Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-09T06:35:15Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 9. apr. 2026 kl. 06:35
(Ingen forskjell)

nb>Helge Høifødt: Tatt Skrede ut av navnet, det er svigerdatters etternavn, se Kristian Skrede Gleditsch

2026-03-24T08:47:42Z

Tatt Skrede ut av navnet, det er svigerdatters etternavn, se Kristian Skrede Gleditsch

Ny side

{{Infoboks biografi}}
'''Kristian Gleditsch''' (1901–1973) arbeidet for den [[Johan Nygaardsvolds regjering#«London-regjeringen»|norske regjering i London]] under [[andre verdenskrig]], var senere direktør i [[Statens kartverk|Norges geografiske oppmåling]] og gjennom mange år aktiv i [[arbeiderbevegelsen]].

== Familie ==
Kristian Gleditsch var bror av kjemikeren [[Ellen Gleditsch]] og arkitekten [[Eivind Gleditsch]], fetter av skuespilleren og teatersjefen [[Henry Gleditsch]] og tremenning av grunnleggeren av [[Jotun (konsern)|Jotun]] fabrikker, [[Odd Gleditsch]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Gleditsch-boka.2010|sider=12, 14, 15}}</ref>

== Utdannelse ==
Kristian Gleditsch var utdannet [[sivilingeniør]] fra [[Norges tekniske høgskole|NTH]] i 1923. Han studerte deretter ved Den franske armeens oppmålingstjeneste i [[Paris]], hvor han tok eksamen i [[geodesi]] og [[posisjonsastronomi]] i 1925.

== Yrkesliv og politisk engasjement ==
Etter å ha arbeidet ett år i Paris ble Gleditsch ansatt som assistent i geodesi og landmåling ved [[NTH]] i 1927.

Gleditsch var aktiv i [[Clarté (Norge)|Clarté]] og [[Mot Dag]]. Han var også tilknyttet [[Norges Kommunistiske Parti]], og ledet Arbeidernes aftenskole i [[Trondheim]] for partiet inntil de fleste motdagistene forlot NKP. Fra 1932 til 1936 var han salgssjef i [[Arbeidermagasinets forlag]] og medredaktør for [[Arbeidernes Leksikon]]. I 1934 giftet han seg med [[Nini Haslund Gleditsch|Nini Haslund]], som han møtte i Mot Dag.<ref name=":0">{{Kilde www|url=http://www.arbark.no/Utstilling/Spania/Spania0103.htm|tittel=Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek - Den spanske borgerkrigen|besøksdato=2016-07-26|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071107104929/http://www.arbark.no/Utstilling/Spania/Spania0103.htm|arkiv-dato=2007-11-07|verk=www.arbark.no|url-status=død}}</ref> I 1942 fikk de sønnen [[Nils Petter Gleditsch]], som ble fredsforsker.<ref>{{Kilde bok|tittel=Gleditsch-boka. 2010|side=21}}</ref>

Under [[den spanske borgerkrigen]] var Kristian og Nini Haslund Gleditsch aktive i Den norske hjelpekomité for Spania.<ref name=":0" /><ref>{{Kilde www|url=http://www.arbark.no/Utstilling/Spania/Spania01.htm|tittel=Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek - Den spanske borgerkrigen - Det norsk-svenske sykehuset i Alcoy|besøksdato=2016-07-26|verk=www.arbark.no}}</ref> Gleditsch var komiteens sekretær fra 1936 til 1937.<ref name=":1">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kristian Gleditsch|url=https://snl.no/Kristian_Gleditsch|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2025-04-10|besøksdato=2025-11-04|språk=no|fornavn=Jon Gunnar|etternavn=Arntzen}}</ref>

Gleditsch var ansatt ved oppmålingsvesenet i [[Aker]] 1938–1939 og i [[Oslo]] 1939–1940.<ref name=":1" />

== Andre verdenskrig ==
=== Angrepet på Norge ===
{{se også|Flukten fra Oslo 9. april 1940|Gulltransporten}}
Under [[Angrepet på Norge i 1940|den tyske invasjonen av Norge]] den 9. april 1940 fulgte Kristian og Nini etter regjeringen til [[Lillehammer]]. Kristian Gleditsch kom i kontakt med general [[Otto Ruge|Ruge]], og Kristian og Nini ble sammen med departementssekretær Dagfinn Juel og kontorsjef i Oslo Forsorgsvesen Arne Ellingsen engasjert som «Overkommandoens opplysningskontor». Deres første og eneste oppdrag ble å få kringkastet Overkommandoens kommuniké, før de måtte følge deler av regjeringen videre på flukten nordover. På [[Åndalsnes]] møtte de Ninis bror [[Fredrik Haslund]], som ledet [[gulltransporten]] som brakte Norges gullbeholdning i sikkerhet i [[Storbritannia]]. Begge fulgte med transporten til [[Tromsø]], Kristian etter hvert som Haslunds nestkommanderende. Blant øvrige medhjelpere til gulltransporten var [[Ole Colbjørnsen]], [[Nordahl Grieg]], [[Einar Gerhardsen]], [[Øivind Lorentzen]] og [[Wilhelm Keilhau]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Øksendal, Asbjørn | utgivelsesår = 1974 | tittel = Gulltransporten | isbn = 8203063373 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007052401054}}</ref> Ekteparet Gleditsch kom til Åndalsnes kvelden 17. april (eller natt til 18. april) og møtte der Gleditsch’ gamle venn [[Martin Linge]].<ref>{{Kilde bok|tittel=Glimt fra kampårene|etternavn=Gleditsch|fornavn=Nini|etternavn2=Gleditsch|fornavn2=Kristian|utgiver=Dreyers|år=1954}}</ref>

