<?xml version="1.0"?>
<feed xmlns="http://www.w3.org/2005/Atom" xml:lang="nb">
	<id>https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Krinoline</id>
	<title>Krinoline - Sideversjonshistorikk</title>
	<link rel="self" type="application/atom+xml" href="https://www.wikisida.no/index.php?action=history&amp;feed=atom&amp;title=Krinoline"/>
	<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Krinoline&amp;action=history"/>
	<updated>2026-04-19T19:28:20Z</updated>
	<subtitle>Versjonshistorikk for denne siden på wikien</subtitle>
	<generator>MediaWiki 1.45.1</generator>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Krinoline&amp;diff=159316&amp;oldid=prev</id>
		<title>Wikisida: Én sideversjon ble importert</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Krinoline&amp;diff=159316&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2026-04-19T10:19:16Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;Én sideversjon ble importert&lt;/p&gt;
&lt;table style=&quot;background-color: #fff; color: #202122;&quot; data-mw=&quot;interface&quot;&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-marker&quot; /&gt;
				&lt;col class=&quot;diff-content&quot; /&gt;
				&lt;tr class=&quot;diff-title&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;← Eldre sideversjon&lt;/td&gt;
				&lt;td colspan=&quot;2&quot; style=&quot;background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;&quot;&gt;Sideversjonen fra 19. apr. 2026 kl. 10:19&lt;/td&gt;
				&lt;/tr&gt;&lt;tr&gt;&lt;td colspan=&quot;4&quot; class=&quot;diff-notice&quot; lang=&quot;nb&quot;&gt;&lt;div class=&quot;mw-diff-empty&quot;&gt;(Ingen forskjell)&lt;/div&gt;
&lt;/td&gt;&lt;/tr&gt;
&lt;!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-159315:rev-159316 --&gt;
&lt;/table&gt;</summary>
		<author><name>Wikisida</name></author>
	</entry>
	<entry>
		<id>https://www.wikisida.no/index.php?title=Krinoline&amp;diff=159315&amp;oldid=prev</id>
		<title>nb&gt;4ingBot: autoritetsdata mm. using AWB</title>
		<link rel="alternate" type="text/html" href="https://www.wikisida.no/index.php?title=Krinoline&amp;diff=159315&amp;oldid=prev"/>
		<updated>2021-08-31T20:24:37Z</updated>

		<summary type="html">&lt;p&gt;autoritetsdata mm. using &lt;a href=&quot;/index.php?title=Wikisida.no:AWB&amp;amp;action=edit&amp;amp;redlink=1&quot; class=&quot;new&quot; title=&quot;Wikisida.no:AWB (siden finnes ikke)&quot;&gt;AWB&lt;/a&gt;&lt;/p&gt;
&lt;p&gt;&lt;b&gt;Ny side&lt;/b&gt;&lt;/p&gt;&lt;div&gt;[[Fil:Cutaway sketch of crinoline.gif|thumb|Skjematisk tegning som viser ytterklær og [[undertøy]] med krinoline 1856]]&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039;Krinoline&amp;#039;&amp;#039;&amp;#039; er et stativ eller skjelett av tynne, bøyelige spiler som tidligere ble båret under en [[kjole]] eller et [[skjørt]] for å gi plagget en buet, utspent klokkeform fra midjen og ned. Betegnelsen kan også brukes om en [[underkjole]] eller et skjørt med et slikt spileskjelett. Spilene kan være av stålfjærer, [[rotting]] eller fiskebein laget av [[hvalbarde]]r. Krinoliner var vanlig i vestens damemote i 1850- og 60-årene. Navnet brukes også om liknende fiskebeinsskjørt på 1500- og 1700-tallet, henholdsvis [[vertugade]]n i den spanske renessansemoten og den franske [[panier]]en.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Ordet &amp;#039;&amp;#039;krinoline&amp;#039;&amp;#039; kommer fra [[fransk]] &amp;#039;&amp;#039;crinoline&amp;#039;&amp;#039; og [[italiensk]] &amp;#039;&amp;#039;crinolino&amp;#039;&amp;#039;, som igjen er dannet av de [[latin]]ske ordene &amp;#039;&amp;#039;crinis&amp;#039;&amp;#039;, som betyr «hår», og &amp;#039;&amp;#039;linum&amp;#039;&amp;#039;, «lin». Betegnelsen ble opprinnelig brukt om et stivt stoff av [[hestehår]] (tagl) og [[lin]] eller en kjole eller et skjørt som ble laget av slikt stoff og der nederdelen buet utover.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Annen betydning ==&lt;br /&gt;
