Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-07-30T05:26:21Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 30. jul. 2026 kl. 05:26
(Ingen forskjell)

nb>CAPTAIN RAJU: (GR) File renamed: File:Senn amd Lahde - Skovserkone c. 1800.jpg → File:Senn and Lahde - Skovserkone c. 1800.jpg Criterion 3 (obvious error) · amd to and (the two names are from the publishers)

2022-10-17T03:57:00Z

(GR) File renamed: File:Senn amd Lahde - Skovserkone c. 1800.jpg → File:Senn and Lahde - Skovserkone c. 1800.jpg Criterion 3 (obvious error) · amd to and (the two names are from the publishers)

Ny side

[[Fil:Fotothek df roe-neg 0006323 016 Mädchengruppe in Trachten.jpg|thumb|Kyser er tettsittende, løse [[hette]]r med hakebånd. Bildet viser [[østtysk]]e jenter i tradisjonelle ''[[Tracht]]en'' (tyske folkedrakter) med kyser. Kyser er også vanlig i flere norske [[bunad]]er. {{byline|Deutsche Fotothek, 1952}}]]
'''Kyse''' er ulike typer tettsittende, [[hette]]formede [[lue]]r som dekker toppen av hodet, nakken og ørene, men ikke pannen, og vanligvis knyttes fast med bånd eller snorer under haken. [[Hodeplagg]]et ble tidligere særlig brukt av kvinner, jenter og små barn. Store kyser i form av damehatter med brei brem foran og på sidene blir ofte kalt '''kysehatt'''<ref>[http://snl.no/kysehatt Oppslagsordet «kysehatt» i ''Store norske leksikon'']</ref> (også kalt ''capote'').<ref name=mote>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090300163 Gertrud Lehnert: ''Moter '' (Cappelen 1999, søkbar digitalkopi)]</ref> Slike hatter var vanlige i den europeiske damemoten på 1800-tallet, mens enkle kyser var utbredt blant bondebefolkningen. Kyser brukes i dag som [[bunad]]sluer og av små barn.

==Historikk og bruk==
===Kyser===
[[Fil:Havreskjering Fossheim Lindahl.jpeg|thumb|Skjæring av [[havre]] med [[sigd]] på Fossheim i [[Jølster]] på 1880-1890-tallet. Kvinnene bærer tradisjonell [[topplue]]formet kyse.{{byline|[[Axel Lindahl]] (1841–1906)}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 101I-091-0175-30, Norwegen, Soldat mit Kindern.jpg|thumb|[[Wehrmacht|Tysk soldat]] under [[andre verdenskrig i Norge]] sammen med jente i kyseformet hettelue med knyting (til høyre) og jente i [[topplue]]formet hette med pelskant. Soldaten selv bærer [[båtlue]].{{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1976-112-03A, Internationales Frauentreffen in Berlin.jpg|thumb|[[Olga Bjoner]], leder i [[Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon]], iført [[bunad]] med bordert kyse under et internasjonalt kvinnetreff i [[Berlin]] [[1941]]. Videre fra venstre står Tysklands rikskvinnefører [[Gertrud Scholtz-Klink]] og andre nazisympatisører. {{byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
{|
|[[Fil:Braies.jpg|thumb|left|160px|[[Bønder]] i [[middelalderen]] framstilt i den polske [[Maciejowski-bibelen]] fra ca. 1250. Mennene har [[kveif]]er (knytteluer), [[trøye]]r og [[brok|underbrøker]] (braier).]]
[[Fil:Tobladlue fra Røros Norsk Folkemuseum NF.1906-0740.jpg|thumb|160px|left|[[Tobladlue]], bunadslue av to deler, fra [[Røros]]. Utside av [[silke]] med perler, fôr i mønstret stoff. {{byline|Anne-Lise Reinsfelt, [[Norsk Folkemuseum]]}}]]
Hodeplagg i form av løse hetter, luer og hatter med hakebånd har en lang historie. I [[middelalderen]] var for eksempel [[kveif]], kalt ''coif'' på engelsk, en vanlig knyttelue som ble båret av menn, kvinner og barn. De rike hadde kyser av [[lin]], de fattige av [[Ull (tekstil)|ull]]. Andre hodeplagg i [[gotikken]] var turbanliknende hatter, hetter og hodelin. Middelalderkysene utviklet seg i litt forskjellige retninger som ulike typer trange, hodeformede luer og hårkapper for kvinner. I [[renessansen]] og [[barokken]] ble små kyser ofte båret under større hatter og hodeplagg, gjerne på bakhodet, med rynker i nakken og snor under haken. I likhet med hatter og [[frisyre]]r økte kvinnenes hetter og kyser i størrelse og fikk ulike former på 1700-tallet, blant annet under [[louis-seize]] på slutten av århundret.

Små, lette kyser ble gjerne brukt innendørs og hjemme for å holde håret på plass, mens større eller kraftigere varianter var for utendørs bruk. I mange europeiske bondedrakter ble små kyser brukt av kvinner, særlig om vinteren og da gjerne av foret, [[vattering|vattert]], ofte svart stoff. Slike tradisjonelle «bondekyser» er beholdt i flere [[folkedrakt]]er og [[bunad]]er, blant annet [[Askøybunad]]en.<ref>[http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=89286&page=4 «Hvilken bunad har du?»], Foreldreportalen.no</ref> I dag er plagget oftere brukt av [[spedbarn]].
|}
<gallery>
Hans Holbein d. J. 027.jpg|Elizabeth Seymour, [[markise]] av Winchester. iført kyseliknende ''french hood'' med hakesnor, en trang, bueformet kvinnelue i vesteuropeisk mote på 1500-tallet. Maleri av [[Hans Holbein den yngre]] ca. 1540.
Baby in historical Valencian costume.jpg|[[Spedbarn]] i tradisjonell [[dåpslue]] og [[dåpskjole]] fra [[Valencia]] i Spania.
Birgit Ridderstedt 1959.jpg|[[Birgit Ridderstedt]] (1914–1985), svensk-amerikansk folke-sanger og, i folkedrakt fra [[Dalarna]] 1959. Kyse med broderi, kniplinger og knyttebånd.
Korean headgear-Gullae-01.jpg|''Gulle'' er et kyseformet hodeplagg for små jenter som inngår i visse tradisjonell [[koreansk folkedrakt|koreanske drakter]].
</gallery>

