nb>Redaktor GLAM: Higher resolution version of image

2026-03-19T19:40:40Z

Higher resolution version of image

Ny side

{{Infoboks kirke
| bilde = Bergen Korskirken 02.jpg
| bildetekst = {{Foto|Ad Meskens}}
| sted = Bergen
| dato = 2012
| byggeår = ca.1150
| endringer = Restaurert 1615, 1632, 1702, 1857 og 1896
| viettil =
| kirkegård = Det er kirkegård ved kirken som ikke er i bruk
| periode = romansk, senere endringer
| arkitekt = [[Johan Conrad Ernst]] (1702)<br/> [[Christian Christie]] (1857)<br/> [[Schak Bull]] (1896)
| teknikk = Mur
| materiale = Stein
| mål =
| tårn =
| støpul =
| takrytter =
| portal = Nordportal, renessanse
| kor =
| skip = korsform
| prekestol = Tre 1896 Sivert Halaas
| døpefont = Kleberstein 1896 Schak Bull
| alter = Glassmaleri Jesus på korset Frøydis Haavardsholm 1928
| sitteplasser = 600
| diverse = Altertavle av Eilif Petersen 1894 Jesus i Getsemane flyttet ned i kirken da den fikk glassmalerier
| kategori = Korskirken, Bergen
}}
'''Korskirken''' er en [[korskirke]] i mur som ble oppført på 1100-tallet i [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]] i byen [[Bergen]].

Kirken kan være påbegynt rundt 1130 og var ferdig i 1150.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.grind.no/midthordland/bergen/korskirken-0|tittel=Korskirken|besøksdato=2024-09-14|dato=2023-09-12|etternavn=irenebaug|språk=nn|verk=Grind - Ei reise gjennom natur og kultur i Vestland}}</ref> Gjentatte branner gjør det tvilsomt om dagens form og uttrykk er representativt for opprinnelig form.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/hordaland/dette-kan-vaere-bergens-eldste-bevarte-bygning-1.13824036|tittel=Dette kan være Bergens eldste bevarte bygning|besøksdato=2020-01-05|forfattere=|dato=2017-12-13|fornavn=Mette|etternavn=Anthun|språk=nb-NO|verk=NRK|forlag=}}</ref> Det var i middelalderen en [[Kirke|langkirke]] i [[Romansk arkitektur|romansk stil]].<ref name=":0" /> Det var minimalt som ble bevart av kirken etter [[Bybranner i Bergen|bybrannen i 1702]].<ref name="norgeskirker.no" /> Korskirken, [[Mariakirken i Bergen|Mariakirken]] og [[Bergen domkirke|Domkirken]] er de tre bevarte middelalderkirkene i Bergen.<ref name="byleksikon" /> Korskirken kan være Bergens eldste stående kirke. Mariakirken omtales som regel som den eldste.<ref name=":0" /><ref name=":1" /> [[Øystein Ekroll]] skriver at Mariakirken og Korskirken er jevngamle.<ref name="Ekroll2000">{{Kilde bok | forfatter = Ekroll, Øystein | utgivelsesår = 2000 | tittel = Middelalder i stein | isbn = 8291399093 | utgivelsessted = Oslo | forlag = ARFO | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107545 | side = }}</ref>

Kirken ligger nedenfor [[Kong Oscars gate (Bergen)|Kong Oscars gate]] og nord for Nedre Korskirkeallmenningen. Opprinnelig var tomten en frittliggende odde som gikk litt ut i [[Vågen (Bergen)|Vågen]].<ref name="norgeskirker.no" /><ref name="bergenbyarkiv.no" />

Den tyske munken Antonius holdt den første [[Den evangelisk-lutherske kirke|lutherske]] preken i Korskirken på slutten av 1520-tallet, flere år før [[reformasjonen i Norge]].<ref name=":3">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102706074|tittel=Religionsbyen Bergen|etternavn=Mikaelsson|fornavn=Lisbeth|forlag=Eide|isbn=8251406137|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref>

