Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-10T05:03:34Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 10. apr. 2026 kl. 05:03
(Ingen forskjell)

~2025-60867-1: /* Historie */ Brukt det kjente danske navnet med link i stedet for latinsk på Niels Stensen

2025-09-14T20:10:40Z

Historie: Brukt det kjente danske navnet med link i stedet for latinsk på Niels Stensen

Ny side

:''For folkemusikkgruppen Kvarts, se [[Kvarts (band)]]
{{Infoboks mineral|
navn= Kvarts|
bilde= Quartz_Brésil.jpg|
formel= [[silisium|Si]][[Oksygen|O]]<sub>2</sub>|
gruppe= [[Nettverksilikat]]|
krystallsystem= [[Trigonal]]|
kløv= Nei|
farge= Fargeløs|
strekfarge= Hvit|
hardhet= 7|
tetthet= 2,65|
annet= |
}}
'''Kvarts''', SiO<sub>2</sub> (silisiumdioksid), er det nest vanligste [[mineral]]et i jordskorpa etter [[feltspat]],<ref name=":0" /> og inngår i de fleste [[bergart]]er som for eksempel [[flint]],<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=flint|url=https://snl.no/flint|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-22|besøksdato=2024-01-23|språk=no|fornavn=Haakon|etternavn=Fossen}}</ref> [[kvartsitt]] og [[granitt]].<ref name=":0" /> Kvarts er et hardt mineral, og kan blant annet kjennes igjen ved at det kan ripe [[glass (materiale)|glass]].<ref name=":0" />

== Bruksområder ==
Kvarts er et viktig [[industrimineral]] med mange bruksområder, som for eksempel:
*Vanlig glass
*Som smykkestein, spesielt fargede varianter<ref name=":0" />
*Til å framstille [[silisium]]
*Optikk: komponenter som linser, optiske kabler, rør<ref name=":0" />
*Glass til halogenlamper
*Digler for å trekke silisiumkrystaller for halvleder og solcelle industri
*Optiske fibre<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.ngu.no/geologiske-ressurser/kvarts|tittel=Kvarts. Mineral.|besøksdato=2024-01-23|verk=www.ngu.no}}</ref>
*Kvartsglass: rør og stenger<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=kvartsglass|url=https://snl.no/kvartsglass|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2024-01-23|språk=no|fornavn=Mats|etternavn=Linder}}</ref>
*Kvartsull{{Trenger referanse}}
*Fyllstoffer for elektroniske komponenter, bl.a. topplag i DRAM-minnebrikker
*Silisiummetall
*Tannfyllinger{{Trenger referanse}}
*Forskjellig kosmetikk<ref name=":1" />
*Briller<ref name=":0" />

== Varianter ==
[[Fil:Kvarts06.jpg|thumb|Kvartsfelt (hvitt) i en masse av [[gneis]] og [[hornfels]] (brunt).]]
En [[krystall]] som består av klar kvarts kalles [[bergkrystall]]. Dette er den vanligste varianten av kvarts i krystallform.

Hvit kvarts kalles ofte for melkekvarts.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=kvarts|url=https://snl.no/kvarts|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2023-08-23|besøksdato=2024-01-23|språk=no|fornavn=Gunnar|etternavn=Raade}}</ref> Enkelte steder i Norge benytter ordet «kattestein» om hvit kvarts.<ref>{{Kilde bok|tittel=Norge rundt med ord|etternavn=Jenstad|fornavn=Tor Erik|utgiver=Boksmia|år=2003|isbn=8291871159|side=200|sitat=Kattestein fører Aasen opp frå Jæren, og Ross frå Mandal futedømme [...] i forma kattastein. I nyare tilfang er dette ordet oppgjeve frå Herland i Østfold (uspesifisert om kvite steinar) og mange stader i Agder. Frå Bjerkreim blir det opplyst at kattastein er vassblank granitt.}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://klassekampen.no/artikkel/2024-01-22/nabostrid|tittel=Nabostrid|besøksdato=2024-01-23|forfattere=[[Frans-Arne Stylegar]]|språk=nb|verk=klassekampen.no|sitat=Grensemerkene har også trukket til seg en mengde sagn og forestillinger, [...]. For eksempel har det vært skikk å legge trekull og «kattestein» (hvit kvarts) under steinene.}}</ref>