[[Fil:474. Sandefjord. Gruppe på hoteltrappen - NB bldsa OTO0702 A.jpg|thumb|Hotellgjester i [[Sandefjord]] på 1860-tallet. Kvinnene har moteriktige, klokkeformede krinolinekjoler.{{Byline|[[Ole Tobias Olsen]] / [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]&lt;br /&gt;
Krinoline er også et konisk formet understell eller bærestativ til mindre [[kanon]]er.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Se også ==&lt;br /&gt;
&amp;lt;!-- * [[Fiskebeinsskjørt]], skjørt som er stivet med fiskebein --&amp;gt;&lt;br /&gt;
* [[Vertugade]] (vertugadin, vertugale), klokke- eller traktformet fiskebeinsskjørt eller vattert hoftekrans på 1500-tallet&lt;br /&gt;
* [[Panier]], brede fiskebeinsskjørt på 1700-tallet&lt;br /&gt;
* [[Tournure]] (også kalt kø), pute eller stålstativ for å gi damedrakten større bakdel, 1870- til 1890-tallet&lt;br /&gt;
* [[Korsett]], stramt snøreliv eller livstykke med spiler&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
== Eksterne lenker ==&lt;br /&gt;
* {{Offisielle lenker}}&lt;br /&gt;
* {{Cite web|url=http://www.digitaltmuseum.no/search?query=krinoline&amp;amp;search_context=1 |title=DigitaltMuseum: Søk:  &amp;#039;krinoline&amp;#039; |publisher=DigitaltMuseum |accessdate=21. mai 2012}}{{Stubb}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
&amp;lt;!-- &lt;br /&gt;
http://runeberg.org/salmonsen/2/14/0710.html&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
==Historikk==&lt;br /&gt;
 Den Del af den kvindelige&lt;br /&gt;
Underklædning, som senest bar dette Navn, har&lt;br /&gt;
været brugt i 3 forsk. Tidsrum. 1. Gang i 16.&lt;br /&gt;
Aarh. Ved dettes Midte begyndte man at binde&lt;br /&gt;
Puder for og bag (upstotte Mawen), senere&lt;br /&gt;
tillige paa Hofterne (Hoftepuder). Under&lt;br /&gt;
Frants I (d. 1547) kom Vertugaden (Ver-&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
tugarde, Vertugardien, Vertagale; det første&lt;br /&gt;
Navn er iflg. Littré det rette: af ’Sp. verduéo,&lt;br /&gt;
en grøn Vidje), en Kurv, bestemt til at give&lt;br /&gt;
Skørtet Vidde og Runding, som lagdes over én&lt;br /&gt;
Hoftekrans. Formen, som tilsigtedes, ses paa&lt;br /&gt;
Fig. 39 i Dragt. Enkedronning Sofie af&lt;br /&gt;
Danmark bærer endnu Skørtet paa van Doordt’s&lt;br /&gt;
Portræt 1626. 2. G a n g i 18. Aarh., da K. hed&lt;br /&gt;
panier, en Kurv, et fr. Ord for vertugade,&lt;br /&gt;
Fi-skebensskørter paa Dansk (se Dragt, Fig.&lt;br /&gt;
52b). Medens Vertugaden var tøndeformet,&lt;br /&gt;
nærmede Panieren sig Halvkuglen, og dens&lt;br /&gt;
Omfang steg til 4 m. Genstandenes nedarvede&lt;br /&gt;
Dimensioner maatte forandres, Lænestolene,&lt;br /&gt;
Karosserne, Rummene mellem Teaterkulisserne&lt;br /&gt;
blev for trange, og i de snævre Gader&lt;br /&gt;
hemmedes Færdselen. En Reaktion indtraadte, da&lt;br /&gt;
Lekain, der ledede Théåtre francais, c. 1750&lt;br /&gt;
efter Voltaire’s Anmodning, men under en&lt;br /&gt;