Byggverket har 600 plasser<ref name=":4">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014121107543|tittel=Våre kirker|etternavn=Rasmussen|fornavn=Alf H.|forlag=Vanebo|utgivelsesår=1993|isbn=8275270227|utgivelsessted=Kirkenær|side=}}</ref> og forvaltes av [[Kirkens bymisjon]] som «åpen kirke».<ref>{{Kilde www|url=https://kirkensbymisjon.no/korskirken/|tittel=Korskirken - åpen kirke|besøksdato=2020-01-07|språk=nb-NO|verk=Kirkens bymisjon}}</ref> Øst for kirken står en bauta til minne om fire nordmenn og en danske som døde i et sjøslag ved [[Alvøen]] 16. mai 1808. Et relieff som forestiller [[Hans Egede]] og kone laget av [[Johan B. Hygen]] er satt opp på tårnets vestmur.<ref name="byleksikon" />

== Utforming ==
Kirken har grunnplan som et uregelmessig, tilnærmet likearmet kors med tårn, for enden av vestre korsarm. Samlet lengde øst-vest er 46 meter, og lengde nord-sør er 37 meter. Hovedaksen er orientert nokså nøyaktig øst-vest.<ref name="Liden" /> Korsformen kom til etter reformasjonen, og bygget var opprinnelig oppført som en [[Kirke|langkirke]] i [[Romansk arkitektur|romansk stil]], som fremsto som lang og smal.<ref name=":0" />

De middelalderske delene av Korskirken ble oppført i bruddstein med kledning av [[Kvadersten|kvadre]] i [[kleberstein]]. Murene er nær 150 cm tykke. Klebersteinen ligner på den som er brukt i Mariakirken og Domkirken.<ref name="Liden" /> De er tre klokker hvorav to fra 1707 og en mindre fra 1889. Nordportalen, også kalt slottsportalen, fra 1632 omtalt som en av Norges rikeste fra [[renessansen]].<ref name=":4" /><ref name=":5">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011011203027|tittel=Arkitekturguide for Norge|forfatter=Gunnarsjaa, Arne|forlag=Abstrakt forl.|utgivelsesår=2002|isbn=8279350314|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

== Tomt ==
Da kirken ble reist gikk [[Vågen (Bergen)|Vågen]] lenger inn og strandlinjen ved [[Bryggen i Bergen|Bryggen]] gikk 100-150 meter innenfor Bryggens moderne kaifront. Vågen gikk trolig helt til [[Bergen domkirke|domkirken]] der innerste del var langgrunn og myraktig. Korskirken lå tidlig i middelalderen på et nes i Vågen og Vågsbunnen ble etterhvert fylt ut slik at strandlinjen ble skjøvet utover.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011102108044|tittel=Vågen|forfatter=Solberg, Per|forlag=Museet|isbn=8290289111|utgivelsessted=[Bergen]|side=|utgivelsesår=1983}}</ref><ref name="Liden1990">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. Bind 3. Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> Kirken ble reist på et nes i Vågen, og etter utfylling og utbygging av Vågsbunnen er den omgitt av bebyggelse.<ref name=":0" />

Tomten er opprinnelig en strandflate og tårnet står på fast fjell. Korskirken ble reist på et område der den relativt flate landstripen mellom sjøen og fjellet var på det bredeste. Ved Skostredet (sør for kirken) var det en liten vik av Vågsbunnen, og ved [[Vetrlidsallmenningen]]/Bryggesporen var det en liten bukt av Vågen på stedet kalt Eyrar. Bryggen gikk ifølge [[Magnus Lagabøtes bylov|byloven av 1276]] til Eyrar. Mariakirken og Korskirken hadde leieinntekter av gårdsgrunn i senmiddelalderen.<ref name="Helle1995" /> Opprinnelig var tomten en frittliggende odde som gikk litt ut i [[Vågen (Bergen)|Vågen]], egentlig en [[morenerygg]] av grus og leire,<ref name="norgeskirker.no" /> hvor tre bekker fra [[Fløyfjellet (Bergen)|Fløyfjellet]] dannet et lite [[Delta (landform)|delta]] som ble kalt Eyrar.<ref name="bergenbyarkiv.no" />

Det er graver ved kirken. I perioder brukte Korskirken [[Fredens bolig]] og [[Assistentkirkegården|Assistenkirkegården]].<ref name="byleksikon" />

