https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=KrenkelseKrenkelse - Sideversjonshistorikk2026-04-13T14:13:19ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Krenkelse&diff=138476&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-13T05:29:35Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:29</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-138475:rev-138476 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Krenkelse&diff=138475&oldid=prev~2024-32518: /* Begrepets betydning i opplæringsloven */2024-12-31T08:28:22Z<p><span class="autocomment">Begrepets betydning i opplæringsloven</span></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>'''Krenkelse''' er et begrep som benyttes innen blant annet [[juss]], [[statsvitenskap]] og [[psykologi]]. I [[dagligtale]] betyr «å krenke» å 'overtre en lov' eller 'å vanære, [[ydmykelse|ydmyke]] og såre noen'.<ref>[https://naob.no/ordbok/krenke Oppslagsordet «krenke» i ''Det Norske Akademis ordok'']</ref><br />
<br />
En krenkelse er en ytring som oppleves som et nedrig eller sjofelt angrep på ens personlige integritet, selvforståelse og virkelighetsforståelse. Krenking er altså en subjektiv opplevelse og kan ikke defineres i absolutt forstand, men vil oppleves i ulik grad av ulike personer i ulike omstendigheter.<ref>{{Kilde www |url=https://www.nationaltheatret.no/forestillinger/arkiv/2019/krenket/hva-er-en-krenkelse/ |tittel=Hva er en krenkelse? |forfatter=Nora Sunniva Eggen |utgiver= Nationaltheatret |besøksdato=2022-04-22 }}</ref><br />
<br />
==Som juridisk begrep==<br />
Den enkelte [[borger]] har en «[[rettighet]]ssone som [[rettsorden]]en skal opprettholde».<ref>Dagens Næringsliv, 8.-13.april 2010, s. 81</ref> «Når det gjøres overtramp mot denne sonen, har en krenkelse funnet sted i juridisk forstand».<ref>Dagens Næringsliv, 8.-13. april 2010, s. 81</ref> Innen norsk [[rettsvitenskap]] så er det «en forutsetning for erstatning at den som har voldt skaden, har utvist skyld og at det kan påvises en sammenheng mellom skylden og skaden som har skjedd».<ref>Ifølge [[Bjarte Askeland]] (professor ved Juridisk fakultet i Bergen) i Dagens Næringsliv, «Hva er en krenkelse», 8.-13. april 2010, s.81</ref><br />
<br />
Å kunne påvise [[grov uaktsomhet]] kreves i norsk rett, i motsetning til at rettsapparatet i USA er «langt mer villig til å la menigmann la seg styre av påstått [[rettferdig harme]]».<ref>Dagens Næringsliv, 8.13. april 2010, s. 81</ref><br />
<br />
== Begrepets betydning i opplæringsloven ==<br />
<br />
<br />
Lovforarbeidet definerer krenkelse som følgende:<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-57-l-20222023/id2967679/?ch=1|tittel=Prop. 57 L (2022–2023)|besøksdato=2024-12-31|dato=2023-03-24|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref><blockquote>«Begrepet krenkelser skal tolkes vidt. Begrepet kan omfatte direkte handlinger og verbale uttrykk rettet mot eleven, men også mer indirekte krenkelser som utestenging, isolering og baksnakking. Det er likevel ikke slik at enhver kritisk ytring eller uenighet mellom elevene er ment å omfattes.»</blockquote>I selve lovteksten har en listet opp de mest alvorlige formene for krenkelse:<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2023-06-09-30?q=oppl%C3%A6ringslova|tittel=Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) - Lovdata|besøksdato=2024-12-31|verk=lovdata.no}}</ref><blockquote><br />
==== « § 12-3.''Nulltoleranse og førebyggjande arbeid'' ====<br />
Skolen skal ikkje godta krenkjande oppførsel, som til dømes mobbing, vald, diskriminering og trakassering.<br />
<br />
Skolen skal arbeide kontinuerleg for at alle elevane skal ha eit trygt og godt skolemiljø.»</blockquote><br />
<br />
==Psykologisk==<br />
{{refforbedreavsnitt}}<br />
I [[psykologi]]en er «krenkelse» en reaksjon på [[Stimulus|stimuli]], som påvirker subjektets ''Selv''- og [[virkelighet]]s-oppfatning. Den aktiverer [[affekt]]ive størrelser som skam, [[misunnelse]], [[Skyldfølelse|skyld]] og [[ydmykelse]]. Krenkelsen ligger ikke i stimuliets innhold, men i de nervestrukturer den aktiverer. Hvilke nervestrukturer som aktiveres, er subjektivt og knyttet til subjektets [[persepsjon]]elle kvalitet. Samme stimuli kan dermed krenke ett subjekt, men kanskje ikke et annet, fordi kvaliteten (sårbarheten) på subjektets nervestrukturer er ulik. Denne kvaliteten kalles ''[[Narsissisme|narsissistisk sårbarhet]]''. Kvaliteten på denne sårbarhet er et uttrykk for individets samlede subjektive opplevelser.<br />
<br />
==Se også==<br />
* [[Injurie]] (''Ærekrenkelse'')<br />
* [[Ydmykelse]]<br />
* [[Seksuell trakassering]]<br />
* [[Mobbing]]<br />
<br />
==Referanser==<br />
<references/><br />
<br />
{{stubb}}<br />
<br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Juridisk terminologi]]</div>~2024-32518