<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Krutt</id>
	<title>Krutt - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Krutt"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Krutt&amp;action=history"/>
	<updated>2026-04-27T18:07:30Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Krutt&amp;diff=99086&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Krutt&amp;diff=99086&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-03-13T03:54:18Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 13. mar. 2026 kl. 03:54&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-99085:rev-99086 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Krutt&amp;diff=99085&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;Patandor: Tilbakestilte endring av ~2026-56215-1 (bidrag) til siste versjon av Patandor</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Krutt&amp;diff=99085&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-01-26T10:29:24Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Tilbakestilte endring av &lt;a href=&quot;/index.php?title=Brukerdiskusjon:~2026-56215-1&amp;amp;action=edit&amp;amp;redlink=1&quot; class=&quot;new&quot; title=&quot;Brukerdiskusjon:~2026-56215-1 (siden finnes ikke)&quot;&gt;~2026-56215-1&lt;/a&gt; (&lt;a href=&quot;/index.php?title=Spesial:Bidrag/~2026-56215-1&quot; title=&quot;Spesial:Bidrag/~2026-56215-1&quot;&gt;bidrag&lt;/a&gt;) til siste versjon av Patandor&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;{{referanseløs}}&lt;br /&gt;
[[Fil:Berthold-Schwarz.jpg|thumb|200px|Berthold Schwarz]]&lt;br /&gt;
[[Fil:N110 ruuti.jpg|thumb|200px|N110 røksvakt krutt]]&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Krutt&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er et stoff som brenner svært hurtig og brukes som [[drivstoff]] i skytevåpen.  Det finnes to typer, [[svartkrutt]] og [[røyksvakt krutt]]. Flammefronten ved forbrenning av krutt forplanter seg ved termisk ledning og har en hastighet som er lavere enn lydhastigheten i stoffet. Dette er forskjellig fra [[dynamitt]] som [[detonasjon|detonerer]] med supersonisk hastighet.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Svartkrutt==&lt;br /&gt;
Svartkrutt ble mest sannsynlig oppfunnet i Kina på 800-tallet. Derfra spredte kunnskapen seg vestover med [[silkeveien]]. Men det er vanskelig å stadfeste nøyaktig når og hvor det ble oppfunnet. Kineserne var langsomme til å utvikle bruksområdene til kruttet. Til å begynne med ble det benyttet til fyrverkeri, og til å lage små eksplosiver. Første gang det ble benyttet militært, men ikke i særlig omfattende grad, var under [[Song-dynastiet]], i form av små raketter til å skremme fiendens hester. Men det var ikke før engang mellom 1300 og 1310 at kineserne utviklet en kanon. Det hevdes også at [[India]] kunne produsere krutt på samme tid. &lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I Europa ble kruttet kjent langt senere. Munken [[Berthold Schwarz]] i Freiburg var én av trolig flere som oppfant krutt slik vi kjenner det; muligvis fikk han også til å støpe en [[bronse]]kanon.&amp;lt;ref&amp;gt;[https://www.britannica.com/biography/Berthold-der-Schwarze Berthold den svarte, &amp;#039;&amp;#039;britannica.com]&amp;lt;/ref&amp;gt; I europeisk sammenheng vil kruttets historie til våpenbruk starte fra omkring år 1310 og var det eneste praktiske [[sprengstoff]]et fram til slutten på 1800-tallet. Men temmelig raskt utviklet man relativt effektive kanoner som revolusjonerte krigskunsten på kort tid etter at de antagelig første kanoner ble satt inn under beleiringen av [[Metz]] i 1324. Året etter er det belegg for at kanoner inngikk i arsenalene over hele Europa.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Krutt til [[børse]]r nevnes i Danmark første gang i 1372, i et brev med seglet til lensmannen ridder [[Erland Kalv]].&amp;lt;ref&amp;gt;Olrik, Jørgen: «Erland Kalv» i &amp;#039;&amp;#039;Dansk Biografisk Leksikon&amp;#039;&amp;#039; på lex.dk. Hentet 25. juni 2025 fra [https://biografiskleksikon.lex.dk/Erland_Kalv]&amp;lt;/ref&amp;gt; Lørdag 29. mai 1372 var det [[ting]] i [[Ribe]]. Erland Kalv lyttet til klager på borgere fra Ribe som var mistenkt for å skaffe forsyninger til kongens folk på borgen Gram. Tinget vedtok da dødsstraff for å levere forsyninger til Gram slott.