Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-26T17:12:45Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 26. mai 2026 kl. 17:12
(Ingen forskjell)

nb>Nordfra: Den kyloniske blodskyld.

2023-10-18T13:27:07Z

Den kyloniske blodskyld.

Ny side

[[Fil:Temple_of_Athena_Nikè_from_Propylaea,_Acropolis,_Athens,_Greece.jpg|thumb|[[Athene]]s [[tempel]] på [[Akropolis (Athen)|Akropolis]] der Kylon og hans tilhengere søkte tilflukt.]]
'''Kylon''' ([[gresk|gr.]] ''Κύλων'') var en [[adel|høyættet]] [[politiker]] i [[antikkens Hellas]] som også vant en seier under [[de olympiske leker]].<ref>[https://thehistorianshut.com/2018/06/09/the-failed-attempt-of-cylon-to-become-dictator-of-athens/ ''The failed attempt of Cylon to become dictator of Athens]</ref>

Omkring 630 f.Kr. forsøkte Kylon å etablere et [[enevelde]] i [[Athen]] med støtte fra sin svigerfar, [[tyrann]]en i [[Megara]], Theagenes. Kuppforsøket fant sted under de olympiske leker, men slo feil, og resulterte i at [[Alkmaionidene|alkmaionide-ætten]] drepte Kylons tilhengere og dermed pådro seg «den kyloniske blodskyld» som drev alkmaionidene i eksil og fremdeles tynget slektens omdømme på 400-tallet f.Kr.<ref>[https://books.google.no/books?id=evc2DwAAQBAJ&pg=PT145&lpg=PT145&dq=kylon+kupp+arkont&source=bl&ots=DszWwsCzQi&sig=ACfU3U2w3fyMpiRukMj_JmS7mdOyjRH_dA&hl=en&sa=X&ved=2ahUKEwigh5nXvP-BAxVnSPEDHSbdAT4Q6AF6BAgoEAM#v=onepage&q=kylon%20kupp%20arkont&f=false Nils Billing, Susanne Carlsson, Ragnar Hedlund, Allan Klynne, Michael Lindblom, Hugo Montgomery: ''Antiken : från faraonernas Egypten till romarrikets fall]</ref> Kylon hadde tatt utgangspunkt i gjeldbundne bønder og [[småbruk]]ere som hadde mistet jorden sin til velstående [[godseier]]e, mye fordi det ikke fantes skrevne lover i Athen på den tid. På den måten kom mer og mer jord på [[aristokrati]]ets hender. Etter Kylons feilslåtte kupp var det tydelig at lover måtte nedfelles i skrift, og dette ble gjort i 621/620 f.Kr. Teksten, [[Drakon|de drakoniske lover]], er å finne i [[Aristoteles]]' bok ''Athens grunnlov''.<ref>[https://www.worldhistory.org/Dracos_Law_Code/ ''Draco's law code]</ref>

Theagenes hadde selv tatt makten i Megara ved å slakte ned [[husdyr]]ene som tilhørte byens rike borgere. Han regnes som en av de første greske tyranner. Da Kylon reiste seg mot [[demokrati]]ets fremvekst i Athen, skal han ha besøkt [[oraklet i Delfi]], og ble tilrådet å angripe Athens makthavere under [[Zevs]]-festivalen som de olympiske leker var en del av. Gjennom sin svigerfar hadde Kylon et nettverk av politiske forbindelser som sikret ham nok støtte til å planlegge et kupp. Men Athens ni [[arkont]]er overvant kuppmakerne som måtte søke tilflukt i [[Athene]]s [[tempel]] på [[Akropolis (Athen)|Akropolis]].<ref>[https://www.greekboston.com/culture/ancient-history/cylon-takeover/ ''Cylon takeover]</ref>

Kylon og broren hans skal ha unnsluppet, og arkontene lovet resten fritt leide om de overga seg for å stilles for retten.<ref>[https://www.hellenicaworld.com/Greece/Person/en/Cylon.html «Cylon», ''hellenicaworld]</ref> Megakles, arkontenes leder, pådro seg en [[forbannelse]] da han, etter å ha gitt Kylons tilhengere løfte om fritt leide, likevel lot mange av dem drepe ved [[alter]]et i den helligdommen der de hadde søkt tilflukt.<ref>Hansen, Mogens Herman: «Kylon» i ''Den Store Danske'' på lex.dk. Hentet 18. oktober 2023 fra [https://denstoredanske.lex.dk/Kylon]</ref>

[[Plutark]] skriver at de beleirede opprørerne ikke torde å forlate rekkevidden av Athenes vern, og festet et rep til statuen hennes og holdt fast i dette da de forlot hennes helligdom. Men da de kom til [[erinyer|eumenidenes]] tempel, brast repet, og arkontene tolket dette som bevis for at gudinnen hadde trukket sin beskyttelse tilbake, så opprørerne kunne [[massakre]]res uten at religiøse [[tabu]]er ble brutt.<ref>[http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus:text:1999.04.0104:entry=cylon-bio-1 «Cylon», ''A Dictionary of Greek and Roman biography and mythology]</ref> Men Thukydid skriver at «''[[morder]]ne og deres etterkommere holdes for å være forbannet og for å ha krenket gudinnen''».<ref>[https://www.smithsonianmag.com/smart-news/shackled-skeletons-unearthed-in-greece-could-be-remains-of-slaughtered-rebels-180958812/ ''Shackled skeletons unearthed in Greece could be remains of slaughtered rebels]</ref>

I april 2016 ble to [[massegrav]]er med rundt 80 døde funnet i bydelen Faliron i Athen. 36 av disse var i lenker og lå side om side. Takket være to små vaser i graven kunne forskere tidfeste graven til mellom 650 og 625 f.Kr., den perioden i Athens historie da Kylons kuppforsøk fant sted.<ref>[https://www.thearchaeologist.org/blog/80-shackled-skeletons-found-in-greek-grave-after-ancient-mass-execution ''Shackled skeletons found in Greek grave after ancient mass execution]</ref> De dødes tenner viser at de for det meste var ungdommer med god helse.<ref>[https://www.smithsonianmag.com/smart-news/shackled-skeletons-unearthed-in-greece-could-be-remains-of-slaughtered-rebels-180958812/ ''Shackled skeletons unearthed in Greece could be remains of slaughtered rebels]</ref>

==Referanser==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske statsmenn fra oldtiden]]
[[Kategori:Personer fra Athen]]

Kylon - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nordfra: Den kyloniske blodskyld.