Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-05-05T11:09:43Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 5. mai 2026 kl. 11:09
(Ingen forskjell)

nb>Millefolium22: legg til lenke under kommuneflagg for Stord

2026-02-03T05:48:46Z

legg til lenke under kommuneflagg for Stord

Ny side

{{Taksoboks
| bilde= Ilex-aquifolium.JPG
| bildetekst=
| norsknavn=kristtorn, beinved
| vitenskapsnavn=
| autor=[[Carl von Linné|L.]]
| regnum = [[planter]]
| divisio = [[karplanter]]
| classis = [[blomsterplanter]]
| ordo = [[kristtornordenen]]
| familia = kristtornfamilien
| genus = [[kristtornslekten]]}}
{{Taksoboks-art
| kart=Ilex aquifolium range.svg
| karttekst={{Colorbox|#70A800}} – naturlig utbredelse <big>'''✖'''</big> – isolert populasjon <big>▲</big> – naturalisert
| habitat=undervegetasjon i skog}}

'''Kristtorn''' (''Ilex aquifolium'') også kjent som '''beinved''' er en av 600 arter i familien [[kristtornslekta|kristtornfamilien]] (Aquifoliaceae). Det er Norges eneste [[eviggrønn]]e [[løvtrær|løvtre]], og vokser som underskog på fuktig, ikke sur skogbunn i Vest- og Sør-Europa, Nordvestafrika og Sørvestasia. Kristtorn er et typisk varmekrevende treslag og i [[Norge]] vokser kristtorn langs kysten fra [[Kragerø]] til [[Smøla]]. Treet vokser opp til 15 cm hvert år og kan bli opp til 10 m høyt og 40-80cm i diameter på solvarme, lune steder med næringsrik, løs og dyp moldjord. Kristtorn tåler skygge og vokser spredt i furuskoger og [[edelløvskog]]er, men blomstring og bærsetting skjer bare når lyset slipper til. Treet tåler saltpåvirkning og finnes ofte i strandkratt. Kommuneblomst for [[Lyngdal]]. Kommuneblomst og kommunevåpen for [[Stord]] kommune.

[[Fil:Hollyflowers.jpg|left|thumb|Europeisk Kristtorn; hannblomster over, hunnblomster under (bladene skåret for å vise blomstene)]]

== Utseende ==
[[Blad]]ene sitter på i opptil 5–8 år, er 5-8 cm lange og 4-5 cm brede. Dypgrønne på oversiden og litt lysere under, stive, tykke og læraktige, og har skarpe torner i bladkanten som vender vekselvis opp og ned som beitebeskyttelse. Over beitehøyde på eldre trær mangler ofte tornene.

[[Blomst]]ene er hvite med fire kronblader eller støvbærere og sitter i bladhjørnene. Hannblomstene i knipper og hunnblomstene 1–3 sammen. Hann- og hunnblomster utvikles på hvert sitt tre; [[særbu]]. På blomstrende grener mangler ofte tornene unntatt i spissen. Et fåtall trær setter både hann- og hunnblomster.

[[Frukt]]en er et rødt kulerundt [[bær]] som er 6-10 mm diameter og inneholder fire [[frø]]. Selv om bærene modnes senhøstes er de svært harde og bitre og spises ikke av fugl før frosten har gjort dem mykere. Bærene er svakt [[gift]]ige for [[menneske]]r. Frøene spirer om våren, men ikke før de har ligget 2–3 år i jorden.<ref name=Peterken />

[[Barken]] er opprinnelig grønn på nye skudd, men blir grå til lysebrun ettersom den vokser. [[Ved]]en er hvit med et svakt grønnlig skjær, kan påvirket av fuktighet og luft anta an blålig farge. Yte og [[kjerneved]] i ett. Spredte, fine, tettsittende porer, synlige årringer, meget homogen, ligner [[spisslønn]]. Seig, hard og ganske tung, tung å kløyve. Ganske holdbar. Vanskelig å sage, men lett å bearbeide ellers.<ref name=Trehåndboken />

Under bakken har kristtorn en tykk [[pælerot]] som går dypt ned. Smårøttene er sammenfiltrede og ligger rett under overflaten.

== Dyrking og bruk ==
Kristtorn var kjent som en plante med magiske egenskaper og ble brukt av europeiske [[druide]]r.

Planten har i dag sitt viktigste bruksområde som hage-, park- og dekorasjonsplante. Kristtorn er populær som julepynt, spesielt i dekorasjoner og kranser. Kristtorn ble før også brukt som [[juletre]] og som erstatning for palmeblader når en skulle pynte kirkene til [[påske]]. Kommersiell høsting har lange tradisjoner og foregår i dag i [[Sunnhordland]] og [[Ryfylke]], både til eksport og innenlands bruk.