&amp;lt;ref&amp;gt;[https://www.danskeherregaarde.dk/nutid/gram «Gram slott», &amp;#039;&amp;#039;danskeherregaarde.dk]&amp;lt;/ref&amp;gt; Men bare to dager etter prøvde Nicolaus van Rin, bosatt i Ribe, å smugle inn kjemikalier til kruttproduksjon til Gram - to små tønner «med &amp;#039;&amp;#039;sulfure&amp;#039;&amp;#039; kalt [[svovel|swauel]] og [[salpeter]] kalt &amp;#039;&amp;#039;byskrwd&amp;#039;&amp;#039; (børsekrutt)». van Rins vogn ble stoppet for kontroll, og van Rin arrestert. Han tilstod å ha ført [[kontrabande]] og ble halshogd, for som Erland Kalv skrev, «&amp;#039;&amp;#039;å ha overtrådt mine og hele borgerskapet i Ribes forbud, bestemmelser og befalinger&amp;#039;&amp;#039;».&amp;lt;ref&amp;gt;[https://www.skalk.dk/artikel/da-krudtet-kom-til-danmark/ Jesper Hjermind: «Da kruttet kom til Danmark»,] &amp;#039;&amp;#039;[[Skalk (tidsskrift)|Skalk]]&amp;#039;&amp;#039; 3/2025&amp;lt;/ref&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Krutt består av [[trekull]], [[svovel]] og salpeter. I [[antikken]] var man godt kjent med egenskapene til svovel og trekull. I Europa blir imidlertid ikke egenskapene til salpeter dokumentert før [[Roger Bacon]] og [[Albertus Magnus]]. Omkring 1248 beskriver Bacon i sin bok &amp;#039;&amp;#039;«De Secretis Operibus Artis et Naturae»&amp;#039;&amp;#039; en indirekte oppskrift på svartkrutt. Videre i hans bok &amp;#039;&amp;#039;Opus Majus&amp;#039;&amp;#039; fra 1268  gis oppskriften for å lage [[kinaputt]]er. Albertus Magnus beskriver i en bok han skrev før han døde i 1280 en oppskrift på en kruttype for å lage «flyvende flammer» (raketter og fyrverkeri).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I dag brukes det mest til [[fyrverkeri]].&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
I begynnelsen var kruttet ikke blandet optimalt, og salpeteret var ikke rent, men på 1600-tallet nådde man tett på nåtidens optimale blandingsforhold: 75 % salpeter, 10 % svovel og 15 % trekull. Framstillingen skjer ved at råmaterialet finmales i en kulemølle og blandes med ren alkohol/sprit til en deig, som eltes. Denne valses ut til tynne flak som tørker, og knekkes til kruttkorn. Mange av kruttets egenskaper (som forbrenningshastighet) bestemmes ved størrelse, størrelsesfordeling og form på kruttkornene.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
En kuriositet er at krutt brenner når det fuktes med spritblanding med mer enn 57,1 volumprosent alkohol (ved 10.6°C). Dette er definert som den tradisjonelle «100 % proof spirit» i Europa. Dette ble brukt til å teste [[Etanol|alkohol]]innhold i sprit med. Da la man en haug svartkrutt på en skål og helte på så mye sprit at det nesten begynte å sive ut. Brant det da med klar blå flamme, var spriten «100-proof» og ren nok til å være drikkende. Amerikanerne bruker et forenklet mål der 100 proof tilsvarer 50 volumprosent alkohol (114.2 US Proof = 100 EU proof).&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Røksvakt krutt==&lt;br /&gt;
{{Utdypende artikkel|Røyksvakt krutt}}&lt;br /&gt;
På slutten av 1800-tallet tok dette over som drivstoff i skytevåpen.  Det ble opprinnelig fremstilt ved å dyppe bomull i en blanding av konsentrert [[svovelsyre]] og konsentrert [[salpetersyre]]. I dag brukes nitrocellulose, [[glyserolnitrat|nitroglyserol]] eller blandinger av dette.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Svovelfritt krutt==&lt;br /&gt;
Sent på 1800-tallet ble det svovelfrie kruttet oppdaget i England. Dette (SMP = &amp;#039;&amp;#039;sulfur-free mealed powder&amp;#039;&amp;#039;) ble fremstilt på samme måte som svartkrutt, med 70,5 % salpeter, 29,5 % trekull, noen få dråper sprit/alkohol men uten svovel.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Krutt til småvåpenammunisjon doseres fortsatt etter vektenheten [[grain]] i nesten hele den vestlige verden.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Referanser ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;references /&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Eksterne lenker==&lt;br /&gt;
* {{Offisielle lenker}}&lt;br /&gt;
* [http://www.svartkrutt.net www.svartkrutt.net]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{stubb}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Granulære materialer]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Ammunisjon]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;Patandor</name></author>
	</entry>
</feed>