Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-08T13:01:23Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon	Sideversjonen fra 8. apr. 2026 kl. 13:01
(Ingen forskjell)

nb>Togabriel: Jf. stilmanual

2025-05-08T18:07:36Z

Jf. stilmanual

Ny side

{{infoboks biografi
|bilde = Crates of Thebes Villa Farnesina.jpg
| bildetekst = Krates fra Theben. Detalj fra et romersk veggmaleri i Villa Farnesina i Roma
}}
'''Krates fra Theben''' (gresk: Κράτης ὁ Θηβαῖος; ca. [[365 f.Kr.]]–ca. [[285 f.Kr.]])<ref>Dorandi (1999), s. 52.</ref> var en gresk filosof som tilhørte retningen [[kynisme]]. Det sies at han arvet en stor formue, som han ga bort for å kunne leve i fattigdom på [[Athen]]s gater. Han var gift med [[Hipparkhia fra Maroneia]], som selv var en kynisk filosof og som levde på samme vis som han selv. Han er husket som lærer for [[Zenon fra Kition]], [[stoisisme]]ns grunnlegger.<ref>Næss, Arne (1967): ''Filosofiens historie: Fra oldtid til renessanse'', 5. utg., Oslo: Universitetsforlaget, s. 212</ref> Ulike fragmenter av Krates’ lære er bevart, inkludert hans beskrivelse av den ideelle kyniske stat.

Krates og Hipparkhia var som par knyttet sammen av prinsippene og spekulasjonene i kynisme som [[filosofi]]. De er det eneste filosofiske paret som er kjent fra [[antikken]], og deres forhold og deres individuelle liv inspirerte framtidige generasjoner av kyniske filosofer og utdannet mange i ideene om [[dyd]] og lykke.<ref>[https://lucianofsamosata.info/wiki/doku.php?id=crates_of_thebes:crates_and_hipparchia_cynic_handbook «Crates and Hipparchia: Cynic Handbook»], ''Lucian of Samosata Wiki''</ref>

== Liv og virke ==
[[Fil:Crates of Thebes.jpg|thumb|left|upright|Den leende filosofen Krates, anonymt italiensk maleri fra 1600-tallet.]]
Krates ble født i [[Theben (Hellas)|Theben]] en gang rundt 365 f.Kr.<ref>Hans fødeår er ikke kjent. Hans virketid var ca. 328–5 f.Kr. (Olympiade 113) i henhold til Diogenes Laertios (1925c), § 87, 365 f.Kr. er et rimelig gjetning på hans fødeår.</ref> Han var sønn av Askondos, og var arving av en stor formue, som det ble sagt at han ga avkall på for å leve i henhold til kynisk filosofi i Athen. [[Diogenes Laertios]]<ref>Laertios (1925c), § 87–88.</ref> har bevart flere forskjellige redegjørelser av denne fortellingen; i en av dem ga Krates bort sine penger til borgerne i Theben, tilsynelatende etter å ha sett den legendariske tiggerkongen Telefos i en tragedieoppsetning; en annen redegjørelse hevder at han plasserte sine penger i varetekt av en bankier i den hensikt at de skulle bli gitt til hans sønner, om ikke de også ble filosofer, i så fall skulle pengene bli gitt til de fattige.

Han flyttet til Athen hvor tradisjonen hevder at han ble elev av [[Diogenes fra Sinope]], den kjente filosofen som bodde i en tønne. Det nøyaktige forholdet mellom de to mennene er ikke kjent, men det er én tilsynelatende referanse til Krates som refererer til ham som «en medborger av Diogenes, som trosset alle anslag av misunnelse.»<ref name="Laertios_93">Laertios (1925c), § 93.</ref> Krateser også beskrevet som en elev av [[Bryson fra Akhaia]]<ref>Laertios (1925c), § 85.</ref> og av [[Stilpon]].<ref>[[Seneca den eldre|Seneca]]: ''Epistler'', 10.1</ref> Han levde et [[Askese|asketiske]] liv i lykkelig enkelhet, og [[Plutark]], som skrev en detaljert biografi av Krates, som dessverre har gått tapt, nedtegnet hvilken type menneske han var: «Men Krates med sin eneste veske og frynsete kappe lo spøkefullt av sitt liv, som om han alltid hadde vært ved en festival.»<ref>Plutark: ''Moralia: On the Tranquillity of the Mind''.</ref>