Kvarts finnes i mange forskjellige farger, og de forskjellige fargene har egne navn. Brunlig eller mørkebrun kvarts kalles kalles [[røykkvarts]], eller morion om det er en svært mørk variant.<ref name=":0" />{{Sfn|Sigmond|2013|s=256}} Rosa kvarts kalles [[rosenkvarts]], gul kvarts kalles [[citrin]], og fiolett kalles [[ametyst]].{{Sfn|Sigmond|2013|s=210}} En krystall med to farger, fiolett og gul, kalles for [[ametrin]].{{Trenger referanse}}

Kvarts forekommer også i mange andre varianter, f.eks. [[agat]],{{Sfn|Sigmond|2013|s=210}} [[tigerøye]],{{Sfn|Sigmond|2013|s=394}} [[kalsedon]], krysopras med flere.{{Sfn|Sigmond|2013|s=210}}

== Historie ==
Navnet «kvarts» kommer fra [[tysk]] ''Quarz'', som er av [[slaviske språk|slavisk]] opphav, jfr polsk ''twardy'' (= kvarts), [[kirkeslavisk]] ''tvrudu'' (= hard), fra protoslavisk ''*tvrd-'' og [[protoindoeuropeisk]] ''*(s)twer-'' (= å gripe; hard).<ref>https://www.etymonline.com/word/quartz</ref> Andre kilder mener at navnet kommer fra det [[sakser|saksiske]] ordet ''Querkluftertz'', som betyr [[kors]]-venemalm.{{Trenger referanse}}

Den romerske vitenskapsmannen [[Plinius den eldre]] trodde at kvarts var permanent frosset [[is]]. Han kjente også til kvartsens evne til å spalte [[lys]] i et [[Elektromagnetisk spekter|spektrum]]. Kvarts er trolig materialet i ''maban'', de gjenstandene som [[aborigin|australske urinnvånere]] benytter seg av når de behandler syke. ''Maban''-helbredere stikker gjenstandene inn i [[pasient]]ens ører eller underliv for å styrke livskraften.<ref>https://openresearch-repository.anu.edu.au/bitstream/1885/12051/1/Suggit_D_2008.pdf (s. 19)</ref>

Den danske naturforskeren [[Niels Stensen]] sitt studium av kvarts banet vei for den moderne [[krystallografi]]en. Han oppdaget at uansett hvor fordreid en kvartskrystall var, ville den lange prismen alltid danne en perfekt 60 graders [[vinkel]].{{Trenger referanse}}

[[Charles Sawyer]] oppfant den kommersielle kvartskrystallproduksjonsprosessen i [[Cleveland]]. Etter dette gikk en over til å bruke kunstig fremstilt kvarts i [[elektrisk]]e apparater.{{Trenger referanse}}

Kvarts inngikk i [[redskap]]sproduksjonen i norsk [[steinalder]]. Ettersom kvarts spaltes på en langt mindre forutsigbar måte enn [[flint]], er det krevende å oppdage produksjonsavfall av kvarts i [[arkeologi]]sk sammenheng. Når [[arkeolog]]er graver ved [[helleristning]]sfelt, er avslag av flint og kvarts blant de aller vanligste funnene. Når kvarts eller flint slås sammen, slår det gnister. Trolig har [[bronsealder]]ens [[prest]]eskap frembrakt virkningsfulle lysglimt under [[religiøs]]e [[seremoni]]er i nattemørket.<ref>Andrew J.Boyle: ''Solskip og stjerneguder'' (s.15), forlaget Opphav, Fredrikstad 2008, ISBN 978-82-997845-0-4</ref>

==Referanser==
<references/>

== Litteratur ==

* {{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019010777008|tittel=Norsk geologisk ordbok : med engelsk-norsk ordliste|etternavn=Sigmond|fornavn=Ellen M.O.|etternavn2=Bryhni|fornavn2=Inge|forfatter2-lenke=Inge Bryhni|etternavn3=Jorde|fornavn3=Knut|utgiver=Akademika Forlag|år=2013|isbn=9788232101511|ref={{sfnRef|Sigmond|2013}}}}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norark.no/prosjekter/e18-tvedestrand-arendal/arkeologi-midt-i-et-kvarts-eldorado/ Kvarts som materiale i steinalderen] {{Wayback|url=http://www.norark.no/prosjekter/e18-tvedestrand-arendal/arkeologi-midt-i-et-kvarts-eldorado/ |date=20181005030740 }}
* [http://www.ima-mineralogy.org/ International Mineralogical Association]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Silikatmineraler]]

Kvarts - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-60867-1: /* Historie */ Brukt det kjente danske navnet med link i stedet for latinsk på Niels Stensen