https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=KristogramKristogram - Sideversjonshistorikk2026-04-13T15:15:50ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Kristogram&diff=137788&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-13T05:08:06Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="1" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:08</td>
</tr><tr><td colspan="2" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr></table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Kristogram&diff=137787&oldid=prevnb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.32023-05-01T23:35:29Z<p>Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e).) #IABot (v2.0.9.3</p>
<p><b>Ny side</b></p><div>[[Fil:Kristogram-haglrune.jpg|thumb|Kristogram og haglrune]]<br />
'''Kristogram''' (Kristus[[monogram]]) er et [[bokstav]]lignende [[tegn]] som [[symbol]]iserer [[Jesus Kristus]]. <br />
<br />
Et kristogram er ofte en sammensetning av [[bokstav]]ene '''I''' og '''X'''. Disse to er de [[gresk]]e forbokstavene i navnet ''Iesus Christos''. Kristogrammet var i de første århundrene et mer vanlig kristent [[symbol]] enn [[latinsk kors]] med lang fot.<br />
<br />
Betegnelsen ''kristogram'' brukes til dels også om sammensetningen av X og P i strek[[figur]]en [[labarum]] ([[chi rho]]-[[monogram]]met), og om sammensetningen av I H S i [[IHS-monogram]]met.<br />
<br />
Det kunne være flere grunner til å bruke et kristogram som et forenklet symbol, i stedet for å bruke alle bokstavene i navnet eller en avbildning av Jesus. Forenklingen kunne være praktisk, gjennom å ha et [[kjennetegn]] for religiøs samhørighet som var lett og raskt å oppfatte. En annen grunn til å ha et kristogram kunne være at selve det [[gud]]dommelige navnet ble ansett som [[hellig]]. Derfor kunne det være knyttet [[tabu]] eller annen vegring mot å bruke hele navnet. Antakelig har både respekten for Jesus og behovet for å ha bare en kortform, ført til bruken av «kristogram».<br />
<br />
Sammensetningen av I og X er en svært enkel [[grafisk]] [[figur]] som kjennes fra de fleste [[kultur]]er og langt tilbake i førkristen tid. Denne strekfiguren inngår i flere [[skriftsystem]]er, blant annet i nordiske [[rune]]r der den står for vår bokstav H. Denne<br />
runen ble kalt for «hagal» eller «haglrune», og den er kjent helt fra [[folkevandringstiden]]. Runen skal visstnok ha blitt tolket som et symbol for uvær. I det [[Angelsaksere|angelsaksisk]]e [[England]] skal figuren visstnok ha symbolisert rikdom og velstand. <br />
[[FIL:Runic_letter_ior.svg|50px|thumb|Haglrune]]<br />
Vi finner kristogram risset inn som [[graffiti]] på bygningsdeler i flere norske [[stavkirke]]r. ''Blindheim'' tolker også innrissede [[hjulkors]] og [[timeglass (bumerke)|timeglassfigurer]] som varianter av kristogrammet. <br />
<br />
Ved utgravninger på [[Bryggen]] i [[Bergen]] ble det funnet mange trestykker, runepinner, med runeinnskrifter. Haglrunen er benyttet og uthevet, trolig med en religiøs eller [[magi]]sk mening.<br />
<br />
En variant av haglrunen var et tillegg med [[vannrett]] strek, som i en [[stjerne]], slik at det blir et dobbelt[[kors]]. Dette tegnet finnes i Norge på gjenstander. på [[låve]]r, og brukt som [[bumerke]] blant annet i [[segl]] fra norske [[bonde|bønder]].<br />
<br />
Kristogrammet eller haglrunen med varianter, inngår i en rekke norske bumerker som hoved[[figur]]. Det er et åpent spørsmål hvor ofte dette bumerket ble valgt som et rent praktisk [[kjennetegn]] uten dypere mening, eller som en haglrune eller et kristogram. <br />
<br />
== Se også ==<br />
* [[Kristne symboler]]<br />
* [[Labarum]]<br />
*[[IHS-monogram]]<br />
* [[Kors]]<br />
* [[Ave mariamonogram]]<br />
<br />
== Litteratur ==<br />
* Johan Koren Wiberg: «Bomerker og Innflyttere vedkommende Kontoret i Bergen», ''Det [[Hansaforbundet|Hanseatiske]] Museums Skrifter'' Nr 10, Bergen 1935 <br />
* L. Strømme: ''Bumerke frå [[Sunnmøre]]'', Oslo 1943<br />
* J. Ursin: ''Kristne symboler – en håndbok'', 3. utgave, Oslo 1975, side 61-62<br />
* Martin Blindheim: ''Graffiti in Norwegian stave churches c. 1150 – c. 1350'', Oslo 1985, bl.a. side 66<br />
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009030404121 Åsta Østmoe Kostveit: ''Kors i kake, skurd i tre : tegn og symboler i folkekulturen'' (Landbruksforlaget, 1997)]<br />
* Anders Bjønnes m.fl. ([[redaktør]]er): ''[[Segl]]tegninger fra [[hylling]]ene i Norge 1591 og 1610'', utgitt av [[Norsk Slektshistorisk Forening]], Oslo 2010, omtale side 56 og en rekke eksempler i de gjengitte seglene.<br />
*[http://www.labarum.se/media/gudstecken.pdf Tuve Skånberg: ''Glömda gudstecken. Från fornkyrklig dopliturgi till allmogens bomärken''] (2003) under [[Creative Commons]] BY-NC-ND 2.5 licens<br />
<br />
== Eksterne lenker ==<br />
* [https://web.archive.org/web/20051229204104/http://www.askim.menighet.net/ Kristogram i glassmalerier i Askim kirke]<br />
* [http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerkerinorge.htm Hans Cappelen: ''Bumerker i Norge'' (Oslo 2005)] {{Wayback|url=http://www.cappelen-krefting.no/hans/bumerkerinorge.htm |date=20131029203812 }}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Kristne symboler]]<br />
[[Kategori:Heraldikk]]<br />
[[Kategori:Kristne begrep]]</div>nb>InternetArchiveBot