Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-19T20:39:34Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 19. feb. 2026 kl. 20:39
(Ingen forskjell)

~2025-31461-92 på 18. nov. 2025 kl. 12:47

2025-11-18T12:47:15Z

Ny side

[[Fil:Giant Suttung and the dwarfs.jpg|thumb|«Suttung og dvergene», Louis Huard (1891).]]
'''Kvasir''' eller '''Kvase''' («gjæret bærsaft»,<ref>[https://books.google.no/books/about/Gods_Goddesses_and_Mythology.html?id=u27FpnXoyJQC&redir_esc=y ''Gods, Goddesses, and Mythology'' (s. 801)]</ref> jfr drikken [[kvass]]) var i [[norrøn mytologi]] en vismann skapt av [[vaner]] og [[æser]] i en bindende [[fredsavtale]] som ble beseglet med at alle [[spytt]]et i et kar etter tur. For å beholde dette vitnesbyrdet om fredsavtalen, skapte de en mann av spyttet, og det ble Kvasir, som var så vis at ingen kunne spørre om noe han ikke visste svaret på.<ref>Anders Bæksted: ''Guder og helte i Norden'' (s. 66), [[Politiken]]s forlag, 1965</ref>

== Kvasir og Loke ==
Kvasirs visdom var nyttig da gudene ville ha tak i [[Loke]] for å straffe ham for all ugagn han stod bak. Ifølge [[Snorre]] forvandlet Loke seg til en [[laks]] og skjulte seg ved Frananger[[foss]]en. Når han iblant tok sin egen skikkelse, knyttet han fiskegarn, slik [[fiskenett]] lages. Men så fikk [[Odin]] øye på ham fra [[Lidskjalv]]. Loke sprang straks ut i elven i lakseskikkelse; nettet kastet han på varmen. Da æsene kom til huset, var Kvasir den første som gikk. I asken så han restene av fiskegarnet, og forstod straks at det var til å fange fisk. Æsene knyttet da et tilsvarende garn, kastet det i elven og jaget Loke foran seg til fossen, der [[Tor]] dro ham opp.<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Uddrag_af_Snorres_Edda «Lokes straff»,] ''[[Gylvaginning]], heimskringla.no</ref>

== Kvasirs blod ==
[[Brage]] forklarte i ''Skaldskaparmål'', kap. 5-6, hvordan skaldskap oppstod: Kvasir reiste vidt og underviste andre, helt til han møtte de to onde [[dverg (mytologi)|dvergene]] [[Fjalar]] og [[Galar]] som drepte ham og tappet [[blod]]et hans i to kar, Son og Bodn, og en [[kjel]] som het Odrøre. Dvergene rørte blodet sammen med [[honning]], og av dette oppstod skaldemjøden som gjør enhver som drikker den, til [[skald]] og vismann. Men til æsene sa dvergene at Kvasir var kvalt av sitt eget vett. [[Mjød]]en måtte de likevel gi fra seg til [[jotne]]n [[Suttung]] som bot for [[drap]]et på hans foreldre, og derfor er «Suttungs mjød» en [[kjenning]] for «skaldskap», jfr [[Suttungbevegelsen]].

Suttung tvang dvergene ut på skjæret der de hadde latt faren hans drukne, og lot dem sitte der til tidevannet steg og kom til å drukne dem. Først da tilbød de ham mjøden med Kvasirs blod, og Suttung lot dem til gjengjeld leve. Mjøden gjemte han på Hnitberg og satte datteren sin, [[Gunnlod]], til å vokte den; men Odin klarte senere å lure den fra henne. - Andre kjenninger for «skaldskap» er «Kvasirs blod» eller «dvergenes drikk» eller «Hnitbergs væte» eller «Odrøres eller Bodns eller Sons fylde eller væske» eller «dvergenes fartøy» — for denne mjøden reddet dem fra døden ute på skjæret.<ref>[https://heimskringla.no/wiki/Uddrag_af_Snorres_Edda#Suttungs_mj.C3.B8d «Suttungs mjød», ''heimskringla.no]</ref>

== Referanser ==
<references/>

{{Norrøn mytologi}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Personer fra norrøn mytologi]]

Kvasir (mytologi) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-31461-92 på 18. nov. 2025 kl. 12:47