I Tromsø ble Nini Haslund Gleditsch ansatt først i Handelsdepartementet, senere under [[Trygve Lie]] i Forsyningsdepartementet. Kristian Gleditsch ble knyttet til de [[Frankrike|franske]] styrkene ved [[Harstad]], først som tolk for fransk etterretning og senere som tolk og liaison mellom norske myndigheter og franskmennene.

=== London ===
Da de allierte trakk seg ut av Nord-Norge den 7. juni, fikk Nini Gleditsch plass på krysseren [[HMS «Devonshire» (1927)|HMS «Devonshire»]] sammen med kongen, kronprinsen og regjeringen. Kristian Gleditsch flyktet via [[Finland]], [[Moskva]], [[Sibir]], [[Japan]] og [[Canada]] før han endelig ankom England, fire måneder senere.

Ekteparet ble værende i London til krigens slutt. Han arbeidet her som avdelingssjef ved [[Etterretningstjenesten|Forsvarsdepartementets etterretningskontor]] fram til 1943, deretter avdelingssjef ved [[Forsvarets Overkommando]]. Gleditsch' avdeling ved etterretningskontoret hadde i samarbeid med [[MI5]] ansvar for avhør av nyankomne flyktninger og overvåkning av flyktningesamfunnet, blant annet for å avsløre tyske infiltratører.{{Tr}} I 1941-1942 flyttet de til Cheam der de delte hus med blant andre [[Vilhelm Evang]], [[Dagfin Juel]] og [[Arne Ellingsen]]. De ble boende der til sønnen Nils Petter ble født.<ref>{{Kilde bok|tittel=Nini Haslund Gleditsch. Opprør. En biografi.|etternavn=Stanghelle|fornavn=John|utgiver=Samlaget|år=1993|isbn=8252139310|utgivelsessted=Oslo}}</ref>

=== Krigsslutt ===
Ved hjemkomsten til Norge i 1945 ble han sjef for Sikkerhetskontoret for det såkalte «Screener-korpset», som i samarbeid med britene avhørte og etterforsket tyskere før hjemsending.<ref>[http://www.stortinget.no/lund/10-14-b2.htm#I22 Lund-rapporten, kap. 13]</ref>

== Virksomhet etter 1945 ==
Etter krigen var Gleditsch direktør for [[Statens kartverk|Norges geografiske oppmåling]] fra 1945 til 1971. Fra 1958 var han også sterkt engasjert i [[utviklingshjelp]], blant annet som styreformann i [[Indiafondet]].

== Skribentvirksomhet ==
Gleditsch var redaktør for leksikon og atlas, men han hadde – til dels sammen med sin kone – også en betydelig produksjon av faglitteratur, politiske debattbøker og erindringsbøker. Han skrev også noe underholdningslitteratur under [[pseudonym|pseudonymene]] Frank Bennett, John Tanner og Johnnie Walker. På 1930-tallet utga han flere bøker på Mot Dags eget forlag, [[Fram forlag]].

== Utmerkelser ==
* [[Fil:St Olavs Orden ridder 1 klasse stripe.svg|60px]] Ridder av 1. klasse av [[St. Olavs orden]] (1970)<ref>{{Kilde www|url=http://www.kongehuset.no/tildeling.html?tid=97074&sek=27337|tittel=Lars Olav Løvold|besøksdato=2025-11-04|språk=no|verk=www.kongehuset.no}}</ref>
* [[Fil:Deltagermedaljen stripe.svg|60px]] [[Deltagermedaljen]]<ref name="heh">{{runeberg.org|hvemerhvem|1973|0181.html Gleditsch, Kristian}}</ref>
* [[Fil:Haakon VIIs 70-årsmedalje stripe.svg|60px]] [[Haakon VIIs 70-årsmedalje]]<ref name="heh"/>
* [[Fil:Order of the British Empire (Civil) Ribbon.svg|60px]] Honorary Member (MBE) av [[Order of the British Empire]]<ref name="heh"/>