Det har også blitt sagt at han var deformert med en lam fot og lute skuldre.<ref>[[Julian den frafalne|Julianus]]: ''Orations'', 6.201b.</ref> Han ble gitt tilnavnet «Døråpneren (gresk: θυρεπανοίκτης)<ref>Plutark: ''Symposiacs'', 2.1.</ref> ettersom han kunne gå inn i hvilket som helst, men han ble tatt godt imot og med respekt.

Han tiltrakk seg oppmerksomhet fra [[Hipparkhia fra Maroneia|Hipparkhia]] fra [[Maroneia]] nord i Hellas, som var søster av [[Metrokles]], en av Krates’ elever. Det ble sagt at hun ble forelsket i Krates og hans liv og lære, og således ga avkall på sin velstående bakgrunn på et vis ganske lik Krates. De ble gift og deres ekteskap var bemerkelesverdig for antikkens Athen ved å være basert på gjensidig respekt og likhet mellom paret. Fortellinger om Hipparkhia som opptrådte over alt i offentligheten sammen med Krates ettersom respektable kvinner ikke oppføre seg slik. De fikk minst to barn, ei jente og en gutt ved navn Pasikles. Det er sagt at Krates skal ha introdusert sin sønn til seksuelt samleie ved å ta ham med til et [[bordell]],<ref>Laertios (1925c), § 88.</ref> og at han tillot sin datter å ha ekteskap på prøve i en måned med mulige beilere.<ref name="Laertios_93"/>

[[Fil:Jusepe de Ribera - Philosopher Crates - Google Art Project.jpg|thumb|Krates, maleri av Jusepe de Ribera, 1636.]]
Krates var lærer av [[Zenon fra Kition]] i de siste årene av århundret,<ref>Laertios (1925), § 15; Laertios (1925d), § 105; Laertios (1925e), § 2, etc.</ref> og var uten tvil den største innflytelsen på Zenon i hans utvikling av den [[stoisisme|stoiske]] filosofi. Zenon hadde alltid stor respekt for Krates og i en del av fortellingene om Krates har antagelig blitt bevart grunnet Zenons skrifter.<ref>Laertios (1925c), § 91.</ref> Blant hans andre elver som er kjent er Metrokles,<ref>Laertios (1925c), § 94.</ref> [[Monimos]],<ref>Laertios (1925b), § 82.</ref> [[Menippos]],<ref name="elevlisten">Laertios (1925c), § 95 Listen over elever er ved vi. 95 er ved slutten av ''Livet til Metrokles'', men refererer sannsynligvis til Krates. Jf. Branham, R. Bracht; Goulet-Cazé, Marie-Odile (2000): ''The Cynics: The Cynic Movement in Antiquity and Its Legacy'', s. 392, 398; peker på det, Diogenes Laertios (1925c), § 98, vender også tilbake til biografen til Krates.</ref> [[Kleomenes (filosofi)|Kleomenes]],<ref name="elevlisten"/> [[Theombrotos]],<ref name="elevlisten"/> og Krates egen bror [[Pasikles fra Theben|Pasikles]].<ref>Suda: ''Stilpo''</ref> Han kan muligens også ha undervist [[Kleanthes]],<ref>Suda: ''Cleanthes'' er den eneste kilden for denne påstand</ref> Zenons etterfølger som overhode for den stoiske skolen.

