Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T05:21:18Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:21
(Ingen forskjell)

nb>Edorfbir: La til Kategori:Takson navngitt av Conrad Moench via HotCat

2024-10-17T09:32:14Z

La til Kategori:Takson navngitt av Conrad Moench via HotCat

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Picea glauca Fairbanks.jpg
| bildetekst=Hvitgran ved [[Fairbanks]] i Alaska
| norsknavn=hvitgran<ref name="adb_taxon" />
| vitenskapsnavn=
| autor=(Moench) Voss
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Karplanter]]
| classis = [[Nakenfrøede planter]]
| ordo = [[Bartrær]]
| familia = [[Furufamilien]]
| genus = ''[[granslekten|Picea]]''
| fremmedartstatusno = {{Fremmedart|HI|2023}}
| fremmedartreferanseno = <ref name="fremmedart" />
}}
{{Taksoboks-art
| habitat=skogdannende
| kart=Picea glauca levila.PNG}}
'''Kvitgran''' ([[Nomenklatur (biologi)|vitenskapelig navn]] ''Picea glauca'') er en [[art]] i [[granslekten]] innenfor [[furufamilien]]. Kvitgrana vokser vilt i et belte tvers over hele nordlige Nord-Amerika.

== Beskrivelse ==
Kvitgran kan bli 30 m høy med en stammediameter på 1 m. Krona er smalt kjegleformet og glisssen. Barken er askebrun eller brungrå. Årsskuddene er lysebrune og har bar oppå. Barnålene er 1,5–2 cm lange, og blå-grønne eller matt grå-grønne av farge. De er bøyd og nesten litt butte og kan ha en duft av solbær. Konglene er 2,5–6 cm lange, og er smalt avlange med brede, ganske tettsittende skjell som er runde, helt uten spiss. Konglene faller fort av. Blomstring i [[mai]].<ref name="fa" >{{Kilde www
| url=http://www.efloras.org/florataxon.aspx?flora_id=1&taxon_id=233500910
| tittel=''Picea glauca''
| besøksdato=2015-12-27
| utgiver=Flora of North America}}</ref><ref name="gymno" >{{Kilde www
| url=https://www.conifers.org/pi/Picea_glauca.php
| tittel=''Picea glauca''
| besøksdato=2023-11-29
| utgiver=The Gymnosperm Database}}</ref>

== Utbredelse ==
Utbredelsen strekker seg fra [[Saint-Pierre og Miquelon]], [[Newfoundland]] og [[Labrador]] vestover gjennom [[Canada]] nord til den arktiske [[Tregrense|tregrensa]] langs [[Hudsonbukta]], [[Nordvestterritoriene]] og [[Yukon]]. Den når nesten fram til [[Nordishavet]] på 69° nord i District of Mackenzie i Nordvestterritoriene. I [[Alaska]] når den fram til [[Beringhavet]] i Norton Bay og [[Alaskabukta]] ved Cook Inlet. I [[Britisk Columbia]] vokser den bare 100 km fra [[Stillehavet]] i Skeena-dalen, og utbredelsen overlapper der med [[sitkagran]].<ref name="fa" /><ref name="silvics" >{{Kilde www
| url=https://www.srs.fs.usda.gov/pubs/misc/ag_654/volume_1/picea/glauca.htm
| forfatter=H. Nienstaedt og J.C. Zasada
| tittel=White Spruce
| besøksdato=2015-12-27
| verk=Silvics of North America}}</ref><ref name="mitch" >{{Kilde bok
| forfatter=A. Mitchell
| andre=Oversatt av I. Gjærevoll
| utgivelsesår=1977
| tittel=Trær i skog og hage
| side=133–134
| forlag=Tiden
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072601061
| isbn=82-10-01282-7}}</ref>

Sørgrensen for sammenhengende utbredelse strekker seg fra Britisk Columbia, østover gjennom [[Alberta]] og [[Manitoba]] til [[Winnipegsjøen]] og videre mot sør og øst gjennom nordlige [[Minnesota]] og [[Wisconsin]], sentrale [[Michigan]], nordøstlige [[New York (delstat)|New York]] og [[Maine]]. Isolerte bestander finnes i [[Rocky Mountains]] i [[Montana]], og i [[Black Hills]] i [[Wyoming]] og [[Sør-Dakota]].<ref name="silvics" />

== Økologi ==
Kvitgran kan vokse på mange ulike typer grunn og både på sur og basisk jord. Den finnes fra havnivå opp til 1520 moh. på de sørligste voksestedene i Rocky Mountains. Nordgrensa følger 10 °C-isotermen for varmeste måned, og sørgrensa følger eller ligger litt nord for 18 °C-isotermen for varmeste måned.<ref name="silvics" />

Arten vokser ofte i rene bestander, men kan også vokse sammen med andre treslag. I øst finnes den sammen med [[svartgran]], [[papirbjørk]], [[amerikaosp]], [[rødgran]] og [[balsamedelgran]]. Mer sjeldent kan også [[gulbjørk]] og [[sukkerlønn]] forekomme i disse skogene. I Alaska kan den vokse sammen med papirbjørk, amerikaosp, svartgran og [[balsampoppel]], mens den i vestlige Canada kan vokse sammen med [[fjelledelgran]], balsamedelgran, [[douglasgran]] og [[vrifuru]].<ref name="silvics" />