== Bakgrunn==
Arkitekten og bygningshistorikeren [[Bernt Lorentzen]] og arkeologen [[Asbjørn Herteig]] så for seg et kongelig havneanlegg, før [[Olav Kyrre|Olav Kyrres]] tid, omtrent der Korskirken ble reist. Området var skjermet og det var trolig lett å trekke opp båter og skip. Historikeren [[Knut Helle]] konkluderte med at Bergens første tettbebyggelse kan ha vært i dette området og ikke nødvendigvis i nord ved Mariakirkens tomt.<ref name="Helle1995" />

De første kirkebyggene i Norge, trolig også i Bergen, var av tre. Bergens første steinkirke var [[Kristkirkene på Holmen i Bergen|Kristkirken]] på [[Holmen (Bergen)|Holmen]]. I alt ble 18 steinkirker reist i Bergen i løpet av [[middelalderen]]; bare tre av disse står fortsatt (Mariakirken, Korskirken og [[Bergen domkirke|Domkirken]]). Domkirken (tidligere kalt Olavskirken) er 150 meter fra Korskirken.<ref name="Heldal">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016022648037|tittel=Steinbyen Bergen: fortellingen om brostein, bygg og brudd|forfatter=Heldal, Tom|forlag=Nord 4|isbn=8273260593|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=2000}}</ref> Mange av kirkene i Bergen ble trolig reist i årene 1120-1180.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019|tittel=Norges kirker. 3 Bergen|forfatter=Lidén, Hans-Emil|forlag=Land og kirke|isbn=8205123683|utgivelsessted=Oslo|side=|utgivelsesår=1990}}</ref> [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] kan ha blitt reist i tiden 1120-1130<ref name="byleksikon">Hartvedt, Gunnar Hagen (1999): ''Bergen byleksikon''. Oslo: Kunnskapsforlaget.</ref> og ble omtalt i forbindelse med hendelser i 1160.{{Sfn|Liden|1990|s=11}} Det er kjent 33 kirker fra middelalderen.<ref name=":3" />

Mot slutten av middelalderen gikk flere av kirkene i Bergen ut av bruk, trolig gjaldt det Lavranskirken, Peterskirken, Columbakirken (Steinkirken), [[Nikolaikirken i Bergen|Nikolaikirken]] og Mikaelskirken. På 1500-tallet, blant annet i forbindelse med [[Reformasjonen i Norge|reformasjonen]], ble mange kirker nedlagt og en del revet. På slutten av 1500-tallet var fire kirker i bruk i Bergen, to norske og to tyske. [[Nykirken (Bergen)|Nykirkens]] gjenreising i 1756 var det første vesentlige sognekirke oppført etter middelalderen.<ref name=":2" />

Hans-Emil Lidén antok at Korskirken og Mariakirken var byens opprinnelige hovedkirker. Begge ble etter normen orientert øst-vest, de ble bygget på et frittliggende, fremskutt og flatt område ved Vågen. De hadde store kirkegårder og øvrig bebyggelse og ferdsel innrettet seg etter kirkebyggene. Til sammenligning var Peterskirken liten, med liten kirkegård, tilpasset bebyggelse, eiendomsgrenser og gaten, og ikke orientert øst-vest.{{Sfn|Liden|1990|s=20}}

[[Bernt Lorentzen]] antok at byens opprinnelige kjerneområde var ved Mariakirken og vokste langs Øvregaten og Bryggen mot Vågsbunnen med Korskirken, mens forskning av [[Narve Bjørgo]] og [[Knut Helle]] tyder på byen vokste frem på disse to stedene samtidig. Olavskirkens rolle i denne sammenhengen er uklar og den ifølge Lidén kan opprinnelig ha vært reist som privatkirke; ved reformasjonen ble Olavskirken domkirke og sognekirke. Nikolaikirken kan også ha hatt rolle som hovedkirke og hadde en offisiell status sentralt i den daværende byen.{{Sfn|Liden|1990|s=20}}