===Kysehatter===
[[Fil:Senn and Lahde - Skovserkone c. 1800.jpg|thumb|«Skovserkoner» (kvinner fra Skovshoved) med kyser på fiskertorget på [[Gammel Strand]] i København ca. 1815]]
[[Fil:Brittanydung.jpg|thumb|Franske bondekoner fra [[Île-de-Bréhat]] i [[Bretagne]] i arbeid iført kjempestore, traktformede kyser ca. 1900. Denne luetypen blir kalt ''bonnet'' på engelsk og var i ulike varianter høyeste mote i Europa fra første halvdel av 1800-tallet og framover. Kvinnene på bildet samler [[møkk|kuruke]]r for tørking til brensel.]]

{|
|[[Fil:1822-Millinery-shop-Paris-Chalon.jpg|thumb|left|Store kysehatter var i ulike varianter vanlig for alle kvinner på 1800-tallet. Bildet viser en hatteforretning i Paris [[1822]] der [[modist]]ene lager kyser etter anvisning fra kundene.]]
I [[direktoriestil]]en i overgangen til 1800-tallet fikk kvinnene store kyser med bremmen bøyd nedover eller framover og bånd under haken. Disse overdådige kysehattene var altså egentlig en justerbar hette med brei, vifteformet brem.<ref name=mote/> De ble i ulike varianter høyeste mote i den vestlige kvinnedrakten i første halvdel av 1800-tallet, særlig i [[biedermeier]]perioden,<ref name=mote/> og holdt seg som populært hodeplagg for alle kvinner fram til omkring 1900. Slike damehatter hadde bredere brem foran som rammet inn ansiktet i en trakformet bue. Ellers kunne de være ustyrt med [[blonder]] og rysjer, lange, brede bånd, store [[sløyfe]]r og annet. Hatter, kyser og [[turban]]er kunne også pyntes med fjær og kunstige blomster og frukter.

De største kysehattene ble populært kalt «kyss meg om du vil» eller «kyss meg om du kan» avhengig av hvor stor bremmen var. De omtales vanligvis som ''bonnet'' på engelsk og ''bahytt'' på svensk.

Moteriktige kysehatter ble mindre i siste halvdel av århundret, men hadde fortsatt brem og pull skåret i ett, hakebånd og pynt. Kyser med en kant eller kappe påsydd bak ble kalt nakkehatt. På 1880-tallet ble kysene små og flate og festet på toppen av hodet. På begynnelsen av 1900-tallet ble kyser bare brukt av eldre kvinner eller sammen med svart [[sørgeklær|sørgeslør]].
|}
<gallery>
Juliana Blasius.jpg|Kyser har tradisjonelt blitt båret av kvinner og små barn. Maleriet viser tysk hustru med diende sønn iført kyse [[1803]]. Også moren bærer kyseliknende hodeplagg.
Small_child_in_bonnet_and_kyse.jpg|Liten jente fra tidlig på 1900-tallet iført lyst, kyseformet hodeplagg eller stor hårkappe med rysjer. Hun har også typisk barneforkle, [[kittel]] eller [[kjole]].
</gallery>

==Se også==
*[[Tobladlue]], kyseformet bunadslue sydd av to like halvdeler
*[[Kveif]], hodeformet knyttelue vanlig i middelalderen
*[[Dåpslue]]
*[[Hårkappe]], [[hodelin]]
*[[Mob cap]], engelsk betegnelse for vanlig hårkappe eller innelue for kvinner på 1700- og 1800-tallet
*[[Hette]],
*[[Kabuss]], lue med øreklaffer som kan kneppes om haken eller brettes bakover
*[[Struthette]], hette med skulderkappe særlig båret i middelalderen

==Historikk==
Denne luetypen skal ha sin opprinnelse på 1500-tallet, da den var en del av den europeiske motedrakten. I Sverige kan den dokumenteres tilbake til 1600-tallet<ref>Karlberg, Magny S. (1992): "Luer - oversyn". I: ''Rapport frå hovudbunadseminaret på Valdres folkehøgsule" 8.-11. august 1992</ref>, mens den er kjent fra 1700-tallet i Norge.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Christophersen, Kirsten Holtermann (1997): [http://www.nb.no/utlevering/nb/d2f2d14b2f0ec608623def7418881c6a ''Drakt-historie''], Yrkesopplæring (søkbar lenke)

==Eksterne lenker==
* [http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=kyse Oppslagsordet «kyse» i ''Ordbog over det danske Sprog 1700-1950'' (etymologi og bruk i dansk)]
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=kyse&search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk: 'kyse' |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=21. mai 2012}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Hodeplagg]]
[[Kategori:Historiske klær]]

Kyse - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>CAPTAIN RAJU: (GR) File renamed: File:Senn amd Lahde - Skovserkone c. 1800.jpg → File:Senn and Lahde - Skovserkone c. 1800.jpg Criterion 3 (obvious error) · amd to and (the two names are from the publishers)