Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-16T04:11:34Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 16. feb. 2026 kl. 04:11
(Ingen forskjell)

nb>Ctande på 19. okt. 2025 kl. 16:21

2025-10-19T16:21:30Z

Ny side

{{kristeligdemokrati}}

'''Kristendemokrati''' er en heterogen politisk ideologi som oppstod i det [[19. århundre]], og særlig ble preget av [[pave Leo XIII]]s encyklika ''[[Rerum Novarum]]'' og mer generelt av den [[katolsk sosiallære|katolske sosiallære]]. Kristendemokratiet har sine filosofiske røtter i [[Thomas Aquinas]]' tenkning og hans tanker om aristotelisk ontologi, og i kristen tradisjon, og legger sterk vekt på [[menneskeverd]]et. Kristendemokrater er normalt konservative innen moralske og kulturelle spørsmål, men med en sterk sosial samvittighet som spesielt påvirker den økonomiske politikken.

Kristendemokratiske partier står sterkt i flere katolske europeiske og latinamerikanske land. I Tyskland har [[CDU]] og [[CSU]], som springer ut fra den politiske katolisisme i Tyskland, hatt en dominerende rolle etter annen verdenskrig, og i Italia var [[Democrazia Cristiana]] i hele etterkrigstiden frem til begynnelsen av 1990-tallet det dominerende partiet. Den kristendemokratiske bevegelsen var sentral i gjenoppbyggelsen av Europa etter annen verdenskrig, og kristendemokrater som [[Konrad Adenauer]], [[Robert Schuman]] og [[Alcide De Gasperi]] preget i avgjørende grad det europeiske fredsprosjektet og utviklingen av det som senere ble kjent som [[Den europeiske union]]. Utviklingen av en [[sosial markedsøkonomi]] i Vest-Europa var også resultatet av kristendemokratiske partiers arbeid.

De europeiske kristendemokratene er i regelen mer høyreorientert, og har i senere tiår stått for en mer liberalistisk politikk, enn sine latinamerikanske søsterpartier.

==Ideologi==
Kristendemokratisk ideologi er basert på tre grunnverdier og definerer seg i motsetning til [[sosialisme]] og [[liberalisme]] ved å legge stor vekt på ikke-materielle verdier.

* Det kristne menneskesynet - Enkeltmennesket har unik egenverdi og må aldri reduseres til et middel for å oppnå noe annet. Det kristne menneskesyn defineres i kontrast til både [[kollektivisme]] og [[individualisme]]. Mennesket får ikke verdi fordi det er en del av et kollektiv, men systemet og strukturen er til for å bedre menneskets livskvalitet. Samtidig er mennesket er samfunnsvesen. I sin forståelse av kristendemokratiet definerer derfor norske kristendemokrater en sterk avstand fra en individualisme som ikke gir fellesskapet og samfunnet mellom mennesker verdi.<ref>{{Kilde www|url=https://krf.no/content/uploads/2023/03/Prinsipprogram-behandling-pa-landsmotet.pdf|tittel=KrFs prinsipprogram|besøksdato=2024-11-11|forfattere=Kristelig Folkeparti|sitat="Kristendemokratisk ideologi representerer derfor et alternativ til både individualisme og kollektivisme, et alternativ som også blir kalt personalisme."}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vl.no/nyheter/2018/09/24/hareide-i-ny-bok-har-ikke-lykkes-2/|tittel=Hareide i ny bok: «Har ikke lykkes»|besøksdato=2024-11-11|dato=2018-09-24|språk=no|verk=Vårt Land}}</ref> Dette kalles ofte et [[Personalisme|personalistisk]] menneskesyn, og innebærer også en anerkjennelse av at mennesket er mer enn biologi. Mennesket er også et åndsvesen, som trenger mer enn materielle goder for å ha livskvalitet.<ref>[http://www.krf.no/ikbViewer/Content/71130/Kristendemokrati%20p%C3%A5%20norsk.pdf Den tredje vei – kristendemokrati på norsk] {{Wayback|url=http://www.krf.no/ikbViewer/Content/71130/Kristendemokrati%20p%C3%A5%20norsk.pdf |date=20140502032348 }} ''Erik Lunde, Leder Oslo KrF''</ref>
* Nestekjærlighet - Nestekjærlighetstanken bygger på at alle mennesker har samme verdi. Avgjørelser som berører andre mennesker må være preget av respekt og erkjennelse av likeverd. Alle i samfunnet har ansvar for hverandre, og dette ansvaret er ikke begrenset av nasjonale, etniske, religiøse eller andre skillelinjer.<ref>{{kilde www |url=http://www.kd.dk/skanderborg/nyheder/kristendemokrati/ |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2014-05-20 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20140521031938/http://www.kd.dk/skanderborg/nyheder/kristendemokrati/ |arkivdato=2014-05-21 }}</ref>
* Forvalteransvar - Mennesket har et grunnleggende ansvar for å forvalte skaperverket på en forsvarlig måte. Det gjelder naturressurser, økonomiske og menneskelige ressurser.