== Navn og opprinnelse ==
[[Fil:Bergen by Braun Hogenberg (greyscale, middle size) (109097564).jpg|thumb|«[[Scholeusstikket]]» fra 1581 har Korskirken plassert ved bokstaven I.]]
Navnet skyldes ikke kirkens [[arkitektur]], men at den var viet til [[det hellige kors]]. Den ble regnet som en av de få kirker i Norge som var i besittelse av en [[relikvie]] av [[det sanne kors]]. Den omtales første gang i ''[[Sverres saga]]'' i forbindelse med begivenhetene i 1181,<ref name="Helle1995" /> da mange av [[birkebeinerne]] samlet seg i byens kirker, deriblant Korskirken; men [[kong Sverre]] blåste til kamp i [[Andvaka]], slik at de sprang mot [[baglerne]]s fylking ute på vollene og jagde dem i skipene og ut av Bergen. Etter denne seieren gikk kongen gjennom byen, benådet alle som overga seg, «og kysset alle hovedkirkene».<ref>[http://heimskringla.no/wiki/Sverres_saga ''Sverres saga'', kap. 49]</ref> Av omtalen i ''Sverres saga'' fremgår at Korskirken i 1181 var ferdig og tatt i bruk.<ref name="Liden">{{Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 1983 | tittel = Norges kirker | isbn = 8205123683 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021748017 | side = }}</ref> Presten [[Absalon Pedersson Beyer]] hevder at Korskirken ble innviet i 1319 av [[Audfinn Sigurdsson|biskop Audfinn]], kanskje etter en større reparasjon.<ref name="norgeskirker.no" />

==Sognegrenser==
Korskirken var trolig menighetskirke eller en av byens fire-seks hovedkirker fra 1100-tallet av.<ref name="Helle1995" /> Biskop [[Audfinn Sigurdsson|Audfinn]] stadfestet i 1320 at alle som bodde på [[Strandsiden (Bergen)|Stranden]] sognet til Korskirken, mens skomakerne ved [[Lille Øvregaten|Lille Øvregate]] og Vågsbunnen (det vil si bebyggelsen rundt Korskirken) sognet til Mikaelskirken og Hallvardskirken.{{Sfn|Liden|1990|s=15}} I Vågsbunnen bodde norske og tyske om hverandre gjennom middelalderen og Korskirken var i sognekirke for de norske mens de tyske håndverkerne særlig brukte Hallvardskirken inntil 1559 da håndverkslauget ble oppløst.{{Sfn|Liden|1990|s=23}}

Ved [[reformasjonen]] ble Olavskirken domkirke og fikk Strandsiden og området sør for Vågsbunnen som sogn; mens Korskirken fikk området sør for Bryggen samt garnisonen på Bergenhus som sogn. Fra 1750 fikk Korskirken såkalt landsogn i [[Sandviken (Bergen)|Sandviken]] som tidligere var under Åsane anneks til [[Hamre prestegjeld]]. I 1874 mistet Korskirken sitt landsogn da Sandviken prestegjeld ble opprettet.{{Sfn|Liden|1990|s=23}} Korskirken menighet omfattet østsiden av Bergen, fra [[Domkirkegaten (Bergen)|Domkirkegaten]] og [[Vågsallmenningen]] til og med Sandviken. Mens den tyske [[Mariakirken i Bergen|St. Maria menighet]] etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1702]] omfattet hele [[Bryggen i Bergen|Bryggen]], ble tyskere som hadde etablert seg som bergenske kjøpmenn, opptatt i Korskirken menighet. Dette skapte spenninger mellom Korskirken og Mariakirken.<ref> Gottfried Heinrich: ''Gloger - en tysk orgelbygger i Norge'' (s. 21), Det norske orgelselskap</ref>

Den var garnisonskirke fra 1600-tallet til omkring andre verdenskrig.<ref name="byleksikon" />