Krates var tilsynelatende i Theben i 307 f.Kr. da [[Demetrios fra Faleron]] ble forvist dit.<ref>Plutark: ''Moralia: How to know a Flatterer from a Friend''.</ref> Det er sagt at Krates død i stor alder, kanskje en gang rundt 285 f.Kr., og ble gravlagt i [[Boiotia]].<ref name="Laertios_98">Laertios (1925c), § 98.</ref>

Krates skrev en bok, nå tapt, med brev om filosofiske emner, som Diogenes Laertios sammenlignet stilistisk til [[Platon]].<ref name="Laertios_98"/> Det er 36 bevarte kyniske epistler tilskrevet Krates, men disse senere komposisjoner fra 100-tallet. Krates forfattet også en del filosofiske tragedier, og en del mindre dikt kalt Lekene (gresk: Παίγνια, ''Paignia''). Flere fragmenter av hans tanker har overlevd. Han lærte en enkel askese, men som synes å ha vært mindre ekstrem enn den til hans forgjenger Diogenes.

Hans filosofi var preget av en vennlig og rik humor. Han oppfordret folk til ikke foretrekke noe, men linser i sine måltider ettersom luksus og overdrivelser var de fremste årsaker til oppvigleri og opprør i en by.<ref>Plutark: ''Moralia: Rules for the Preservation of Health''.</ref> Denne vittigheten ble siden årsaken til mye satire, slik som bok 4 av [[Athenaios]]’ ''Deipnosophistæ'' hvor en gruppe kynikere setter seg ned for et måltid og blir servert rett etter rett, som alle er linsesuppe.<ref>Athenaios: [http://digicoll.library.wisc.edu/Literature/subcollections/DeipnoSubAbout.shtml ''Deipnosophists''] iv. 157</ref>

== Senere litterære referanser ==
Forholdet mellom Krates og Hipparkhia har blitt emne for en rekke fiktive fortellinger, som skuespillet ''Spozalizio d' Ipparchia filosofa'', skrevet av den italienske nonnen [[Clemenza Ninci]] på 1600-tallet, eller [[Christoph Martin Wieland]]s roman ''Krates und Hipparchia'' (1804). En [[fiktiv]] biografi om Krates ble skrevet av den franske forfatteren Marcel Schwob i verk ''Vies imaginaires'' fra 1896.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Dorandi, Tiziano (1999): «Chapter 2: Chronology», Algra, Keimpe; et al.: ''The Cambridge History of Hellenistic Philosophy''. Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 9780521250283, s. 52.
* Diogenes Laertios (1925): [https://en.wikisource.org/wiki/Lives_of_the_Eminent_Philosophers/Book_I#Prologue «The Seven Sages: Prologue»], ''Lives of the Eminent Philosophers''. '''1:1'''. Oversatt til engelsk av Hicks, Robert Drew, Loeb Classical Library. § 1–21.
* Laertios, Diogenes (1925b): [https://en.wikisource.org/wiki/Lives_of_the_Eminent_Philosophers/Book_VI#Monimus «The Cynics: Monimus»], ''Lives of the Eminent Philosophers''. '''2:6'''. Oversatt til engelsk av Hicks, Robert Drew, Loeb Classical Library. § 81–83.
* Laertios, Diogenes (1925c): [https://en.wikisource.org/wiki/Lives_of_the_Eminent_Philosophers/Book_VI#Crates «The Cynics: Crates»], ''Lives of the Eminent Philosophers''. Oversatt til engelsk av Hicks, Robert Drew, Loeb Classical Library. §85–93
* Laertios, Diogenes (1925d): [https://en.wikisource.org/wiki/Lives_of_the_Eminent_Philosophers/Book_VI#Menedemus «The Cynics: Menedemus»], ''Lives of the Eminent Philosophers''. '''2:6'''. Oversatt til engelsk av Hicks, Robert Drew, Loeb Classical Library. § 102–105.
* Laertios, Diogenes (1925e): [https://en.wikisource.org/wiki/Lives_of_the_Eminent_Philosophers/Book_VII#Zeno «The Stoics: Zeno»], ''Lives of the Eminent Philosophers''. '''2:7'''. Oversatt til engelsk av Hicks, Robert Drew, Loeb Classical Library. § 1–160.

== Eksterne lenker ==
*[http://lucianofsamosata.info/wiki/doku.php?id=crates_of_thebes:crates_and_hipparchia_cynic_handbook Crates and Hipparchia Handbook]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Greske filosofer fra oldtiden]]

Krates fra Theben - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Togabriel: Jf. stilmanual