Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-14T07:47:49Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 14. apr. 2026 kl. 07:47
(Ingen forskjell)

nb>1000mm: Fjerner sideversjon 24703801 av 2001:4644:B7DA:0:C77:BC20:84E0:39A5 (diskusjon) Trenger ikke å fjerne én setning for å legge til en annen.

2024-09-28T21:11:21Z

Fjerner sideversjon 24703801 av 2001:4644:B7DA:0:C77:BC20:84E0:39A5 (diskusjon) Trenger ikke å fjerne én setning for å legge til en annen.

Ny side

{{Taksoboks
| bilde=Archangelica officinalis a2.jpg
| bildetekst=
| norsknavn=kvann, <br />kvanne
| vitenskapsnavn=''Angelica archangelica''
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[Planter]]
| divisio = [[Dekkfrøete planter]]
| classis = [[Tofrøbladete planter]]
| ordo = [[Skjermplanteordenen]]
| familia = [[Skjermplantefamilien]]
| genus = [[Kvannslekta]]}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| deler=subsp
| habitat=terrestrisk
| utbredelse=[[Norge]], [[Sverige]], [[Finland]], [[Færøyene]] og [[Island]]}}
* fjellkvann
* strandkvann
* vossakvann
{{Taksoboks-slutt}}
'''Kvann''' (''Angelica archangelica'') er en flerårig (sjeldnere toårig) [[Planter|plante]] som finnes i det meste av Norge i to ganske distinkte [[underart]]er: fjellkvann og strandkvann.<ref name=Lid7/> Tidligere var dette en plante som ble dyrket som grønnsak.

== Utseende ==
Kvann er store, kraftige planter med hule stengler. Bladene er to ganger finna med breie småblad og oppblåste bladslirer. Bladstilkene er runde med utydelig renne på oversida (skiller kvann fra den nært beslekta [[sløke]] som har tydelig, dyp renne på oversida av bladstilkene). [[Blomsterstand]]ene er kuleforma skjermer med gulgrønne (sløke har hvite) [[kronblad]]. Storsveipblad (se [[skjermplantefamilien]]) mangler eller faller av tidlig, småsveipblad er smale. De to underartene er ganske like, men fjellkvann har småsveipblader som er ca like lange som blomsterstilkene, mens disse er halvparten så lange som blomsterstilkene hos sløke. Den tidligere dyrka formen "gardskvann" eller "vossakvann" hadde kompakte bladstilker.

== Utbredelse ==
Fjellkvann er vanlig i åstrakter og fjellstrøk i hele Norge og finnes mest i næringsrike, fuktige områder. I vest og nordover finnes den også i lavlandet. Strandkvann er vanlig langsmed kysten til Rogaland, men utbredelsen er dårlig kjent<ref name=Lid7/>. Fjellkvann finnes på begge sider av Nord-[[Atlanteren]], mens strandkvann har utbredelse i Nordvest-Europa. Kulturformen (gardskvann, vossakvann) ble dyrka i egne grønnsakshager ("kvanngardar") på Vestlandet, men er nå svært sjelden.

På norsk kalles planten også jol, særlig den spiselige delen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.finse.uio.no/natur-og-historie/artikler/planten-som-endret-norges-historien.html|tittel=Planten som påvirket norgeshistorien|besøksdato=2016-12-13|forfattere=Høiland, Klaus|dato=19. januar 2015|verk=Finse Alpine Research Centre|forlag=Universitetet i Oslo|sitat=}}</ref>

== Bruk ==
Planten har vært brukt som [[krydder]] og [[grønnsak]], og som medisinplante (f.eks. mot diaré og hoste). Kvanngarder (kvannåkre) er nevnt i [[Gulatingsloven]]. Den er også nevnt i de norske [[kongesagaer|kongesagaene]]. Planten inneholder [[vitamin c]], og kan ha vært med på å forebygge [[skjørbuk]] hos befolkninger med lavt inntak av c-vitaminrik kost, som samene og inuittene på Grønland.<ref>Kvann, Store norske leksikon, 2012-11-24 [http://snl.no/kvann]</ref> Biter av stilken kan kokes sammen med [[rabarbra]] til syltetøy eller grøt.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dragland, Steinar | utgivelsesår = 2000 | tittel = Kvann - botanikk, innholdsstoff, dyrking, høsting og foredling | isbn = 8247901943 | utgivelsessted = Nes | forlag = Planteforsk, Apelsvoll forskningssenter, avd. Kise | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008102800002 | side = 28}}</ref> Planten var ifølge [[Jens Holmboe (1880–1943)|Jens Holmboe]] en av de viktigste kildene til spiselige røtter i gammel tid. Særlig den årsgamle roten ble spist, og den ble ansett for å være en viktig «frukt» i [[Lofoten]] og [[Vesterålen]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter= Jens Holmboe | utgivelsesår = 1929 | tittel = Gamle norske matplanter | utgivelsessted = Oslo | forlag = I kommisjon hos J. Dybwad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041604069 | side = 16, 19}}</ref> Kandisert kvann brukes som pynt på kaker og godterier. Blomstene har samme smak, men er søtere.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = McVicar, Jekka | utgivelsesår = 1997 | tittel = Til å spise opp | isbn = 8274134540 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Hilt & Hansteen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010071303004 | side = 26}}</ref> Kvann er en sentral del av det samiske kjøkken, og har blitt brukt i tradisjonelle salater, på grill, kokt med ost og kombinert med fisk.{{tr}}

Kvann er omtalt i [[Snorres kongesagaer|Snorres]] saga om [[Olav Tryggvason]] der Olav byr dronning [[Tyra Haraldsdatter|Tyra]] en kvannstilk for å blidgjøre henne.<ref name=":0" />
[[Fil:Olaf offers thyri angelica.jpg|right|thumb|[[Olav Tryggvason]] tilbyr Tyra en kvannstilk. [[Erik Werenskiold]]s illustrasjon til ''[[Heimskringla]]'' (1899).]]

== Underarter og varieteter ==
* '''Fjellkvann''', ''Angelica archangelica'' ssp. ''archangelica''
* '''Vossakvann''', ''Angelica archangelica'' ssp. ''archangelica'' var. ''maiorum''
* '''Strandkvann''', ''Angelica archangelica'' ssp. ''litoralis''

== Referanser ==
<references>
<ref name=Lid7>{{Kilde bok
| forfatter= Lid, J. og D. T. Lid
| redaktør= R. Elven
| utgivelsesår= 2005
| tittel= Norsk flora
| utgave= 7
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= Samlaget
| isbn= 82-521-6029-8
}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Soppognyttevekster.no}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skjermplantefamilien]]
[[Kategori:Medisinplanter]]
[[Kategori:Kulturplanter]]
[[Kategori:Hvite blomster]]
[[Kategori:Gule blomster]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Grønlands flora]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Nyttevekstleksikonet]]

Kvann - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>1000mm: Fjerner sideversjon 24703801 av 2001:4644:B7DA:0:C77:BC20:84E0:39A5 (diskusjon) Trenger ikke å fjerne én setning for å legge til en annen.