Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-09-06T03:30:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 6. sep. 2026 kl. 03:30
(Ingen forskjell)

nb>BjornNbot: bot korrigerer bindestrek

2024-02-14T14:13:29Z

bot korrigerer bindestrek

Ny side

{{Andre betydninger}}
{{Infoboks vannmasse
| navn = <big>Krøderen</big>
| undertekst = Krøderfjorden
| bilde = Krödsherad IMG 3363 krödsherad kirkested rk 84845.JPG
| bildetekst = Krøderfjorden sett fra [[Norefjell]].
| land = Norge
| inndelingnavn = [[Norges fylker|Fylke]]
| inndeling = [[Buskerud]]
| inndeling2navn = [[Norges kommuner|Kommune(r)]]
| inndeling2 = [[Flå kommune|Flå]], [[Krødsherad]]
| vassdrag = [[Hallingdalsvassdraget]] og [[Drammensvassdraget]]
| areal = 43,91
| areal_ref = <ref name="Magasin"/>
| hrv = 133,19
| lrv = 130,59
| høyde_ref = <ref name="Magasin" />
| magasinvolum = 100
| magasinvolum_ref = <ref name="Magasin" />
| dybde = 130
| dybde_ref = <ref name="Dybdekart"/>
| volum = 1,34
| volum_ref = <ref name="Dybdekart" />
| nedbørfelt = {{formatnum:5091,06}}
| nedbørfelt_ref = <ref name="Innsjødatabase"/>
| tilløp = [[Hallingdalselva]] Solheimselvi Gulsvikelvi Lielvi Trommaldelvi Buøynelvi Enderudelva Ringneselva Sandumelva Logneelva Bjøreelva Fyranelva
| utløp = [[Snarumselva]]
| koord utm = 32V 541174 6668683
| posisjonskart = Buskerud
| breddegrad = 60.15301
| lengdegrad = 9.74162
| koordinatregion = NO-06
}}
'''Krøderen''' eller '''Krøderfjorden''' (de to navnene er sidestilte<ref name="SSR 733238"/>) er en klar, [[kalk]]fattig [[innsjø|lavlandsinnsjø]] som ligger i [[Krødsherad]] og [[Flå kommune]]r i [[Buskerud]]. Den strekker seg cirka 41 kilometer nordover fra [[Krøderen (tettsted)|tettstedet med samme navn]] og ender ved [[Gulsvik]] i Flå, sør i [[Hallingdal]]. Den viktigste vanntilførselen kommer fra [[Hallingdalselva]] i nord, men en rekke småelver og bekker tømmer også til fjorden. Utløpet ligger i sørenden av innsjøen og skjer via [[Snarumselva]], som videre tømmer til [[Drammenselva]] ved [[Geithus]].

Innsjøen er regulert og har et areal på {{Nowrap|43,91 km²}} og et vannspeil som normalt ligger rundt 133,19–130,59 [[moh]]. Nedbørsfeltet utgjør {{formatnum:5091,06 km²}}.<ref name="Innsjødatabase"/> Maks dybde er 130 meter, mens middeldybden er 32 meter.<ref name="Solheim ''mfl''. (2019)"/> Midlere årlig avløp utgjør cirka {{formatnum:3702}} millioner [[m³]].<ref name="Solheim ''mfl''. (2019)"/>

Ved [[Noresund]] er det [[veibru]] over til vestsiden av innsjøen, der blant annet oppfarten til [[Norefjell]] finnes. Fjellmassivet er et svært populært [[vintersport]]ssted, med mange hytter og flere hoteller. Litt sør for Noresund ligger [[Bjørøya (Krøderen)|Bjørøya]] med [[Villa Fridheim]], kjent fra blant annet TV-serien [[Soria Moria (TV-serie)|Soria Moria]].

== Samferdsel ==
Ved [[Noresund]] (langs [[fylkesvei 280]]) er det bru over innsjøen, som på det punktet er cirka 200 meter bred. [[Riksvei 7]] går langs innsjøen mellom [[Ørgenvika]] og [[Gulsvik]], parallelt med [[Bergensbanen]]. Frem til 2014 gikk riksvei 7 langs innsjøen mellom Noresund og [[Ørgenvika]], men denne strekningen har vært synonym med [[fylkesvei 280]] etter at riksveien fra [[6. juni]] 2014 ble lagt om til en ny 17 km lang bompengebelastet veistrekning mellom [[Sokna]] og Ørgenvika.

Fra 1872 forbandt [[Krøderbanen]] Krøderen med Vikersund og Drammen. Fra [[Krøderen stasjon]] sør i innsjøen var det i sin tid forbindelse med [[dampbåt]] til [[Gulsvik]]. Båtturen tok 2½ time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), «Krøderen» og «Norefjeld». Den siste trafikken med dampbåt gikk i [[1925]]. Fram til strekningen [[Voss]]-[[Gulsvik]] på [[Bergensbanen]] ble tatt i bruk [[10. juni]] [[1908]] var det svært stor trafikk på Krøderbanen, men etter at Bergensbanen åpnet til [[Hønefoss]] og [[Oslo]] i 1909 var det kun lokaltrafikk igjen.

