn kisses his son on the pier before departing aboard the guided missile destroyer USS Chung-Hoon (DDG 93).jpg|thumb|[[U.S. Navy|Amerikansk marinesoldat]] kysser sønnen farvel før et lengre opphold til sjøs i 2006. Slike kyss er blant annet uttrykk for ømhet, nærhet og [[foreldrekjærlighet]]. ]]&lt;br /&gt;
[[Fil:Smooches (baby and child kiss).jpg|thumb|Barns kyssing og [[klemming]] er delvis innlært, men henger også sammen med naturlige behov for utforsking av omgivelsene gjennom [[lukt]] og [[smak]], [[suttebehov]]et når spedbarn [[die]]r og behovet for nærhet, trygghet og omsorg.]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Fil:Denis Thatcher Nancy Reagan 1988.jpg|thumb|Statsministermann [[Denis Thatcher]], ektemannen til den daværende britiske statsminister [[Margaret Thatcher]] [[hilsen|hilser]] den amerikanske førstedamen [[Nancy Reagan]] velkommen med et [[håndkyss]] i [[1988]]]]&lt;br /&gt;
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-F0418-0001-038, Berlin, VII. SED-Parteitag, 2.Tag.jpg|thumb|Det kommunistiske «[[broderkyss]]et», kyss på kinn eller munn,var uttrykk for gjensidig aktelse mellom statsmenn i [[østblokk-landene]]. Bildet viser [[Leonid Bresjnev]], lederen i [[Sovjetunionens kommunistiske parti|det sovjetrussiske kommunistpartiet]] og [[Walter Ulbrich]], førstesekretæren i [[Sozialistische Einheitspartei Deutschlands|det østtyske]], som manifesterer forbindelsen mellom landene i Berlin [[1967]]. {{Byline|Ulrich Kohls, Deutsches Bundesarchiv}}]]&lt;br /&gt;
[[Fil:Bacio cavallo lg palio assunta 2007 (77).jpg|thumb|Den italienske jockeyen [[Jonatan Bartoletti]] kysser hesten Brento etter en seier i 2007. Seierskyss kan tolkes som uttrykk for glede, takknemlighet, kjærlighet og respekt.]]&lt;br /&gt;
[[Fil:Kissing Prairie dog edit 3.jpg|thumb|Svarthalede [[præriehund]]er som «kysser»]]&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Kyss&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er å berøre en person eller en gjenstand forsiktig med [[leppe]]ne, særlig en annen persons [[leppe]]r, men også for eksempel [[Kinn (anatomi)|kinn]] eller [[håndkyss|hånd]]. Kyssing betraktes som et uttrykk for ømhet og hengivenhet, [[kjærlighet]] eller [[respekt]] og underkastelse. Kyss kan også være en [[hilsning]], handle om [[seksuelt forspill]] eller ha en religiøs betydning.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Innen vitenskapen kalles kyssing for [[filematologi]]. Kyssing er tillært handling, beslektet med handlingen å vaske hverandre, slik man kan se hos dyr. En del ikke-menneskelige [[primat]]er kan også vise kyssehandlinger. Kyssing er ukjent for en del kulturer, og innenfor den menneskelige historie synes det å være en sen erstatning for de mer primitive handlinger med å gni neser, lukte, og slikke. Andre har satt kyssing i forbindelse med [[amming|dieatferd]] hos spedbarn.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Etymologi]]sk kommer ordet &amp;#039;&amp;#039;kyss&amp;#039;&amp;#039; fra det [[urgermansk]] ordet &amp;#039;&amp;#039;*kussijanan&amp;#039;&amp;#039;, sannsynligvis er ordet en etterligning av lyden som oppstår fra et kyss ettersom det ikke synes å finnes en [[Indoeuropeiske språk|indoeuropisk]] rot.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Kyss på munnen ==&lt;br /&gt;
=== Kyssets anatomi ===&lt;br /&gt;