== Arkitektur ==
[[File:Bergen - Korskirken sett fra Nedre Korskirkeallmenningen (cropped).jpg|thumb|Sett fra Nedre Korskirkeallmenningen, foto 2025]]
[[File:8685 Parti af Bergen - no-nb digifoto 20160308 00260 bldsa FAKnudsen 16 (cropped2).jpg|thumb|Byen sett ovenfra, Korskirken nær midten, Domkirken nede til venstre. {{byline|[[Knud Knudsen (fotograf)|Knud Knudsen]]}}]]
[[File:Korskirken, Hordaland - Riksantikvaren-T248 01 0754.jpg|thumb|Portal nordre korsarm. {{byline|[[Domenico Erdmann]]}}]]
=== Middelalder ===
Opprinnelig ble kirken bygd som en enkel, enskipet [[Romansk stil|romansk]] bygning med kor og skip i samme bredde. Bortsett fra at [[Mariakirken i Bergen]] har [[basilika]]form, er det mange likheter mellom de to kirkene i hver sin ende av det som trolig var byens utstrekning på 1100-tallet.<ref name="norgeskirker.no">{{Kilde www|url=http://www.norgeskirker.no/wiki/Korskirken|tittel=Korskirken - Norges Kirker|besøksdato=2020-01-07|verk=www.norgeskirker.no}}</ref><ref name="bergenbyarkiv.no">{{Kilde www|url=https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424600|tittel=Korskirken {{!}} Bergen byleksikon|besøksdato=2020-01-07|verk=www.bergenbyarkiv.no}}</ref><ref name="byleksikon" />

=== Etter reformasjonen ===
[[Hieronymus Scholeus|«Scholeusstikket»]] fra 1580 viser kirken med to tårn, men disse var trolig av treverk eller bindingsverk. Vesttårnet i stein ble reist i [[1595]].<ref>Helle, Knut: Bergen bys historie. Bind 1. Alma Mater 1995</ref>{{Sfn|Liden|1990|s=14}} Det er ikke påvist [[arkeologi]]ske spor etter to tårn. En skriftlig kilde fra samme tid nevner at kirken har tårn med to spir og fire gavler. Et dokument fra [[1593]] omhandler oppmuring av et klokketårn for Korskirken. I tårnportalens bue var årstallet 1594 hugget inn, så tårnet var trolig bygget det året. Dokumentet fra 1593 tyder på at kirken hadde tårn av treverk, som ikke nødvendigvis har hatt solide fundamenter som i ettertid lar seg påvise.<ref name="Liden" />

Først ved senere utfyllinger og forskyvning av [[strandlinje]]n har byens bebyggelse omsluttet kirken. Det senere vesttårnet står på [[grunnfjell|fast fjell]]. Senere ble den atskillig forandret da den også fikk en [[portal]] med [[Christian 4.]]s [[monogram]]. Tverrskipene som gjorde den til en korskirke, ble tilføyd i [[1615]]/[[1632]]. Byggematerialet var bruddstein med utvendig [[Kvadersten|kvaderkledning]].<ref name="bergenbyarkiv.no"/><ref name="Helle1995" /> Tverrskipet mot nord ble tilføyd i 1632 og fikk en rikt utsmykket portal.<ref name=":5" />

===Brannen i 1702===
Mariakirken og Nykirken unngikk brannen i 1702. Korskirken og Domkirken ble repartert etter omfattende skader.{{Sfn|Liden|1990|s=14}} Arkitekt for reparasjons- og ombygginsarbeidet var [[Johan Conrad Ernst]].<ref name=":4" /> I alle vegger ble det brutt ut høye rundebuede vinduer. I 1702 ble det satt på en tårnhette som i 1719 ble erstattet med den som har vært der siden.<ref name=":5" />

=== Restaurering i 1856 og 1896 ===
[[Christian Christie]] ledet restaurering i 1856 da korskille og pulpiturer ble fjernet. I 1896 satte Schak Bull inn romanske portaler i kor og tårn med [[Stavanger domkirke]] som forbilde; trehvelvet tak ble i 1896 erstattet av åpent takverk.<ref name=":5" />

== Interiør ==
I 1738 investerte kirken i et nytt tysk [[orgel]] som ble tatt i bruk i oktober. Korskirkens prester skrev om [[organist]] og «stadsmusikant» Johan Christian Kroepelien<ref>[https://hanseater.no/tng/getperson.php?personID=I16670&tree=hansa «Johan C. Kroepelien», ''hanseater.no]</ref> at «hand efter tiden kand sætte des glædeligere Fingre og Fødder til vores bores næsten forfærdigede Orgelwærk».<ref> Gottfried Heinrich: ''Gloger - en tysk orgelbygger i Norge'' (s. 12), Det norske orgelselskap</ref> I 1892 ble det satt inn orgel av Albert Hollenback og dette ble ombygget i 1924. Prekestolen er i treverk og laget av Sivert Halaas i 1896. Døpefonten er i kleberstein og laget av [[Schak Bull]] i 1896.<ref name=":4" /> Deler av prekestol fra 1700-tallet er oppbevart i [[Universitetsmuseet i Bergen|Historiske museum]] i Bergen.<ref name="byleksikon" />