<gallery>
Ørgenvika tunnel Rv7.JPG|[[Ørgenviktunnelen]] under bygging.{{foto|Erik den yngre, 2013}}
Krøderen.JPG|Krøderen mot [[Gulsvik]] og [[Ørgenvika]]{{foto|Jyngre, 2013}}
Krøderfjorden - Flå, Norway 2021-07-24 (01).jpg|Krøderfjorden sett fra nord.{{foto|Ryan Hodnett, 2021}}
Krøderen I.jpg|Fiske fra båt i Krøderen.{{foto|Jan-Tore Egge, 2012}}
Johannes Flintoe - Vannskyss på Krøderen - NG.K&H.B.06342 - National Museum of Art, Architecture and Design.jpg|«Skyss på Krøderen» Skisse: [[Johannes Flintoe|J. Flintoe]], ca. 1819
File:Bergensbanen langs Krøderen (5573181467) (cropped).jpg|[[Bergensbanen]] ved Krøderen. {{byline|[[Anders B. Wilse|A. B. Wilse]]}}
</gallery>

== Flora og fauna==
Krøderfjorden ble i 2018 undersøkt for fysisk-kjemiske forhold, [[planteplankton]], [[vannplanter]], [[krepsdyr|småkreps]] og [[fisk]].<ref name="NINA (2018)"/> Floraen av vannplanter er artsrik og ligner mye på flere av de andre store innsjøene på [[Østlandet]]. Vannplantene er påvirkes noe av tilførsel av [[næringssalter]]. Det er registrert en relativt rik fauna av småkreps i fjorden, med i alt 50 arter. I de åpne vannmassene dominerer [[hoppekreps]] og [[dafnier]].<ref name="NINA (2018)"/>

Krøderfjorden har tradisjonelt bydd på godt fiske. Både [[ørret]], [[røye]], [[sik]], [[abbor]], [[gjedde]], [[karrus]] og [[ørekyt]] finnes der, i tillegg til [[edelkreps]].<ref name="NINA (2018)"/> Gjedda ble satt ut i innsjøen på [[1990-tallet]], noe som har ført til merkbar nedgang i ørretbestanden.<ref name="NINA (2018)"/> I nordende av fjorden finnes det en stamme av [[storørret]], som gyter i [[Hallingdalselva]]. Krøderfjorden byr også på [[dypvannsrøye]], men den vokser sent der.<ref name="NINA (2018)"/> Siken har vært svært tallrik i senere år og forekommer både langs bunnen og ute i de åpne vannmassene, men den blir sjelden mer enn seks år gammel. Kvaliteten har dessuten være gjennomgående dårlig, da sikens muskulatur infiseres av [[grovhaket gjeddemark]] (''Triaenophorus crassus''), en [[bendelmark]] som infiserer både [[hoppekreps]] (1. mellomvert), sik (2. mellomvert) og gjedde (sluttvert) i sin livssyklus.<ref name="Forsgren ''mfl''. (2018)"/> Abbor er mest tallrik i strandsonen og har god vekst i fjorden. Røye fanges helst på mer enn 15 meters dyp.<ref name="NINA (2018)"/>

== Se også ==
* [[Liste over innsjøer i Buskerud]]

== Referanser ==
<references>
<ref name="Dybdekart">{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase – '''Dybdekart''' |dato=7. april 2014}}</ref>

<ref name="Forsgren ''mfl''. (2018)">Forsgren E, Hesthagen T, Finstad AG, Wienerroither R, Nedreaas K og Bjelland O (2018, 5. juni). ''Esox lucius'', vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2023, 1. september) fra https://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/2793</ref>

<ref name="Innsjødatabase">{{NVE Atlas|kartlag=Vassdrag – Innsjødatabase – '''Innsjødatabase''' |dato=1. septermer 2023}}</ref>

<ref name="Magasin">{{NVE Atlas|kartlag=Vannkraft – Utbygd vannkraft – '''Magasin''' |dato=7. april 2014}}</ref>

<ref name="NINA (2018)">{{Kilde www|forfatter=Red.|tittel=Krøderen|url=https://www.nina.no/%C3%98kosystemer/Elver-og-innsj%C3%B8er/Milj%C3%B8overv%C3%A5king-i-vann/Fisk-i-store-innsj%C3%B8er/Kr%C3%B8deren|verk=Fisk i store innsjøer|utgiver=Norsk institutt for naturforskning (NINA)|dato=2018|besøksdato=2023-08-31}}</ref>

<ref name="Solheim ''mfl''. (2019)">{{Kilde www|forfatter=Lyche Solheim, A., Schartau, A.K., Bongard, T., Bækkelie, K.A.E., Dahl-Hansen, G., Demars, B., Dokk, J.G., Gjelland, K.Ø., Hammenstig, D., Jensen, T.C., Mjelde, M., Persson, J., Sandlund, O.T., Skjelbred, B., Solhaug Jenssen, M.T., Walseng, B. | tittel=ØKOSTOR 2018: Basisovervåking av store innsjøer. Utprøving av metodikk for overvåking og klassifisering av økologisk tilstand i henhold til vannforskriften. | url=https://www.miljodirektoratet.no/globalassets/publikasjoner/m1464/m1464.pdf | verk=Overvåkningsrapport M-1464 | side=70–73 Krøderen | utgiver=Miljødirektoratet, NIVA-rapport 7414–2019 ISBN 978-82-577-7149-2 | dato=2019 | besøksdato=2023-09-01 }}</ref>

<ref name="SSR 733238">[https://stadnamn.kartverket.no/fakta/733238/ Krøderen eller Krøderfjorden]. Stedsnummer 733238 i Sentralt stednavnsregister (SSR). ''Kartverket''.</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://gis3.nve.no/dybdekart/521a.pdf Dybdekart fra Hydrologisk avdeling NVE (1958)]

{{Drammensvassdraget}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i Buskerud]]
[[Kategori:Innsjøer i Flå]]
[[Kategori:Krødsherads geografi]]
[[Kategori:Hallingdalsvassdraget]]
[[Kategori:Reservoarer i Buskerud]]

Krøderen - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>BjornNbot: bot korrigerer bindestrek