Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T04:12:36Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 04:12
(Ingen forskjell)

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v1.5beta)

2017-07-31T21:45:38Z

Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v1.5beta)

Ny side

'''Kontraktpolitikk'''er en politisk strategi der [[politiker]]e i [[valgkamp]]en inngår en [[kontrakt]] med velgerne.
Nøkkelen ligger i kontraktens innhold og utforming; den skal være '''forståelig for alle''' og ikke innholde stort mer enn fem vesentlige punkter med '''tydelige budskap'''. De forteller gjerne om problemer som krever store endringer, men som politikerne vet hvordan og ønsker å gjøre opp med. Velgerne skal på den måten vite hva de har i vente, ved å gi politikeren et ''kontraktmandat.''

== Årsaker ==

Strategien kan være et resultat av velgernes krav om '''forutsigbarhet''' og '''trygghet''' i den moderne [[velferdsstaten]]. Vår tids synkende valgdeltakelse er et uttrykk for avmakt og mistillit, og kontraktpolitikken prøver å rette opp dette misforholdet ved å gjøre store valgløfter bindende. Politikerne kan på nytt oppnå tillit ved å sende et signal om at de ikke ønsker å love mer enn de faktisk kan holde. Samtidig ser vi hvordan [[ideologi]]er ikke lenger spiller noen stor rolle i partipolitikken. Kontraktpolitikken kan derfor være ideologiens motsetning og avløser.

Kontraktpolitikkens forsvarere mener den skaper '''stabilitet''' i [[statsforvaltning|statsadministrasjonen]], og at den representerer en positiv utvikling i forholdet mellom folket og de folkevalgte. Kritikere mener derimot at kontraktpolitikk setter store samfunnsutfordringer til side og gjør de folkevalgte '''maktesløse''' fordi politikken i utgangspunktet er '''fastlåst'''. De ser den ikke som en nyvinning, men som en strategi med klare føydalistiske trekk.

== Historikk ==

Den britiske [[sosiologi|sosiologen]] [[Anthony Giddens]] har snakket om ''"den tredje vei"'', og hvordan de [[sosialdemokrati]]ske partiene i [[Europa]] tilpasset seg [[modernitet]]sutviklingen på 1990-tallet – kontrakpolitikken er et ledd i denne utviklingen. Den ble et fenomen særlig i [[Storbritannia]] under nydannelsen av det i utgangspunktet sosialdemokratiske [[Arbeiderpartiet_%28Storbritannia%29#New_Labour|New Labour]] og [[Tony Blair]] som markerte en klar høyredreining i politikken.

I [[Norden]] peker [[Danmark]] seg ut som et land der kontraktpolitikk har spilt en vesentlig rolle. Ved [[Folketinget|Folketingsvalget]] i 2005 kunne den sittende, borgerlige regjeringen under [[Anders Fogh Rasmussen]] vise til at den hadde holdt sine løfter fra forrige valg til på punkt og prikke, og at den derfor burde få fornyet [[mandat]]. Opposisjonen, særlig [[Socialdemokratiet]], fikk på denne måten et troverdighetsproblem og tapte valget. Det er en indikasjon på at hvis det lykkes politikerne å skape gehør for forslagene og de viser seg villige til å gjennomføre dem, kan kontrakpolitikken være effektiv [[retorikk]] for gjenvelgelse og fornyelse. Men mange mener allikevel at dette bryter den [[skandinavia|skandinaviske]] tradisjonen med et slags konsensusdemokrati, bygget på politiske kompromisser.

== Kilder ==

1. '''Lykke Friis''' - Kontraktpolitik og folketingsvalget i Danmark. [https://web.archive.org/web/20051113015145/http://www.norden.org/analysnorden/artikkel.asp?id=199]

[[Kategori:Politiske ord og uttrykk]]
[[Kategori:Politisk strategi]]

Kontraktpolitikk - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>InternetArchiveBot: Redder 1 kilde(r) og merker 0 som død(e). #IABot (v1.5beta)