Et godt munnkyss er [[asymmetri]]sk og krever at hodet legges litt på skakke; ifølge [[Forskning.no]]&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://forskning.no/biologi-menneskekroppen-sosiale-relasjoner/de-fleste-kysser-fra-hoyre/1073095|tittel=De fleste kysser fra høyre, forskning.no|besøksdato=24. mai 2021}}&amp;lt;/ref&amp;gt; snur en av tre hodet mot venstre for at nesene ikke skal møtes.  &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kyssing er ellers en handling som krever en viss koordinasjon. Den viktigste muskelen involvert er [[orbicularis oris]] rundt munnen, uformelt kalt for «kyssemuskelen», den samme som benyttes ved å spille på et [[blåseinstrument]]. Den blir benyttet for å rynke eller spisse leppene for å lage trutmunn. Tungen kan også ha en betydelig rolle under et kyss, for eksempel i erotiske [[tungekyss]]. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Under aktiviteter som er spesielt behagelig for [[følesansen]], for eksempel kyssing, [[samleie]] og [[dans]], er det mange som automatisk lukker øynene for å fokusere på følesansen fremfor synet&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://forskning.no/seksualitet-psykologi/derfor-lukker-vi-oynene-nar-vi-kysser/429619|tittel=Derfor lukker vi øynene når vi kysser, forskning.no|besøksdato=24. mai 2021}}&amp;lt;/ref&amp;gt;. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
=== Forskjellige typer kyss ===&lt;br /&gt;
Det finnes mange måter å kysse på.&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://fiolsex.net/wp/?p=2747|tittel=100+ måter å kysse, fiolsex|besøksdato=24. mai 2021}}&amp;lt;/ref&amp;gt; Å kysse med splittede lepper eller med åpen munn kan kalles for et [[fransk kyss]] eller et dypt kyss. Kyss kan være korte og små, eller lange og lidenskapelige. Kyss kan være med  [[Tungekyss|tunge]] eller bare involvere leppene. Kyss kan også være våte eller tørre. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Kyss som hilsen og tegn på underkastelse ==&lt;br /&gt;
Når kysset ikke er utslag av [[hengivenhet]], er kysset en [[symbol]]sk handling i den hensikt overføre en mening som en hilsen eller underkastelse og da er den fysiske [[stimulanse]]n assosiert med kyssing ikke tilstede. Et kyss på kinnet er vanlig som hilsen i mange europeiske land, men antallet er ulikt i de forskjellige land. Ett kyss er nok i de [[Norden|nordiske land]] mens det kan kreves fem i eksempelvis [[Polen]], to på det ene og tre på det andre.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Kyss kan også bli benyttet for signalisere underkastelse, som å kysse biskopens eller pavens ring mens man sørger for å plassere seg lavere i terrenget enn autoriteten. Et kyss kan også være uhøflig, og bli gitt for å irritere omgivelsene eller gjøres ironisk. I [[USA]] er det uhøflig å kysse med en høy smaskelyd, referert til som en «buss».&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I noen [[mafiafilmer]] blir et kyss på kinnet eller i pannen etter sydeuropeisk tradisjon også brukt som et tegn på [[vennskap]] eller respekt. Dette blir som regel gjort når noen møtes eller skilles.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Et mer illevarslende kyss er «[[dødskyss]]et». Det er et kyss som kan være tegn på  [[fordømmelse]], [[dødsdom]] og et definitivt og endelig [[farvel]], for eksempel når en kriminell kysser en underordnet som skal likvideres. På samme måte uttrykker «[[judaskyss]]et» en [[forræderi]]sk handling, hentet fra den bibelske fortellingen om hvordan [[Judas Iskariot]] forrådte [[Jesus]] med et ømt kyss.&lt;br /&gt;
