Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-12T03:51:40Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 12. sep. 2026 kl. 03:51
(Ingen forskjell)

nb>Nordfra: /* Bakgrunn */

2024-10-10T16:33:53Z

Bakgrunn

Ny side

{{Infoboks militær person
| troskap = [[Tysklands historie (1871–1918)|Tyske keiserriket]]<br /> [[Tysklands historie (1918–1933)|Weimarrepublikken]]<br /> [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]]
| enhet = [[Fil:Kaiserliche Kriegsflagge.png|22px|Kaiserliche Armee]] [[Deutsches Heer#Den keiserlige hæren|Kaiserliche Armee]]<br />[[Fil:Flag of Weimar Republic (war).svg|22px|Reichswehr]] [[Reichswehr]]<br />[[Fil:Balkenkreuz.svg|22px|Wehrmacht Heer]] [[Deutsches Heer#Wehrmacht 1935-1946|Wehrmacht Heer]]
| kommandoer = [[Tysklands generalstab|Sjef for Truppenamt]]
}}
'''Kurt Gebhard Adolf Philipp ''[[friherre|Freiherr]]'' von Hammerstein-Equord''' (født [[26. september]] [[1878]] i Hinrichshagen i [[Mecklenburg-Strelitz]], død [[24. april]] [[1943]] i [[Berlin]]) var en [[Tyskland|tysk]] [[general]]. Han er for ettertiden mest kjent for sin skepsis til [[Adolf Hitler|Hitler]], og skal ha deltatt i flere planer om å styrte Hitler. Han ble etter hvert omplassert og til slutt avsatt, og døde under [[andre verdenskrig]].

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn ===
Baron Kurt von Hammerstein-Equord stammet fra en adelsfamilie i [[storhertugdømmet Mecklenburg-Strelitz]]. Han giftet seg i 1907 med Maria von Lüttwitz, datter av [[Walther von Lüttwitz]].

=== Militær løpebane ===
Baron von Hammerstein trådte inn i den tyske hær 15. mars 1898 og ble infanterioffiser.

Da [[første verdenskrig]] brøt ut var han [[kaptein (grad)|kaptein]]. Han ble tilknyttet den tyske generalstaben, og var [[major]] ved krigens slutt. Han deltok i slaget ved Turtucaia i 1916, gikk inn i det nyopprettede ''[[Reichswehr]]'' etter krigen, og ble [[oberstløytnant]] i 1920.

von Hammerstein var lojal mot [[Weimarrepublikken]] og gikk imot [[Kapp-putschet|Kapp-Lüttwitz-putschet]] i 1920. Han støttet [[parlamentarisme]] og [[fagforening]]er, og ble av den grunn regnet som en [[opportunisme|opportunist]] av sin egen [[stender|stand]], medregnet sin svigerfar, general von Lüttwitz, som styrte Berlin i desember 1918 og var von Hammersteins overordnede. Da von Lüttwitz ønsket svigersønnens støtte i kupp-planene mot Weimar-regjeringen i mars 1920, frarådet von Hammerstein dette og sa at han ikke selv ville delta. von Lüttwitz ble rasende, og offiserskorpset glemte ikke Hammerstein dette. De kritiserte i sterke ordelag hans utnevnelse til øverstkommanderende for den tyske hær i 1930.<ref>[https://www.nybooks.com/articles/2010/10/14/general-von-hammerstein-hitler-exchange/ «General von Hammerstein & Hitler: An Exchange», ''The New York Review'' 14. oktober 2010]</ref>

Fra 1924 var han stabssjef for 3. divisjon, [[oberst]] i 1925, [[generalmajor]] og stabssjef for I. gruppekommando i 1929.

von Hammerstein var nær venn av [[Kurt von Schleicher]] som ble henrettet i [[de lange knivers natt]] i 1934; ble [[general]] i [[infanteri]]et 1930 og overtok samtidig ledelsen av [[Tysklands generalstab|generalstaben]] og var slik den tyske hærens [[øverstkommanderende]], etter general [[Wilhelm Heye]].