== Verv ==
* 1934 og 1937: formann i [[Det Norske Studentersamfund]]
* 1949–1953: formann i [[Norsk Geografisk Selskap]]
* 1958–1962: styreformann i [[Indiafondet]]
* 1962–1965: formann i fagstyret for [[Norsk Utviklingshjelp]]s India-prosjekter
* 1962–1971: formann i [[Rådet for økonomisk kartarbeid]]

== Bøker ==
* 1930: ''Jubileumsmysteriet (''kriminalroman) – publisert som føljetong i ''Nidaros'', mai–august 1930; utgitt i bokform i 2022 av Svein Sandnes bokforlag
* 1932: ''Skogsarbeidernes kamp'' (sakprosa), [[Fram forlag]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008041000090|tittel=Skogsarbeidernes kamp|forfatter=Gleditsch, Kristian|forlag=Fram|utgivelsesår=1932|utgivelsessted=Oslo}}</ref>
* 1935: ''Foran en ny verdenskrig'' (sakprosa), Fram forlag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012100906019|tittel=Foran en ny verdenskrig|forfatter=Gleditsch, Kristian|forlag=Fram|utgivelsesår=1935|utgivelsessted=Oslo}}</ref>
* 1938: ''Norges hjelp til Spania'' (sakprosa), Spaniakomiteen – medforfatter: [[Nini Haslund Gleditsch]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007011200002|tittel=Norges hjelp til Spania|forfatter=Gleditsch|fornavn=Kristian|etternavn2=Gleditsch|fornavn2=Nini Haslund|forlag=Den norske hjelpekomité for Spania|utgivelsesår=1938|utgivelsessted=Oslo}}</ref>
* 1939: ''Luftkrig. Sivilt luftvern'' (sakprosa), Tiden – medforfatter: [[Arne Mønnesland]]; forord av statsråd [[Trygve Lie]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017052407120|tittel=Luftkrig : sivilt luftvern|forfatter=Gleditsch|fornavn=Kristian|etternavn2=Mønnesland|fornavn2=Arne|forlag=Tiden|utgivelsesår=1939|utgivelsessted=Oslo}}</ref>
* 1952: ''Dreyers verdensatlas'' (atlas), Dreyer – som redaktør. Atlaset ble gjenutgitt flere ganger, blant annet som bind 10 av ''[[Norsk Allkunnebok]]'', Fonna
* 1954: ''Glimt fra kampårene'' (memoarer), Dreyer – medforfatter: Nini Haslund Gleditsch<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020101016|tittel=Glimt fra kampårene|forfatter=Gleditsch|fornavn=Nini Haslund|etternavn2=Gleditsch|fornavn2=Kristian|forlag=Dreyer|utgivelsesår=1954|utgivelsessted=Oslo}}</ref>
* 1954: ''Visitten fra verdensrommet'' (science fiction), Cappelen – utgitt under pseudonymet Frank Bennett<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011111808055|tittel=Visitten fra verdensrommet|forfatter=Bennett, Frank|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1954|utgivelsessted=Oslo}}</ref>
* 1967: ''Spionen som elsket sin neste'' (spionroman), Pax forlag – utgitt under pseudonymet John Tanner<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007050804020|tittel=Spionen som elsket sin neste|forfatter=Tanner, John|forlag=Pax|utgivelsesår=1967|utgivelsessted=Oslo}}</ref>
* 1971: ''Pariserkommunen : Nærbilde av den første sosialistiske revolusjon'' (sakprosa), Pax forlag<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007072004040|tittel=Pariserkommunen : Nærbilde av den første sosialistiske revolusjon|forfatter=Gleditsch, Kristian|forlag=Pax|utgivelsesår=1971|utgivelsessted=Oslo}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.arbark.no/Utstilling/Spania/Spania0103.htm Arbeiderbevegelsens arkiv: Nini og Kristian Gleditsch i Spania under borgerkrigen] {{Wayback|url=http://www.arbark.no/Utstilling/Spania/Spania0103.htm |date=20071107104929 }}
* [http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1367994.ece Aftenposten: Unik fotoskatt fra gulltransporten (m. bilde av Kristian Gleditsch)]

{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Gleditsch, Kristian}}
[[Kategori:Nordmenn fra andre verdenskrig]]
[[Kategori:Norsk etterretning]]
[[Kategori:Riddere av 1. klasse av St. Olavs Orden]]
[[Kategori:Deltagermedaljen]]
[[Kategori:Honorære utnevnelser til Order of the British Empire]]
[[Kategori:Formenn av Det Norske Studentersamfund]]
[[Kategori:Medlemmer av Mot Dag]]
[[Kategori:Norske forfattere av erindringsbøker]]
[[Kategori:Norske sivilingeniører]]
[[Kategori:Personer fra Tromsø kommune]]
[[Kategori:Haakon VIIs 70-årsmedalje]]

Kristian Gleditsch - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Helge Høifødt: Tatt Skrede ut av navnet, det er svigerdatters etternavn, se Kristian Skrede Gleditsch