https://www.wikisida.no/index.php?action=history&feed=atom&title=KonventikkelKonventikkel - Sideversjonshistorikk2026-04-13T15:58:30ZVersjonshistorikk for denne siden på wikienMediaWiki 1.45.1https://www.wikisida.no/index.php?title=Konventikkel&diff=137906&oldid=prevWikisida: Én sideversjon ble importert2026-04-13T05:10:23Z<p>Én sideversjon ble importert</p>
<table style="background-color: #fff; color: #202122;" data-mw="interface">
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<col class="diff-marker" />
<col class="diff-content" />
<tr class="diff-title" lang="nb">
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">← Eldre sideversjon</td>
<td colspan="2" style="background-color: #fff; color: #202122; text-align: center;">Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 05:10</td>
</tr><tr><td colspan="4" class="diff-notice" lang="nb"><div class="mw-diff-empty">(Ingen forskjell)</div>
</td></tr>
<!-- diff cache key c1wiki:diff:1.41:old-137905:rev-137906 -->
</table>Wikisidahttps://www.wikisida.no/index.php?title=Konventikkel&diff=137905&oldid=prevnb>Ctande: /* Referanser */2021-04-02T11:47:47Z<p><span class="autocomment">Referanser</span></p>
<p><b>Ny side</b></p><div>'''Konventikkel''' (fra [[latinsk]] ''conventiculum'', diminutiv av ''conventus'', «sammenkomst») er et begrep tidligere benyttet fremfor alt om religiøse oppbyggelsesammenkomster av frikirkelig art. <br />
<br />
Slike sammenkomster ble holdt særlig i forbindelse med [[pietismen]]. Denne bevegelsens opphavsmann, [[Philipp Jakob Spener]], forordnet sammenkomster av mer privat natur (''collegia pietatis'') blant annet for å fordype det religiøse liv. De var ment for [[bønn]] og bibelrefleksjoner, og de kunne ledes av ikke-prester. Speners mening var på ingen måte å utløse noen splittelse fra den lovformelig etablerte kirke eller noen misaktelse mot dens presteskap, gudstjenester eller ordninger. Etter Speners død (1705) viste det seg imidlertid at nettopp slikt mer og mer var blitt tilfelle. Allerede i hans levetid oppstod det som ble ansett som uorden under disse såkalte konventikler. <br />
<br />
Kirkens presteskap opptrådte ofte fiendtlig mot dem og forsøkte å forhindre dem. Konventikler ble forbudt i England i 1664, et forbud som ble opphevet ved toleranseediktet av 1689. I Danmark-Norge ble det innført [[konventikkelplakaten|forbud mot konventikler]] i 1741, men dette ble opphevet i Norge i 1842 og i Danmark 1846.<ref>{{bokref |redaktör=[[Gunnar Carlquist|Carlquist, Gunnar]] |år=1933 |titel=[[Svensk uppslagsbok]]. Bd 15 |utgivningsort=Malmö |utgivare=Svensk Uppslagsbok AB |sid=1013-14}}</ref><br />
<br />
I Sverige begynte konventikler å forekomme egentlig først i [[Karl XII]]s regjeringstid, men i Finland ble allerede i 1689 tre menn, den tidligere prest [[Lars Ulstadius]], magister [[Peter Schaefer]] og studenten Olof Ulhegius, anklaget av [[Åbo]] [[domkapitel]] for «pietistiska villoläror och oordningar» og satt i fengslig forvaring. I 1694 fant [[Karl XI]] seg foranlediget til å utstede et tyskskrevet [[edikt]] som forbød alle hans undersåtter i de tyske provinser som lød under Sveriges krone, men i særdeleshet prester og lærere, å anordne «hemmelige conventicula».<br />
<br />
==Se også==<br />
*[[Konventikkelplakaten]] (Norge)<br />
*[[Konventikelplakatet]] (Sverige)<br />
<br />
==Referanser==<br />
<references/><br />
{{Autoritetsdata}}<br />
<br />
[[Kategori:Pietisme]]<br />
[[Kategori:Latinske ord og uttrykk]]<br />
[[Kategori:Kristne begrep]]</div>nb>Ctande