Hammerstein-Equord hadde ry på seg for uavhengighet og et rolig liv, han foretrakk jakt og skyting fremfor administrativt arbeid. Han fortalte sine venner at det eneste som hadde hemmet hans karriere, var hans «behov for personlig komfort». Han kunne være distansert og [[sarkasme|sarkastisk]], kjent for sine bitende, nedsettende karakteristikker. Selv regnet han seg som den tyske stats tjener, uavhengig av politiske partier.<ref>[https://ww2gravestone.com/people/hammerstein-equord-kurt-gebhard-adolf-philipp-freiherr-von/ «Hammerstein-Equord, Kurt Gebhard Adolf Philipp Freiherr von», ''ww2gravestone.com]</ref>

==== Avvisende holdning til nazistene ====
Han var skeptisk til [[NSDAP|nazistpartiet]], men inviterte den nyutnevnte riks[[kansler]]en [[Adolf Hitler|Hitler]] til aftens for 20-30 generaler og [[admiral]]er, der også viseadmiral Otto Groos (1882-1970)<ref>[https://pm20.zbw.eu/folder/pe/006574 «Groos, Otto», ''press archives]</ref> var til stede. Da von Hammersteins kone brøt opp, holdt Hitler en lengre bordtale om at hærens [[rekrutt]]er var marxistisk påvirket ved innrullering, og hvilken fordel det var at [[Sturmabteilung|SA-folkene]] fikk påvirke ungdommen med nazismens verdier. Hitler roste seg av å levere styrkene mentalt forberedte rekrutter. «''Det fremkom ingen politiske formål som virket betenkelige,''» mente Groos.<ref>[https://www.ifz-muenchen.de/heftarchiv/2001_3_5_wirsching.pdf#page=520 Andreas Wirsching: Erindringsberetning av Otto Groos i 1952 i ''Man kann nur Boden germanisieren]</ref> Men von Hammerstein karakteriserte nazistene som «forbryterbande og svin» (''Verbrecherbande und Schweineigel''), det siste henspilte på ryktene om [[Ernst Röhm]]s [[homofili|homofile]] legning; Röhm var leder for SA-folkene.<ref>[https://ww2gravestone.com/people/hammerstein-equord-kurt-gebhard-adolf-philipp-freiherr-von/ «friherre von Hammerstein» ''ww2gravestone.com]</ref>

von Hammerstein-Equord advarte personlig Hitler i desember 1932 mot å forsøke et [[statskupp]], og lovet at han i så fall ville gi ordre om å skyte. Han forsikret det samme til den amerikanske [[ambassadør]] Frederic M. Sackett.

To av sønnene hans, Kunrat (1918–2007) og Ludwig (1919–96), ble reserveoffiserer og involvert i [[20. juli-attentatet]] mot Hitler, mens de tre døtrene Marie Louise (1908–99), <ref>[https://www.bundesstiftung-aufarbeitung.de/de/recherche/kataloge-datenbanken/biographische-datenbanken/marie-louise-von-hammerstein?ID=4419 «Marie Louise von Hammerstein», ''bundesstiftung-aufarbeitung.de]</ref> Marie Therese (1909-94) og Helga (1913-2005)<ref>[https://geneee.org/helga/von+hammerstein+equord?lang=en «Helga von Hammerstein», ''geneee.org]</ref> stod i kontakt med [[det tyske kommunistiske parti]] (KPD) og deres [[etterretning]]stjeneste fra slutten av 1920-årene, og [[spion]]erte til fordel for [[Sovjetunionen]]<ref>Pedersen, Arild: ''Ei verkeleg tysk historie'' [bokmelding]. ''[[Dag og Tid]]'', 13. april 2012, s. 27</ref> ved å informere om Hitlers intensjoner som fremkom av en hemmelig tale han holdt til ledende generaler den 3. februar 1933.<ref>Wirsching, Andreas, [http://www.ifz-muenchen.de/heftarchiv/2001_3_5_wirsching.pdf#page=520] ''«Man kann nur Boden germanisieren». Eine neue Quelle zu Hitlers Rede vor den Spitzen der Reichswehr am 3. Februar 1933, Vierteljahrshefte für Zeitgeschichte'' bind 40, no.3, pp.517-550</ref>

==== Under nasjonalsosialismen ====
von Hammerstein-Equord advarte gjentatte ganger president [[Paul von Hindenburg]] om farene ved å utnevne Hitler til kansler, og Hindenburg forsikret at han «''ikke en gang ville ta opp til vurdering noen utnevnelse av den østerrikske [[korporal]]en til forsvarsminister eller kansler''».<ref>{{Cite book| last = Fest | first = Joachim | authorlink = |author2=Bruce Little | title = Plotting Hitler's Death: The Story of German Resistance | publisher = Macmillan | year = 1997 | location = | pages = 8 | url = | doi = | id = | isbn = 0-8050-5648-3 }}</ref> Men bare fire dager senere, den 30. januar 1933, dannet Hitler - etter anmodning fra Hindenburg - sitt eget kabinett med seg selv som kansler, i koalisjon med det konservative tyske nasjonale folkeparti.