Disse grunnverdiene kommer politisk til syne i form av:
* [[Subsidiaritetsprinsippet|Subsidiaritet]] – Prinsipielt bør politiske beslutninger tas på det laveste politiske nivå som er hensiktsmessig. Subsidiaritet og solidaritet må balanseres slik at både samfunnets krav til individet og individets krav til samfunnet ivaretas.
* [[Personalisme]] – Mennesket er både individ og del av et fellesskap. Menneskets verdi er uavhengig av gruppen, og ingen kan ofres for fellesskapets beste. Samtidig er vi sosiale vesener som er avhengig av hverandre.
* [[Distributisme]] – Privat eiendom er en rett, og eierskap bør spres på flest mulig for slik å gjøre økonomi til noe som er styrt av våre liv og våre verdivalg, ikke motsatt.

===Ideologiske skillelinjer===
Kristendemokratisk ideologi har både fellestrekk og forskjeller i forhold til andre politiske ideologier.

Kristendemokratisk ideologi er:
* Som [[konservatismen]], verdikonservativ, og kjemper imot sekularisering og kommunisme.
* I kontrast til [[konservativisme]], åpen for endring av samfunnstrukturer.
* Som [[liberalisme]], opptatt av menneskeretter og individuell frihet.
* I kontrast til [[liberalisme]], mot sekularisering, og har fokus på at individet er en del av et samfunn og har plikter.
* Som [[sosialisme]], opptatt av fellesskap, sosial rettferdighet og for markedsregulering.
* I kontrast til [[sosialisme]], ikke opptatt av klassekamp eller motstandere av markedsøkonomi.

==Historie==
Kristendemokrati som begrep, ''démocratie chrétienne'', ble først brukt i 1791 av [[Antoine-Adrien Lamourette]], som var valgt til konstitusjonell biskop i [[Lyon]]. Hans begrep innebar en idé om en demokratisk kirke uten hierarkiske strukturer.<ref name="KAS">{{Kilde www|url=https://www.kas.de/c/document_library/get_file?uuid=55536daf-5505-e7f2-cbf5-b484578b31b8&groupId=252038|tittel=Christian Democracy: Principles and Policy-Making (pdf)|dato=2011|forlag=Konrad Adenauer Stiftung (KAS)}}</ref> Fremveksten av nasjonalstater i Europa som opponerte mot monarki og religion fikk prester som Robert Lamennals og [[Wilhelm Emmanuel von Ketteler]] til å kjempe mot [[absolutisme]] og sentralisert makt. Den industrielle revolusjonen, voksende liberalisme og en sterkere middelklasse førte til at kristne politiske partier ble formet på 1870-tallet.<ref name="KAS" />

I 1874 skrev [[pave Pius IX]] et dekret som forbød kristne i Italia å drive politisk aktivitet, noe som skapte strid mellom lekfolket og [[den katolske kirke]]. I Vest-Europa vokste organisasjoner av lekfolk likevel frem, og i det tyske riket fikk "Deutsche Zentrumspartei" 30% av stemmene i 1874. I 1891 ugav [[pave Leo XIII]] encyklikaen ''[[Rerum Novarum]]'' som ikke fordømte [[liberalisme]] og utfordret stater til å ha en [[sosialpolitikk]]. Studieringer ble laget i mange land for å lage politiske konsepter basert på pavens skriv som bl.a. lanserte prinsippet om [[subsidiaritet]].<ref name="KAS" /> I 1901 kom et nytt skriv som forkastet kristendemokrati som politisk bevegelse, og den kristendemokratiske bevegelse ble omtalt som en sosialistisk trussel.<ref name="KAS" />

Etter første verdenskrig opphevet [[pave Benedikt XV]] dekretet fra Pius IX, og det kristendemokratiske ''[[Partito Popolare Italiano (1919–1926)|Partito Popolare Italiano]]'' ble stiftet i [[Italia]]. I 1926 ble partiet oppløst av Mussolini.<ref>{{Kilde bok|url=https://books.google.no/books?id=L_U6DQAAQBAJ&pg=PA103&lpg=PA103&dq=PPI+mussolini+november+1926&source=bl&ots=QtbEZDsBpb&sig=vl72LOTQOohc7XQRTbaT7JKdPdc&hl=no&sa=X&redir_esc=y#v=onepage&q=PPI%20mussolini%20november%201926&f=false|tittel=The Vatican and Mussolini's Italy|etternavn=Ceci|fornavn=Lucia|dato=2016-10-05|utgiver=BRILL|isbn=978-90-04-32879-2|språk=en}}</ref>

