Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T06:25:54Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 06:25
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre på 14. sep. 2024 kl. 09:57

2024-09-14T09:57:14Z

Ny side

{{infoboks kirke}}
[[Fil:Bergenhus.1.jpg|thumb|Omriss av Kristkirken på Holmen. Hekken beskriver veggene i skipet.]]
[[Fil:FraHolmeniBergen.jpg|thumb|Parkanlegget på Bergenhus med Kristkirkens grunnplan.]]
'''Kristkirkene''', Store og Lille Kristkirke, lå side om side på [[Bergenhus festning|Holmen]] i [[Bergen]], nordvest for Håkonshallen. Store Kristkirke var den gamle [[domkirke]]n i Bergen og ble reist av [[Olav Kyrre]] i tidsrommet [[1066]]–[[1093]], mens Lille Kristkirke ble bygd i tre. Til Store Kristkirke ble relikviene av den hellige Sunniva flyttet fra Selje 7. september 1170, og skrinsatt over høyalteret. Store Kristkirke var egentlig viet til [[Den hellige treenighet]] – men ble kalt Kristkirken.

Etter sagaene skal [[Olav Kyrre]] ha grunnlagt byen og satt igang oppføring av en bispekirke i stein, Stor Kristkirken. Samtidig ble en mindre trekirk, Lille Kristkirken, reist og tatt i bruk før den store var ferdig. I 1271 sier skriftlige kilder at den lille Kristkirken lå på den store Kristkirkens kirkegård.{{Sfn|Liden|1990|s=9}} Denne kombinasjonen av kongsgård og bispekirke/domkirke er kjent fra andre nordisk land og fra Irland. Kristkirken kan ha vært plassert på Holmen fordi de allerede var planlagt en kongsgård der, ifølge sagane ble kongsgården bygget under [[Eystein Magnusson]].{{Sfn|Liden|1990|s=10}}

På 1200-tallet var Holmen og Kristkirken [[Norge]]s politiske sentrum. Kirken ble brukt til forhandlinger og kirkegården til [[Ting (forsamling)|tingsted]] ved kongehyllinger og riksmøter. Kongene ble også kronet, viet og gravlagt i kirken.

Lille Kristkirke var utpekt til kongelig gravkirke ([[Harald Gille]] ble gravlagt der 1136) og sognekirke for folkene i kongsgården. Den brant trolig samtidig med kongsgården og bispegården under [[vitaliebrødrene]]s herjing 1429.

== Bakgrunn ==
Mange av kirkene i Bergen ble trolig reist i årene 1120-1180. Kristkirken kan ha blitt reist tidligere. Flere kirker og klostre ble oppført på 1200-tallet.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] kan ha blitt reist i tiden 1120-1130.<ref name="byleksikon">Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): ''Bergen byleksikon''. Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken) og Nikolaikirken. Mikaelskirken gikk ut av bruk i 1440. Kristkirken gikk trolig ut av regelmessig bruk i 1371. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]], ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norsk og to tyske. [[Nykirken (Bergen)|Nykirkens]] gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.<ref name=":2" />

== Riving og ettertid ==
I [[1531]] ble store kristkirken jevnet med jorden av lensherren [[Eske Bille]] på [[Bergenhus festning|Bergenhus]], da en mente at den forhindret et vern av borgen. Og få år etter ble også [[Munkeliv kloster]] på andre siden av Vågen beordret revet.

Grunnplanen av kirken er markert med en plantet hekk i parkanlegget på Bergenhus. Hvor [[alter]]et stod, finnes et minnesmerke med [[relieff]] av St. Sunniva.

== Berømte graver ==
* St. Sunnivas jordiske levninger ble ført hit og gravlagt ved høyalteret. St. Sunniva er Bergens og [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvin]]s skytshelgen, og hun er med i seglet til [[Bjørgvin bispedømme|Bjørgvins biskop]].
* Kong [[Sverre Sigurdsson]].
* Kong [[Håkon Sverresson]].
* Kong [[Håkon Håkonsson]].
* Kong [[Eirik Magnusson]].
* Dronning [[Margaret av Skottland (Norge)|Margaret av Skottland]]
* [[Margrete av Skottland]], dronning av [[Skottland]], også kalt for «Jomfruen av Norge», var sønnedatter av [[Magnus Lagabøte]], og hun ble begravet i Kristkirken etter at hun døde 7 år gammel på [[Orknøyene]] i [[1290]].

== Dagens Kristkirke ==
Navnet [[Kristkirken i Bergen]] ble tatt i bruk av en uavhengig evangelisk menighet i [[1994]], men har ikke noe med den historiske Kristkirken i Bergen å gjøre. Menigheten flyttet i januar [[2020]] fra [[Minde]] til [[Nesttun]] i Bergen.

== Litteratur ==
{{ Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 1990 | tittel = Norges kirker. 3. Bergen | isbn = 8205173893 | isbn = 8205123683 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019 | ref={{SfnRef|Liden1990}} }}
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20041209140159/http://www.fou.uib.no/fd/1996/f/004001/aetberg2.htm Østenfor Nordsjøen – vestenfor Langfjella] (web.archive.org)
{{Autoritetsdata}}
{{koord|60|24|1.0980|N|5|19|0.16320|E|type:landmark_region:NO-46|vis=tittel}}

[[Kategori:Tidligere kirker i Bergen]]
[[Kategori:Religiøse byggverk fra 1000-tallet]]
[[Kategori:1000-tallet i Norge]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]

Kristkirkene på Holmen i Bergen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre på 14. sep. 2024 kl. 09:57