[[Altertavle]]n ''Jesus i Getsemane'' er malt av [[Eilif Peterssen]]. Glassmaleri "Korsfestelsesgruppen" av [[Frøydis Haavardsholm|Frøydis Haavardasholm]] fra 1928; det er et av hennes mest kjente verk. Haavardsholms ble satt inn i tidligere gjennmurt vindu korets østgavl. Et glassmaleri med rankedekorasjon er fra 1897.<ref name=":4" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Frøydis Haavardsholm|url=https://nkl.snl.no/Fr%C3%B8ydis_Haavardsholm|oppslagsverk=Norsk kunstnerleksikon|dato=2025-08-14|besøksdato=2026-02-08|språk=no|fornavn=Sonja|etternavn=Hagemann}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/produsent/53976|tittel=Frøydis Haavardsholm, Billedkunstner, Dekorativ kunstner, Glassmaler, Designer – Nasjonalmuseet|besøksdato=2026-02-08|språk=no|verk=www.nasjonalmuseet.no}}</ref><ref name=":5" /> [[Sofus Madsen|Sofus Madsens]] relieff av [[Hans Nielsen Hauge]] ble satt opp i 1971.<ref name="byleksikon" />

== Branner ==
Kirken brant ned i tre av middelalderen store branner, i 1198, 1248 og 1476. Den kan også ha brent i 1393 da [[vitalinerne]] satte fyr på engelskmennenes hus, og i 1413, da brannen startet i den nærliggende Engelskmannsgården. Etter reformasjonen brant kirken i 1582, 1623, 1640 og 1702.<ref name="norgeskirker.no"/> Brannen i 1582 raserte området rundt Vågsbunnen og langs Stranden. Reparasjonen etter brannen i 1702 kostet 11 000 kroner og ble utlignet på kirkene i hele landet de neste tre år.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008051604099|tittel=Bergen. Byen mellom fjellene|etternavn=Steen|fornavn=Sverre|forlag=I kommisjon hos Eide|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1969}}</ref>

==Referanser==
<references>
<ref name="Helle1995">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810001|tittel=Kongssete og kjøpstad|forfatter=Helle, Knut|forlag=Alma mater|isbn=8241901879|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1995}}</ref>
</references>

==Litteratur==
*Lidén, Hans-Emil, Magerøy, Ellen Marie; ''Norges kirker, Bergen bind II'' Oslo 1983 ISBN 82-05-14299-8
* {{ Kilde bok | forfatter = Lidén, Hans-Emil | utgivelsesår = 1990 | tittel = Norges kirker. 3. Bergen | isbn = 8205173893 | isbn = 8205123683 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Land og kirke | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014102848019 | ref={{SfnRef|Liden1990}} }}

==Eksterne lenker==
* [https://kirkensbymisjon.no/tiltak/korskirken/ Korskirkens hjemmeside]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424600 Bergen byleksikon på nett, om Korskirken]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424223 Bergen byleksikon på nett, om Korskirken (sogn)]
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1420763 Bergen byleksikon på nett, om Domkirkens og Korskirkens landsogn]
* Ellen Marie Magerøy, Hans-Emil Lidén. [http://www.norgeskirker.no/wiki/Korskirken Korskirken] i ''Norges Kirker'' utgitt av [[Norsk institutt for kulturminneforskning|NIKU]] og [[Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon|KA]]
* [https://web.archive.org/web/20121107130643/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FKorskirken&page=1&sortby=name&order=asc Bilder fra kirken]
* {{Kirkesøk}}
* {{Kulturminne|84827}}

{{Kirker i Bergen domprosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Autoritetsdata}}
{{god}}
[[Kategori:Kirker i Bergen]]
[[Kategori:Norske middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Norske kirker fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Korskirker i Norge]]
[[Kategori:Schak Bull]]
[[Kategori:Kirker i Bergen domprosti]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]

Korskirken (Bergen) - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Redaktor GLAM: Higher resolution version of image

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 15. apr. 2026 kl. 03:36
(Ingen forskjell)