hidsig Modstand fra Damepersonalet, afskaffede&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Pocher med Kalechestel.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Panieren i Tragediens Kostumer, og det&lt;br /&gt;
skyldtes Mile. Clairon, der først tog Skridtet og&lt;br /&gt;
hilstes med Bifald, at fornemme Damer fulgte&lt;br /&gt;
Eksemplet. Under Panieren havde man baaret&lt;br /&gt;
Pocher, og disse blev nu et Kompromis&lt;br /&gt;
mellem total Afskaffelse og Bibeholdelse af&lt;br /&gt;
Panieren. Pocherne var tvende Halvkrinojiner,&lt;br /&gt;
anbragte paa Hofterne, dannede som Kalecher,&lt;br /&gt;
der ved et Hejseværk kunde slaas op, naar&lt;br /&gt;
Hindringer skulde passeres. De gjorde&lt;br /&gt;
Nederdelene meget brede, men ganske flade for og&lt;br /&gt;
bag (se Fig.). Pocherne holdt sig i Moden, til&lt;br /&gt;
Dragtreformen kom under Marie Antoinette i&lt;br /&gt;
Tiden om 1785.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
3. Gang gik Vertugaden som K. igen 1855,&lt;br /&gt;
hvorfor Kejserinde Eugénie uden Grund har&lt;br /&gt;
faaet Skyld. Det er s?gt, at hun optog den for&lt;br /&gt;
at skjule et Svangerskab, hvilket den slet ikke&lt;br /&gt;
formaaede. K. kom som et Slutled i en lang&lt;br /&gt;
Udvikling af Kvindedragtens Omfang paa&lt;br /&gt;
Ærmer og Nederdel, begyndte i 1820’erne og&lt;br /&gt;
stigende uafbrudt efter 1830. Der anlagdes et&lt;br /&gt;
voksende Antal af Stiveskørter, som tyngede paa&lt;br /&gt;
Hofterne og besværede Gangen, saa at K. med&lt;br /&gt;
sine lette Staalfjedre kom befriende. Den holdt&lt;br /&gt;
sig i henved 15 Aar. Damekjolens Leje over&lt;br /&gt;
en kurvdannet Ballon tjente til at udfolde de&lt;br /&gt;
storblomstrede Stofmønstre i hele deres Pragt,&lt;br /&gt;
hvilket har medvirket til, at Vertugaden&lt;br /&gt;
genindførtes saa mange Gange. Den tjente ogsaa&lt;br /&gt;
til at gøre Besætninger i Passement,&lt;br /&gt;
Kniplinger, Broderier o. s. v. gældende, og intet af&lt;br /&gt;
dette skjultes i Folders Dybde. Forf., der har&lt;br /&gt;
skildret 18. Aarh.’s Fester og Napoleon IIFs&lt;br /&gt;
Baller, begejstres over det pompøse Syn af de&lt;br /&gt;
rige Stoffers tulipanagtig blændende Skær paa&lt;br /&gt;
Kjolens Underlag. Bernh. O.&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
http://runeberg.org/nfbn/0695.html&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
Krinolin (fr. crinoline, urspr. tageltyg, väfnad&lt;br /&gt;
med inslag af hästtagel, hvilken bl. a. nyttjades&lt;br /&gt;
till underkjortlar; af lat. crinis, hår), ett slags&lt;br /&gt;
underkjortel, bestående af glest sittande ringar&lt;br /&gt;
af fiskben, rotting eller fina stålfjädrar, som&lt;br /&gt;
utspänna klänningen, så att den får en klocklik&lt;br /&gt;
form och står ut vidt från kroppen. Detta hälso-&lt;br /&gt;
och skönhets-vidriga mod infördes 1855 i Frankrike&lt;br /&gt;
som en analogi till den under 1700-talets förra&lt;br /&gt;
del brukade styfkjorteln och härskade i Europa till&lt;br /&gt;
omkr. 1868. Jfr Dräkt, sp. 942 och fig. där.&lt;br /&gt;
--&amp;gt;&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Kvinneunderklær}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
{{Autoritetsdata}}&lt;br /&gt;
&lt;br /&gt;
[[Kategori:Undertøy]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Historiske klær]]&lt;br /&gt;
[[Kategori:Drakttilbehør]]&lt;/div&gt;</summary>
		<author><name>nb&gt;4ingBot</name></author>
	</entry>
</feed>