I [[Tyskland]] var motstanden mot «voldelig motstand mot konstitusjonelle strukturer»<ref name="KAS" /> viktig, men i 1933 argumenterte ledelsen i partiet for å stemme ''for'' [[nasjonalsosialistenes fullmaktslov]] i frykt for hva som ellers ville skje. Dette standpunktet skapte stor intern uro, men mindretallet i partiet bøyde seg og støttet loven. Den 5. juli ble partiet oppløst og [[det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti]] ble det eneste lovlige partiet i Tyskland. Samme år, 4. september, ble [[Kristelig Folkeparti]] etablert i Norge som et [[protestantisk]] kristendemokratisk parti. Årsaken var særlig den misnøye som man i kristelige kretser følte når det gjaldt [[Venstre]], som de kristne tradisjonelt hadde stemt på.<ref>https://snl.no/Kristelig_Folkeparti</ref>

Etter andre verdenskrig oppstod, eller gjenoppstod kristendemokratiske partier i hele Europa. I Øst-Europa ble partiene satt under sterkt press fra kommunistiske ledere, og i [[Øst-Tyskland]] inngikk CDU en "frivillig" avtale med kommunistpartiet og ble en del av den demokratiske blokken av partier. I Vest-Europa ble kristendemokratiet en motvekt til liberalismen, som kristendemokrater hevedt ofret fellesskapet til fordel for individet, og til sosialisme og sosialdemokrati som gjorde det motsatte.

I [[Latin-Amerika]] fikk [[Chile]] et kristendemokarisk parti, ''Falange Nacional'', i 1938, da med fokus på sosiale forhold for de fattige. I 1957 ble dette partiet til det kristendemokratiske partiet i Chile (PDC) og i 1964 ble [[Eduardo Frei Montalva|Eduardo Frei]] latinamerikas første kristendemokratiske president. På 50- og 60-tallet fikk mange land i latinamerika kristendemokratiske partier, men mange av disse møtte motstand både fra konservative og militante krefter som anså dem som sosial-romantiske og venstrevridde, og fra venstresiden som kritiserte manglende vilje til revolusjonære tanker og for å samarbeide med udemokratiske eliter.<ref name="KAS" />

I nyere tid har muslimske partier bl.a. i [[Tyrkia]] nærmet seg den kristendemokratiske tradisjonen, og den internasjonale "Christian Democrat International" for kristendemokratiske partier byttet i 1999 navn til "[[Centrist Democrat International]]".<ref>{{Kilde www|url=https://idc-cdi.com/history/|tittel=History|besøksdato=2025-03-05|språk=en-US|verk=idc-cdi.com|forlag=IDC-CDI}}</ref> Kristendemokratiets syn på frivillighet har bidratt til å skape fagforeninger som ikke har et sosialistisk utgangspunkt, og motstand mot sekularisme har ført til at skoler, sykehus og sosiale forsikringsselskaper drevet av kirker eller frivillige i mange land har fått støtte via staten.<ref name="KAS" />

==Kristendemokrati i Norge==
Av de norske partiene er det [[Kristelig Folkeparti]] (KrF) som definerer seg som et kristendemokratisk parti.
Partiet ønsker slik å representere en tredje vei i norsk politikk:<ref>[http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/politikk/politisk-program KrFs Politiske Program] {{Wayback|url=http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/politikk/politisk-program |date=20150312040005 }}</ref>
Videre definerer partiet sine ideologiske prinsipper. Disse inkluderer et helhetlig menneskesyn og likeverd, fellesskap og mangfold, nærhet og subsidiaritet, solidaritet og forvalterskap.

Partiets ideologiske tilknytning illustreres også ved at partiets engelske navn er "Christian Democrats".<ref>[http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/politikk/english KrF - In English] {{Wayback|url=http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/politikk/english |date=20100406210105 }}</ref> Også partiets status som observatør i [[Det europeiske folkeparti|Det europeiske folkeparti (EPP)]] er et uttrykk for hvor KrF definerer seg i det ideologiske landskapet.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Bondevik, Kjell Magne (1994): ''Det tredje alternativet. Kristendemokratisk politikk på norsk'', Oslo: Forlaget Folkets Framtid. ISBN 82-993227-0-7
* {{Kilde bok|forfatter=Hegstad, Eilev (red.)|år=2023|tittel=Kristendemokrati|utgivelsessted=Oslo|forlag=Universitetsforlaget|isbn=978-82-15-04686-0}}
* {{Kilde bok|forfatter=Matlary, Janne Haaland, Veiden, Pål og Hansen, David|utgivelsesår=2011|tittel=Tre essays om kristendemokrati|forlag=Civita|utgivelsessted=Oslo|språk=norsk|isbn=978-82-92581-39-1}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kristendemokrati]]
[[Kategori:Konservatisme]]
[[Kategori:Sosialkonservatisme]]

Kristendemokrati - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande på 19. okt. 2025 kl. 16:21