&amp;lt;gallery widths=&amp;quot;130px&amp;quot; heights=&amp;quot;110px&amp;quot;&amp;gt;&lt;br /&gt;
Fil:Löwenherz Heinrich VI..jpg|[[Miniatyrmaleri]] fra [[1195]] som viser [[Rikard Løvehjerte]] som kysser føttene til keiser [[Henrik VI av Det tysk-romerske rike|Henrik IV]] som en hilsen og et tegn på underkastelse og [[respekt]].&lt;br /&gt;
Fil:Giotto - Scrovegni - -31- - Kiss of Judas.jpg|Freskomaleriet «[[Judaskysset]]» eller «Pågripelsen av Kristus» (1304-1306) av italieneren [[Giotto di Bondone|Giotto]] viser hvordan [[Judas Iskariot]] ifølge Bibelen forrådte [[Jesus]] med et ømt kyss.&lt;br /&gt;
Fil:Maestranza-1.jpg|En kaptein i &amp;#039;&amp;#039;Real Maestranza&amp;#039;&amp;#039; gir en kristusfigur et seremonielt [[fredskyss]] under en prosesjon i [[Caltanissetta]] på Sicilia i Italia.&lt;br /&gt;
&amp;lt;/gallery&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Kyss i historien, kunst og litteratur ==&lt;br /&gt;
* Ifølge [[Bibelen]] ble [[Jesus]] forrådt med et kyss fra [[Judas Iskariot|Judas]], et såkalt «[[Judaskyss]]», en [[subversiv]] anvendelse av kysset, ettersom det vanligvis er forbehold hengivenhet.&lt;br /&gt;
* I eventyret om [[Tornerose]] og i den greske myten om [[Pygmalion (mytologi)|Pygmalion]] og [[Galatea]] blir et romantisk kyss benyttet for å vekke en kvinne til live. [[Feminisme|Feministiske]] kritikere har tolket myten som et symbol for den lite tilfredsstillende ide at kvinner ikke har et liv før deres [[seksualitet]] blir vekket via oppmerksomheten til en mann. I filmen &amp;#039;&amp;#039;[[Matrix]]&amp;#039;&amp;#039; blir kortene delt ut på nytt ved at Trinity kysser den sovende Neo og bringer ham tilbake til livet på slutten av filmen.&lt;br /&gt;
* I eventyret om [[froskeprinsen]] ([[engelsk]] &amp;#039;&amp;#039;The Frog King&amp;#039;&amp;#039;, [[tysk]] &amp;#039;&amp;#039;Der Froschkönig&amp;#039;&amp;#039;) er det en mannlig figur som blir forvandlet fra en [[frosk]] til en mann med et romantisk kyss. En del urbane kvinner har spøkefullt sagt at de må kysse mange frosker før de finner en prins.&lt;br /&gt;
* [[Gustav Klimt]] malte et verk kalt for &amp;#039;&amp;#039;Kysset&amp;#039;&amp;#039; ([[1907]]–[[1908]]) hvor en mann lener seg over og kysser en knelende kvinne.&lt;br /&gt;
* [[Auguste Rodin]] skapt i [[1886]] verket &amp;#039;&amp;#039;Kysset&amp;#039;&amp;#039;, en [[skulptur]] av et nakent par som er omslynget i et kyss. Det står i [[Musee Rodin]] i [[Paris]].&lt;br /&gt;
* Den [[Tyrkia|tyrkiske]] hitsangen &amp;#039;&amp;#039;Simarik&amp;#039;&amp;#039; fra [[1997]] har et refreng som ender med to kysselyder. Den [[Australia|australske]] utgaven heter ganske enkelt &amp;#039;&amp;#039;Kiss Kiss&amp;#039;&amp;#039;.&lt;br /&gt;
* I [[Walt Disney]]s tegnefilm &amp;#039;&amp;#039;[[Lady og landstrykeren]]&amp;#039;&amp;#039; er det en berømt romantisk scene hvor de forelskede hundene får servert spagetti i bakgården på en restaurant. Under måltidet kommer de til å spise i hver sin ende av en lang spagettitråd og leppene deres møtes i et ufrivillig kyss.&lt;br /&gt;
