Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T11:12:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 11:12
(Ingen forskjell)

nb>Erik den yngre: La til Kategori:Bergen-Belsen via HotCat

2024-02-20T15:31:47Z

La til Kategori:Bergen-Belsen via HotCat

Ny side

{{Infoboks biografi
| navn = Kristian Mugaas
| fsted = [[Evanger]] på [[Voss]]
| dsted = [[Helsingborg]] i [[Sverige]]
| dødsårsak = Død etter tysk fangeleiropphold
| beskjeftigelse = Jernbaneekspeditør
| nasjonalitet = Norsk
}}
'''Kristian Mugaas''' (født [[28. november]] [[1898]] i [[Evanger]] på [[Voss]], død [[15. april]] [[1945]] i [[Helsingborg]] i [[Sverige]])<ref>Side 199. Øystein Ø. Bentsen: ''Samhold og svik'', oktober (2010) ISBN 978-82-495-0434-3</ref>
var en norsk fagforeningsmann og motstandsmann, sentral i [[Norges Kommunistiske Parti]] på [[Vestlandet]].<ref>[http://www.oocities.org/nkpmn/historisk/centrkomfalne.html Nettsidene til NKP Midt-Norge]</ref>

Mugaas hadde [[middelskole]] og telegrafskole. Han arbeidet før krigen som jernbaneekspeditør, var tillitsmann for jernbanefunksjonærene og bosatt på [[Fana]]. Opprinnelig var han hjemmehørende i [[Arbeiderpartiet]], og fram til 1939 formann i [[Hordaland]] Arbeiderparti. Dette året meldte han seg imidlertid inn i NKP, blant annet som en følge av DNAs sterke [[Sovjetunionen|Sovjet]]-kritikk.<ref>Side 112, 229. [[Tore Pryser]]: ''Klassen og nasjonen (1935-1946)'', Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)</ref> Det første krigsåret var han sammen med [[Peder Furubotn]] sentral i NKP på Vestlandet,<ref>Side 368. Tore Pryser: ''Klassen og nasjonen (1935-1946)'', Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)</ref> og hadde vervet som formann i Vestlandske distrikt av NKP da krigen kom til Norge.

Mugaas ble arrestert av [[Gestapo]] to ganger. Første arrestasjonen skjedde trolig i forbindelse med at NKP ble forbudt i august 1940. Mugaas slapp ut igjen, og gikk i dekning sammen med Furubotn på gården Mugaas på Voss.<ref>Side 38-39. Øystein Ø. Bentsen: ''Samhold og svik'', oktober (2010) ISBN 978-82-495-0434-3</ref> Han ble tatt for annen gang 25. november 1940, fire dager etter et illegalt møte kommunistene hadde holdt i Bergen Svenneforening. Det hadde vært angivere på møtet. Om lag 20 personer fra NKPs apparat i [[Bergen]] ble arrestert under denne opprullingen.<ref>Side 378. Tore Pryser: ''Klassen og nasjonen (1935-1946)'', Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)</ref>

Etter et par dager på Gestapohuset i Veiten i Bergen ble Mugaas brakt til fangeleiren [[Ulven leir|Ulven]] i [[Os (Hordaland)|Os]],<ref>side 131. [[Torgrim Titlestad]]: ''Stalin midt imot. Peder Furubotn 1938-1941'', Gyldendal (1977) ISBN 82-05-09293-1</ref> der han satt fra desember 1940 til våren 1942. Deretter var han en kort periode på [[Grini fangeleir|Grini]] før han 21. mai 1942 ble sendt videre til [[Sachsenhausen]]. I den tyske leiren eksisterte et eget tillitsmannsystem, og Mugaas ble en sentral mann blant fangene. Han og [[Einar Gerhardsen]] var blant de første som ble såkalt «stueeldste» i nordmennenes fangeblokk.<ref>Side 458, Tore Pryser: ''Klassen og nasjonen (1935-1946)'', Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)</ref>

Etter intern strid blant fangene ble imidlertid Mugaas og to andre sentrale kommunister og fangetillitsmenn - Kåre Hagen og [[Carsten Oliver Aasebøe]] - plukket ut for transport til tilintetgjørelsesleiren [[Bergen-Belsen]].<ref>Side 458-461. Tore Pryser: ''Klassen og nasjonen (1935-1946)'', Arbeiderbevegelsens historie i Norge, bind 4. Tiden (1988)</ref> Hagen og Aasebø døde der, mens Mugaas fortsatt var i live ved krigens slutt. Han ble hentet ut av [[Nacht und Nebel|NN-leiren]] av [[Røde Kors]]. Mugaas ble brakt til Sverige, men døde to dager etter at han kom dit.<ref>[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=vaarefalne3&sideid=327&storleik= Side 326, ''Våre falne, bind 3]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Etter krigen fikk den skjebnesvangre fangeforsendelsen til Bergen-Belsen et etterspill. Fire kjente norske Sachsenhausen-fanger måtte i 1946 møte for en såkalt æresrett, anklaget for å ha angitt Mugaas og de to andre kommunistene. Angiveriet skulle være årsaken til fangetransporten, og på dette viset ha forvoldt deres død. De tiltalte ble frikjent, men saken har siden vært et stridstema.<ref>''[http://www.dagbladet.no/2010/12/11/kultur/litteratur/anmeldelser/litteraturanmeldelser/bok/14640569/ Kaster lys over mørklagt krigshistorie. Ny bok om angiveri i Sachsenhausen'', ''Dagbladet'' 11. desember 2010]</ref><ref>
[http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Etterspill-som-krever-apenhet-6502151.html Geir Stian Orsten Ulstein: ''Etterspill som krever åpenhet'', ''Aftenposten'' 31. desember 2007]</ref>

Post mortem ble Mugaas tildelt [[Krigskorset (Tsjekkoslovakia)|Det tsjekkoslovakiske krigskors av 1939]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* Bentsen, Øystein Ø., ''Samhold og svik : et mørklagt kapittel i historien om de norske Sachsenhausenfangene'', Oktober forlag, 2010 Oslo ISBN 978-82-495-0434-3

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Mugås, Kristian}}
[[Kategori:Norske motstandsfolk under andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti]]
[[Kategori:Personer fra Voss kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1898]]
[[Kategori:Dødsfall i 1945]]
[[Kategori:Bergen-Belsen]]

Kristian Mugaas - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Erik den yngre: La til Kategori:Bergen-Belsen via HotCat