Sammen med [[August von Mackensen|feltmarskalk von Mackensen]] protesterte von Hammerstein etter [[de lange knivers natt]] da kollegene [[Ferdinand von Bredow]] og [[Kurt von Schleicher]] ble myrdet i sine hjem; von Schleicher sammen med sin kone. Disse to ble stående alene med sitt krav om å få renvasket sine kolleger, inntil Hitler ble så lei maset deres at han stilte på et hemmelig møte mellom [[NSDAP|partiledere]] og høyere offiserer i Berlin 3. januar 1935. Her innrømmet han at mordene på von Bredow og von Schleicher skyldtes «en feiltagelse», og lovet at navnene deres skulle gjeninnføres i æresrullene. Men dette ble aldri offentlig kunngjort i Tyskland; også dette godtok det tyske offiserskorps, trolig fordi de lange knivers natt i det minste hadde befridd dem for det plagsomme [[Sturmabteilung|SA]]. Men også dette var en feiltagelse, for i stedet fikk de en langt verre rival om makten, [[Schutzstaffel|SS]], utskilt fra SA og opprettet 26. juli 1935 som belønning for sin hensynsløse opptreden under de lange knivers natt året før.<ref>[[William Shirer]]: ''Det tredje rikes vekst og fall'' bind 1 (s. 246-47), Cappelens forlag, Oslo 1961</ref>

Hammerstein-Equords opposisjon til Hitler førte til at han ble tvunget til å fratre den 31. januar 1934. Ved von Schleichers begravelse ble von Hammerstein av SS nektet å delta, og konfiskerte de bårekransene som de sørgende hadde gitt.<ref>Wheeler-Bennett, John ''The Nemesis of Power'', London: Macmillan, 1967 s. 328</ref>

Han gikk tilbake i militærtjeneste som kommanderende av [[Armégruppe A]] den 10. september 1939, som del av en plan om å avsette Hitler og unngå krig. Han sa til sin medsammensvorne Rudolf Pechel (1882-1961), utgiver av ''Deutsche Rundschau'':<ref>[https://portal.ehri-project.eu/units/gb-003348-3000_9_1_4_400-3000_9_1_321 ''Correspondence with Deutsche Rundschau'' - «Pechel, Rudolf», ''holocaust library]</ref> «''Bare gi meg noen tropper, og jeg skal ikke svikte deg.''» Deretter skal han ha invitert Hitler til sin forlegning i [[Köln]] i den hensikt å arrestere ham. Men Hitler takket nei, og før året var omme, befant von Hammersteins navn seg igjen på listen over pensjonerte. Uansett er det helt [[utopi]]sk at en slik arrestasjon skulle kunne lykkes i 1939, da det nazistiske maktapparatet var godt innarbeidet etter seks år ved makten.<ref>[http://www.nybooks.com/articles/archives/2010/oct/14/general-von-hammerstein-hitler-exchange/ Paasche, Gottfried: «General von Hammerstein & Hitler: An Exchange», ''The New York Review of Books'', 10. juni 2010]</ref>

von Hammerstein ble overført til en kommando i Forsvarsdistrikt VIII i [[Schlesien]], men løst fra dette etter personlig ordre fra Hitler på grunn av sin «negative holdning til nasjonalsosialismen». I samarbeid med [[Carl Friedrich Goerdeler]] fortsatte han å konspirere mot Hitler.

=== Død og begravelse ===
Hammerstein-Equord døde av [[kreft]] i hjemmet sitt i [[Dahlem]].<ref>Paasche, Gottfried: [http://www.nybooks.com/articles/archives/2010/oct/14/general-von-hammerstein-hitler-exchange/ «General von Hammerstein & Hitler: An Exchange»], ''The New York Review of Books'', June 10, 2010, accessed April 14, 2011</ref><ref>Dakin, Rose. [http://www.slate.com/id/2208440/ «My Great-Uncles Tried To Kill Hitler»], 'slate.com', January 12, 2009, accessed April 14, 2011</ref> Familien avslo en offisiell begravelse på ''[[Invalidenfriedhof]]'' i Berlin, som ville ha medført at det [[hakekors]]<nowiki></nowiki>prydede ''Reichskriegsflagge'' ble drapert over kisten. Dermed ble han gravlagt på familiens [[gravsted]] i Steinhorst i [[Niedersachsen]]. Hitler forordnet tilsendelse av en krans med et [[kondolanse]]budskap, men denne ble beleilig «gjenglemt» av familien i Berlins [[tunnelbane]].<ref>[https://ww2gravestone.com/people/hammerstein-equord-kurt-gebhard-adolf-philipp-freiherr-von/ «friherre von Hammerstein» ''ww2gravestone.com]</ref>
[[Fil:Marie_Luise_v._Hammerstein.jpg|thumb|Datteren baronesse Marie Luise von Hammerstein (1908–99) i 1928.]]
== Annet ==
[[Heinrich Brüning]], lederen for [[Zentrumspartei|det katolske Sentrumsparti]], som var tysk kansler 1930-32, kalte Hammerstein-Equord «den eneste mann som kunne fjerne Hitler - en mann uten nerver».<ref>{{Cite book| last = Wheeler-Bennett | first = John Wheeler | authorlink = | title = The Nemesis of Power: The German Army in Politics, 1918-1945 | publisher = Macmillan | year = 1964 | location = | pages = 441 | url = | doi = | id = | isbn = }}</ref> Ifølge hans sønn Kunrat von Hammersteins erindringer trakk Hammerstein-Equord seg fra Adelsklubben da de kastet ut sine ikke-ariske medlemmer i 1934 eller 1935, og talte om «organisert [[massemord]]» av jødene allerede før sommeren 1942. Han gav sin datter Marie Louise navn på jøder som var påtenkt deportasjon eller arrestasjon, slik at hun rakk å advare eller skjule dem.