I Alaska og vestlige Canada omfatter busksjiktet blant annet [[Vierslekten|vier]], [[krekling]], ''[[Shepherdia]]'', [[grønnor]], [[melbær]], ''[[Viburnum edule]]'', [[grønlandspors]], [[bringebær]] (subsp. ''strigosus''), [[blokkebær]] og [[tyttebær]]. Vanlige busker i [[De kanadiske prærier|prærieprovinsene]] er [[snøbær]], [[alaskakornell]], [[taggblåhegg]] og [[virginiahegg]] (var. ''demissa''). I øst kommer dessuten [[topplønn]] og [[tranebærkrossved]] inn. Vanlige urter er [[geitrams]], [[nikkevintergrønn]], [[olavsstake]], [[linnea]], [[canadaskrubbær]] og [[stri kråkefot]]. Mange ulike [[Moser|mosearter]] vokser også i skogbunnen.<ref name="silvics" />

== Planting i Europa ==
Kvitgran er ofte plantet i kyststøk i Europa ettersom den tåler mye vind og dårlig jord. I Danmark er den mye plantet nord og vest i [[Jylland]] for å stanse [[Sandflukt i Danmark|sandflukt]].<ref name="mitch" />

I Norge er kvitgran antatt plantet i alle fylker, men i begrenset omfang. Den stiller mindre krav til vekstforholdene enn den hjemlige slektningen [[gran]] og kan vokse i kalde og næringsfattige skog- og heityper der gran ikke klarer seg. Arten har ikke vært noen suksess i skogbruket på grunn av dårlig vekst og problemer med rotråte. Kjeglegran, kultivaren 'Conica', er en dvergform som plantes i hager og på kirkegårder. Kvitgran er dokumentert fra alle fylker unntatt [[Østfold]], [[Aust-Agder]] og [[Finnmark]], og nesten hele dokumentasjonen er fra de siste 30 årene, med over halvparten av funnene siden 2018. Samlet produksjonsareal for hele landet er trolig under én kvadratkilometer. I [[Fremmedartslista]] 2023 er arten vurdert til ''høy risiko'' på grunn av lang levetid, stort invasjonspotensial og liten økologisk effekt.<ref name="fremmedart" /><ref>{{Kilde bok
| forfatter= Det Norske hageselskap
| utgivelsesår=1998
| tittel=Hageselskapets sortsliste
| utgave=9
| utgivelsessted=Oslo
| forlag=Grøndahl Dreyer
| side=18–19
| isbn=82-504-2454-9
| url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010080508048}}</ref>

== Hybrider ==
Kvitgran kan [[hybrid]]isere med andre granarter, og disse hybridene kan ha vid utbredelse og stor økonomisk betydning. Hybriden med [[engelmannsgran]] (''Picea engelmannii'') heter ''Picea'' × ''albertiana'', mens hybriden med [[sitkagran]] (''Picea sitchensis'') kalles [[lutzgran]] (''Picea'' × ''lutzii''). I Skeena-dalen i Britisk Columbia finnes det en hybrid mellom alle de tre artene.<ref name="gymno" />

Lutzgran er høyt skattet i skogdrift og mye plantet i Norge, særlig i [[Nord-Norge]] hvor den har fortrengt tidligere løvskog.

== Galleri ==
<gallery>
On the way into Denali National Park.jpg|Voksested i [[Denali nasjonalpark]]
Picea glauca tree.jpg|Vekstform
Picea glauca-bark.jpg|Bark
Fichtennadel.jpg|Nåler
Picea glauca UGA.jpg|Kongler
Picea conica.JPG|Kjeglegran
</gallery>

== Referanser ==
<references>
<ref name="fremmedart">{{Kilde www
| url = https://artsdatabanken.no/lister/fremmedartslista/2023/715
| tittel = Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for hvitgran ''Picea glauca'' som HI (LO i 2018) for Fastlands-Norge med havområder
| besøksdato = 2023-09-15
| forfattere = Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O
| dato = 2023-08-11
| verk = Fremmedartslista 2023
| utgiver = Artsdatabanken
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
<ref name="adb_taxon">{{Kilde www
| url =https://www.artsdatabanken.no/Taxon/n/103811
| tittel = Artsdatabankens artsopplysninger
| besøksdato = 2023-04-14
| utgiver = Artsdatabanken
| dato = 2023-04-14
| url-tilgang = åpen
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Furufamilien]]
[[Kategori:Nord-Amerikas flora]]
[[Kategori:Arter formelt beskrevet i 1907]]
[[Kategori:Høyrisikoarter på fremmedartslista]]
[[Kategori:Takson navngitt av Conrad Moench]]

Kvitgran - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Edorfbir: La til Kategori:Takson navngitt av Conrad Moench via HotCat