Brukes til [[Ibenholt]]erstatning (etter farging), intarsia, [[dreiing|dreiede]] gjenstander, skulpturer, håndtak.<ref name=Trehåndboken /> Den hvite, harde veden er etterspurt til [[treskjærer|treskjæring]] og er for eksempel ofte brukt i hvite [[sjakk]]brikker.<ref name="Grundt & Bakkebø, 2013"/> Den var tidligere viktig til spoler i [[skyttel|skytler]] for [[tekstilvev|maskinveving]] ettersom det er en tett hard ved som kan poleres svært glatt slik at tråden ikke hekter seg opp. På grunn av hardheten er beinved et annet vanlig navn på kristorn. Lenge var navnet beinved brukt i alle områder der treet vokser, mens navnet kristtorn ble brukt i alle øvrige områder i Norge. Men navnet beinved brukes også om andre treslag, særlig [[spolebusk]] ''Euonymus europaeus'' som også har lys og veldig hard, tett ved og tradisjonelt bruktes til spoler i skytler.

Bærene er føde for trostefugler og blir lettere fordøyelig etter flere omganger med frost og opptining. Buskene gir vintertid med sine grønne piggete blader vern for småfugler mot rovfugl. Enkelte [[sommerfugler|sommerfugllarver]] lever spesielt på kristtorn.

Bærene har lav [[gift]]ighet, men kan gi kvalme, oppkast og [[diaré]] hvis de spises.

I andre deler av verden har planten delvis naturmedisinsk bruk som helsebringende te (bladene inneholder nokså mye koffein og andre stimulerende stoffer)<ref name=Peterken /> og brekkmiddel. Te lages mest av en nærstående art [[Ilex paraguariensis]] og er da oftest kjent som «[[mate]]».

Anbefales av Astma og Allergiforbundet (naaf.no) som et alternativ til [[julestjerne]] ved pynting til jul på offentlige steder, men også i private hjem.

== Opprinnelse til navn ==
[[Fil:Stord komm.svg|thumb|right|Kristtorn er kommunevåpen for [[Stord]].]]
Vårt navn på planten kommer fra tysk og spiller på assosiasjoner til [[Kristi tornekrone|tornekronen]] Jesus bar på vei til Golgata. I legenden heter det at bærene egentlig var hvite, men ble farget av [[Jesu blod]]. I en annen legende er kristtorn den brennende busken som Moses så Gud på Sinaifjellet, de røde bærene representerer flammene.<ref>{{Kilde artikkel| forfatter= Adventkalender | tittel= Kristtorn | publikasjon= Aftenposten, morgen | språk= | utgivelsesår= | dato= 16.12.2010| utgave= | side=13 | url=| kommentar=}}</ref>

== Referanser ==
<references>
<ref name="Grundt & Bakkebø, 2013">{{Kilde AV-medium
| etternavn = Grundt
| fornavn = Hanne Hegre
| etternavn2 = Bakkebø
| fornavn2 = Kjersti
| tittel = Barlind og kristtorn
| url = http://hdl.handle.net/11250/2594839
| opprinnelsesår =
| utgiver = NIBIO
| type = plakat
| dato = 2019-04-16
}}</ref>
<ref name=Peterken>{{Kilde artikkel
| etternavn=Peterken
| fornavn=G. F.
| forfatter2=Lloyd, P. S.
| tittel=''Ilex aquifolium'' L.
| publikasjon=Journal of Ecology
| dato=1967-11-10
| årgang=55
| nummer=3
| sider=841–858
| doi=10.2307/2258429
| jstor=2258429
| besøksdato=2013-03-04
}}</ref>
<ref name=Trehåndboken>{{Kilde bok
| forfatter= Villy E. Risør
| utgivelsesår= 1967
| tittel= Trehåndboken
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= J W Cappelens Forlag
| side= 126
}}</ref>
</references>

== Kilder ==
* Stenberg, Lennart & Bo Mossberg, Steinar Moen (norsk red.), ''Gyldendals store nordiske flora'', Gyldendal, Oslo 2007. ISBN 978-82-05-32563-0.

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* {{Kilde www | utgiver= Norsk institutt for skog og landskap | forfatter= Tor Myking | tittel= Barlind og kristtorn – små trær med stor betydning | url= http://www.skogoglandskap.no/publikasjon/SF_3630_3201 | besøksdato= 8. januar 2007 | url-status=død | arkivurl= https://web.archive.org/web/20130518221103/http://www.skogoglandskap.no/publikasjon/SF_3630_3201 | arkivdato= 2013-05-18 }}
* {{Kilde www | utgiver= Skogselskapet | forfatter= Treveven | tittel= Kristtorn | url= http://www.treveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=90&Data_ID_Channel=2 | besøksdato= 8. januar 2007 | url-status=død | arkivurl= https://web.archive.org/web/20070927062117/http://www.treveven.no/leksikon/article.asp?Data_ID_Article=90&Data_ID_Channel=2 | arkivdato= 2007-09-27 }}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Tresorter]]
[[Kategori:Kristtornordenen]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet i 1753]]
[[Kategori:Planter formelt beskrevet av Carl von Linné]]
[[Kategori:Hvite blomster]]

Kristtorn - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Millefolium22: legg til lenke under kommuneflagg for Stord