* [[Edvard Munch]] malte i [[1892]] «Kysset».  I katalogen som ble laget til utstillingen i Paris der maleriet ble vist offentlig første gang, beskrev den svenske dramatikeren [[August Strindberg]] bildet slik: «Sammensmeltningen af to skikkelser af hvilken den mindste i form af en karpe synes parat til at fortære den større, på uhyrernes, mikrobernes, vampyrernes og kvindernes facon.»&lt;br /&gt;
&amp;lt;gallery widths=&amp;quot;130px&amp;quot; heights=&amp;quot;130px&amp;quot;&amp;gt;&lt;br /&gt;
Fil:Kiss Briseis Painter Louvre G278 full.jpg|Gresk keramikkdekor fra ca. 480 f. Kr som viser et kyss mellom &amp;#039;&amp;#039;erastes&amp;#039;&amp;#039; (elsker) and &amp;#039;&amp;#039;eromenos&amp;#039;&amp;#039; (den elskede)&lt;br /&gt;
Fil:Rowlandson_-_Stolen_Kisses.jpg|&amp;#039;&amp;#039;Stolen Kisses&amp;#039;&amp;#039; av den britiske karikaturtegneren [[Thomas Rowlandson]] (1756–1827) viser «stjålne kyss» mellom to unge kjærester. &lt;br /&gt;
Fil:El Beso (Pinacoteca de Brera, Milán, 1859).jpg|Det [[romantisk]]e maleriet «Kysset» (1859) av italieneren [[Francesco Hayez]] (1791-1882).&lt;br /&gt;
&amp;lt;/gallery&amp;gt;&lt;br /&gt;
&amp;lt;gallery&amp;gt;&lt;br /&gt;
Fil:GGrandKiss.jpg|Kyss har siden 1800-tallet blitt et utbredt symbol for romantisk kjærlighet. Bildet viser et ungt par som poserende kysser i [[Minnesota]] i USA ca. 1900.&lt;br /&gt;
Fil:The Kiss - Gustav Klimt - Google Cultural Institute.jpg|«Kysset» av [[Gustav Klimt]] viser et begjærlig erotisk kyss.&lt;br /&gt;
&amp;lt;/gallery&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Trivia ==&lt;br /&gt;
* Det lengste kyss som er opptegnet forgikk i [[Tel Aviv]] i [[Israel]] den [[5. april]] [[1999]] mellom Karmit Tsubera og Dror Orpaz. Det varte i 30 timer og 45 minutter.&lt;br /&gt;
*Verdens lengste kyss er på 58 timer, 35 minutter og 58 sekunder i [[Thailand]] 12.-14. februar 2013 mellom Ekkachai Tiranarat og Laksana Tiranarat&amp;lt;ref&amp;gt;{{Kilde www|url=https://www.guinnessworldrecords.com/news/2015/2/valentines-day-ten-of-the-most-romantic-world-records-371925|tittel=Guiness world records 2015|besøksdato=24. mai 2021}}&amp;lt;/ref&amp;gt;.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Se også ==&lt;br /&gt;
* [[Tungekyss]]&lt;br /&gt;
* [[Håndkyss]]&lt;br /&gt;
* [[Judaskyss]] eller [[dødskyss]], en forrædersk handling som virker vennskapelig&lt;br /&gt;
* [[Fredskyss]], også kalt [[hellig kyss]] og [[påskekyss]], oldkirkelig gudstjenstehandling &lt;br /&gt;
* [[Sosialistisk broderkyss]]&lt;br /&gt;
* [[Fransk kyss]]&lt;br /&gt;
* [[Kinnkyss]]&lt;br /&gt;
* [[Kyssemerke]]&lt;br /&gt;
* [[Klem]]&lt;br /&gt;
* [[Omfavnelse]]&lt;br /&gt;
* [[Sugemerke]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
* {{Offisielle lenker}}&lt;br /&gt;
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009020603018 Digitalkopi av  Kristoffer Nyrops &amp;#039;&amp;#039;Kysset og dets Historie&amp;#039;&amp;#039; (Det Nordisk Forl., København, 1897)]&lt;br /&gt;
&amp;lt;!--* [http://www.artscandinavia.dk/MUNCH/kysset.htm Kysset av Edvard Munch, Akvatint, etsning 1896]--&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Portal|kunst}}&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Dagligliv]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Seksualitet]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Psykologi]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Hilsener]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;ThusGawk</name></author>
	</entry>
</feed>