Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-09T04:46:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. mar. 2026 kl. 04:46
(Ingen forskjell)

~2025-56395-7: /* Virkning */

2025-09-09T10:49:34Z

Virkning

Ny side

::''For maleriet av [[Salvador Dalí]], se [[Korsfestelse (Corpus Hypercubus)]]''.
[[Fil:Christ at the Cross - Cristo en la Cruz.jpg|thumb|''Kristus på korset'', maleri av [[Carl Bloch]], ca. 1870.]]

[[File:Alvise Vivarini Crucifixion.jpg|thumb|[[Kors]] er det viktigste [[kristne symbolet]] til minne om [[Jesus Kristus]] som ifølge [[evangeliene]] i [[Bibelen]] ofret seg på en korsformet marterpæl da han ble korsfestet av romerne og døde på [[Golgata]]. Motivet er også det vanligste i [[kirkekunsten]]. [[Alvise Vivarini]]s maleri fra 1566 viser Jesus naglet til korset med inskripsjonen ''[[INRI]]'', den [[Stabat mater|sørgende]] [[jomfru Maria]] og røverne [[Dismas og Gestas]].]]

'''Korsfestelse''' er en gammel [[Liste over henrettelsesmetoder|henrettelsesmetode]], hvor offeret ble bundet eller spikret fast til en tømmerpåle formet som et [[kors]], hvor offerene ble hengende fram til de døde av utmattelse eller [[asfyksi]].<ref>[[Josefus]]: [https://pace.webhosting.rug.nl/york/york/showText?book=5&chapter=11&textChunk=whistonSection&chunkId=1&up.x=&up.y=&text=wars&version=&direction=&tab=&layout=english ''The Jewish War'']{{Død lenke|dato=februar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}, 5.11.1., Perseus Project [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=J.+BJ+5.11.1 BJ5.11.1]</ref><ref> Edwards, William D. (21. mars 1986): «On the Physical Death of Jesus Christ», ''JAMA''. '''255''' (11), s. 1455. doi:[https://doi.org/10.1001%2Fjama.1986.03370110077025 10.1001/jama.1986.03370110077025].</ref><ref>Byard, Roger W. (5. mars 2016): «Forensic and historical aspects of crucifixion», ''Forensic Science, Medicine, and Pathology''. '''12''' (2), s. 206–208. doi:[https://doi.org/10.1007%2Fs12024-016-9758-0 10.1007/s12024-016-9758-0].</ref> Korsfestelse ble mye brukt fra det [[1. århundre f.Kr.|100-tallet f.Kr.]] til det [[4. århundre|300-tallet e.Kr.]], særskilt blant [[Persia|persere]], [[Oldtidens Egypt|egyptere]], [[Kartago|kartagere]] og [[Romerriket|romere]]. Korsfestelse er en svært smertefull og langsom måte å dø på. Etter at [[Spartacusopprøret]] i [[Italia]] mellom 73 og 71 f.Kr. ble slått ned av [[Pompeius]], ifølge historikeren [[Plutark]], ble hele {{formatnum:6000}} [[slave]]r korsfestet langs romerske veien [[Via Appia]] mellom [[Roma]] og [[Capua]], til skrekk og advarsel for andre slaver, og til glede og betryggelse for alle slaveeiere.<ref>[[Appian]]: ''Civil Wars'', [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Appian/Civil_Wars/1*.html#120 1:120]</ref> Den mest kjente personen som forbindes med henrettelsesmetoden, er [[Jesus Kristus]], som ble henrettet omkring år 30 e.Kr. Hendelsen er beskrevet i ''Kristi lidelseshistorie'' i [[Det nye testamentet]], og korset, med eller uten Jesus naglet til det, er det fremste symbol for mange kristne kirker.

== Beskrivelse ==
Denne formen for henrettelse ble sett på som en svært fornedrende og avskrekkende [[skamstraff]] på samme måte som seinere tiders [[hjul og steile]]. Det ser ut til at romerne sjelden benyttet straffen på personer som selv var romere. Det kunne allikevel forekomme med for eksempel sjørøvere og andre som var beryktede. En person som var blitt dømt til denne straffen ble gjerne først pisket. Korsfestelse ble ansett som både skrekklig og vanlig.

Håndflatene vil revne dersom man prøver å henge en hel person opp etter nagler gjennom dem. I så fall må man også ha brukt rep til å feste armene med. Antagelig ble naglene i de fleste tilfeller slått gjennom håndleddene.

== Virkning ==
[[Døden]] inntreffer som følge av oksygenmangel eller på grunn av en kombinasjon av blodtap, tørste og [[sjokk]]. Oksygenmangel oppstår når personen blir hengt på korset uten støtte for bena eller en blokk å sitte på; når armene blir strukket til siden og oppover blir brystkassen trukket inn slik at lungene ikke klarer å utvide seg. Åndedrettet blir derfor grunt, og personen klarer ikke å kvitte seg med karbondioksid. Til slutt inntreffer [[bevisstløs]]het, og ettersom åndedrettet på det tidspunkt er avhengig av kraftig anstrengelse, vil det raskt stoppe.

== Henrettelsesredskapets form ==
Det fins påstander om at henrettelsesredskapene som ble brukt til denne typen henrettelse kan ha hatt forskjellige former. Et slikt redskap kunne ifølge noen være kun en enkelt stake (''Crux simplex''), en stake med en tverrbjelke øverst, altså formet som en T (''Crux commissa''), en stake med tverrbjelken senket, altså mer eller mindre formet som et [[latinsk kors]] (''Crux immissa''), eller også formet på andre måter.

[[Justus Lipsius]], en nederlandsk katolsk lærd på [[1500-tallet]], nevner en rekke forskjellige former i verket ''De cruce'', der det også er illustrasjoner. Selv støtter han tanken om at Jesus ble henrettet på et kors.

== Se også ==
* [[:Kategori:Personer henrettet ved korsfestelse|Personer henrettet ved korsfestelse]]
* [[Hjul og steile]], henrettelsesmetode der offeret bl torturert og opphengt til offentlig skam

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
*[https://web.archive.org/web/20040402184621/http://www.e-forensicmedicine.net/Turin2000.htm «Forensic and Clinical Knowledge of the Practice of Crucifixion»] av Frederick Zugibe
*[https://web.archive.org/web/20060127005729/http://www.konnections.com/Kcundick/crucifix.html «Jesus's death on the cross, from a medical perspective»], ''Konnections.com''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Dødsstraff]]
[[Kategori:Tortur]]

Korsfestelse - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-56395-7: /* Virkning */