Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-03T05:13:15Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 3. mai 2026 kl. 05:13
(Ingen forskjell)

nb>90sveped på 23. jan. 2026 kl. 16:18

2026-01-23T16:18:15Z

Ny side

{{Infoboks vannmasse
|zoom = 4
}}
[[Fil:White Sea map.png|thumb|Kart over Kvitsjøen.]]
'''Kvitsjøen'''{{efn|russisk: Белое море – ''Beloje more''; IPA: [ˈbʲeləjə ˈmorʲe]}} er en stor innbuktning av [[Nordishavet]] i det nordvestlige Russland, sør for [[Barentshavet]]. Grensa mot Barentshavet trekkes langs ei linje fra [[Svjatoj Nos]] på [[Murmankysten]] til [[Kapp Kanin]].

Hele Kvitsjøen er under russisk overherredømme og betraktes som en del av de innenlandske havene til Russland.<ref name="Dobrovolskyi"> Dobrovolskyi, A. D.; Zalogin, B. S. (1982): [http://tapemark.narod.ru/more/10.html Белое море] («Russiske hav: Kvitsjøen»), Universitetet i Moskva </ref> Den fremste havnen i [[Arkhangelsk]] er lokalisert i Kvitsjøen. For det meste av Russlands historie var dette Russlands fremste senter for internasjonal maritim handel, gjennomført av de såkalt [[pomorer]] («kystboere», avledet fra ''pomorje'', «kyst»),<ref>[http://www.barentsinfo.org/Contents/Indigenous-people/Pomors «Pomors»] {{Wayback|url=http://www.barentsinfo.org/Contents/Indigenous-people/Pomors |date=20160229144602 }}, ''Barentsinfo''</ref><ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=pomor&ant_bokmaal=5&ant_nynorsk=5&begge=+&ordbok=nynorsk «pomor»]{{død lenke|dato=august 2017 |bot=InternetArchiveBot }}, ''Bokmålsordboka''</ref><ref> [http://www.pomorland.travel/en/arkhangelskaya_oblast/pomorskiy_etnos/ «Pomor Ethnos»] {{Wayback|url=http://www.pomorland.travel/en/arkhangelskaya_oblast/pomorskiy_etnos/ |date=20160507053526 }}, ''The Official Tourist Web Portal of Arkhangelsk''</ref> russere som drev byttehandel i [[Finnmark]] fra [[Kholmogory]], såkalt [[pomorhandel]].

I moderne tid, fra begynnelsen av 1900-tallet, ble den viktig sovjetisk marinebase for ubåter. [[Kvitsjøkanalen]] forbinder Kvitsjøen med [[Østersjøen]].<ref> Gorkij, Maxim; Auerbach, L.; Firin, S. G. red. (1935): ''The White Sea canal; being an account of the construction of the new canal between the White Sea and the Baltic Sea'', London: John Lane.</ref>

Kvitsjøen har et areal på ca. 90 000 km² og gjennomsnittsdybden er på ca. 90 m. Havet er omgitt av [[Karelen]] i vest, [[Kolahalvøya]] i nord og [[Kaninhalvøya]] i nordøst. Barentshavet er forbundet med Kvitsjøen gjennom den 50 km brede Kvitsjøhalsen og lenger inn deler havet seg i [[Dvinabukta|Dvina-]], [[Onegabukta|Onega-]] og [[Kandalaksjabukta]]. Kvitsjøen er forbundet med [[Østersjøen]] gjennom elver og kanaler; via [[Kvitsjøkanalen]] til innsjøen [[Onega (innsjø)|Onega]], videre på elven [[Svir]] og elven [[Neva]] til [[St. Petersburg]]. Kvitsjøen er islagt mellom oktober og mai; men [[råk]]er holdes åpne av [[isbryter]]e.

== Historie ==
[[Fil:Solovki-1--07.2004.jpg|thumb|Klosteret på Solovkiøyene i Kvitsjøen]]
Den viktige havnebyen [[Arkhangelsk]] ligger ved Kvitsjøen. I mange hundre år har byen vært hovedsentrum for internasjonal handel over havet, fra [[vikingtiden|vikingene]] og [[Hålogaland|håløygene]] i tidlig middelalder til engelskmenn på 1500-tallet og hollendere på 1600-tallet. [[Ottar fra Hålogaland]] fortalte at han hadde besøkt Kvitsjøen (norrøn: ''Gandvik'') for handel så tidlig som på 800-tallet. Allerede da var det bosetting på bredden av [[Nordre Dvina]], trolig i det området Arkhangelsk ligger i dag. Nordmenn skal ha drevet [[seler|selfangst]] i Kvitsjø-området, og [[Kvener|kvenene]] skal ha virket i området i en såpass omfattende grad at Kvitsjøen «''efter dem har været kaldt Kvænhavet''»<ref>{{Kilde bok|tittel=Troms fylkes antropologi|etternavn=Bryn|fornavn=Halfdan|år=1922|utgivelsessted=Kristiania|side=5|sitat=efter dem har været kaldt Kvænhavet}}</ref>.

Handelsfolket ved Kvitsjøen kaltes ''[[pomorer]]'' (folket ved havet). [[Pomorhandel]]en med Nord-Norge hadde sin blomstringstid på 1800-tallet. I moderne tid har området hatt en viktig russisk millitærbase for undervannsbåter.

Klosteret på [[Solovkiøyene]] i Kvitsjøen var i flere hundre år det religiøse hovedsetet i Nordvest-Russland. Klosteret har hatt to glansperioder; den ene på 1500-tallet da den første store kirka og kampesteinsmuren ble bygget, og den andre på 1800-tallet da det ble bygget ny kirke, skipsverft (med blant annet en av Russlands første [[tørrdokk]]er) og kraftverk. Det ble også anlagt [[botanisk hage]] på klosteret. Like etter [[den russiske revolusjon]] i 1917 og [[Lenin]] overtok styret opprettet han landets første [[gulag-leir]] på øyene, og dette varte til andre verdenskrig. Etter krigen ble klosteret brukt til marineskole. Først i 1992 fikk den russiske kirken kontroll over klosteret igjen.

== Fotnoter ==
<references group="lower-alpha"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kvitsjøen| ]]

Kvitsjøen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>90sveped på 23. jan. 2026 kl. 16:18