Politisk levde Marie Louise von Münchhausen tilbaketrukket. Først ved et møte i ''Nationaler Front'' i juli 1964 ytret hun seg om sin fars rolle som Hitler-motstander. De tre søstrene skaffet til veie hemmelige papirer om ''Reichswehr'', og lyktes i å få tak i en kopi av Hitlers tale på et møte 3. februar 1933 fra bordet til sekretæren Ossip Pjatnitzki. Helt til 1937 kunne Helga levere hemmelige opplysninger til KPDs etterretning. I 1939 giftet hun seg med Walter Rossow (1910-92) med samme politiske tilknytning. Da hennes brødre Kunrat og Ludwig fikk problemer etter [[20. juli-attentatet]] i 1944, ble også søsteren Helga fengslet i flere uker (''[[Sippenhaft]]''). Etter 1945 hjalp hun sin mann i hans arbeid som hage- og landskapsarkitekt.<ref>[https://www.bundesstiftung-aufarbeitung.de/de/recherche/kataloge-datenbanken/biographische-datenbanken/marie-louise-von-hammerstein?ID=4419 Omtale av søsknene i «Marie Louise von Hammerstein», ''bundesstiftung-aufarbeitung.de]</ref>

To av hans sønner, Ludwig og Kunrat, var delaktige [[20. juli-attentatet|det mislykkede kuppforsøket mot Hitler i 1944]] som tok sikte på å innsette en ny regjering. De klarte å flykte fra landet i etterkant. Men generalens enke og to yngre barn ble deportert til [[konsentrasjonsleir]]. De overlevde og ble berget av allierte styrker våren 1945.

I fjernsynsserien ''[[Babylon Berlin]]'' opptrer von Hammerstein og datteren Marie Luise i fiksjonalisert skikkelse som «generalmajor Wilhelm von Seegers» og hans datter «Marie-Louise Seegers».<ref>[https://www.historicalmaterialism.org/espionage-and-intrigue-in-babylon-berlin-the-generals-daughter/ Ralf Hoffrogge: ''Espionage and intrigue in Babylon Berlin]</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* [[Hans Magnus Enzensberger]] ''Hammerstein. Hiltlers egensindige general''. Norsk utgave oversatt av [[Per Qvale]] 2012, tysk utgave 2008 ''Hammerstein oder der Eigensinn: eine deutsche Geschichte'' ISBN 978-82-7547-490-0

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Werner von Blomberg]]|Hva=[[Tysklands generalstab|Sjef for Truppenamt]]|Startår=[[1929]]|Sluttår=[[1930]]|Etterfølger=[[Wilhelm Adam]]}}
{{Slutt boks}}

{{Sjef for Tysklands generalstab}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Hammerstein-Equord, Kurt Freiherr von}}
[[Kategori:Personer fra Landkreis Mecklenburgische Seenplatte]]
[[Kategori:Tyske generaler]]
[[Kategori:Tyskere fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Tyskere fra første verdenskrig]]
[[Kategori:Militære opposisjonelle under det tredje rike]]
[[Kategori:Mottakere av Jernkorset (1914)]]
[[Kategori:Tyske arméoffiserer]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Keiserrike)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Reichswehr)]]
[[Kategori:Tysk militærpersonell (Hæren i Wehrmacht)]]
[[Kategori:Adelige tyskere]]

Kurt von Hammerstein-Equord - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Nordfra: /* Bakgrunn */