Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-17T03:24:35Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 17. apr. 2026 kl. 03:24
(Ingen forskjell)

145.15.244.234 på 31. okt. 2024 kl. 13:03

2024-10-31T13:03:14Z

Ny side

[[Fil:Continental shelf.svg|lang=no|thumb|upright=1.5|{{legend|#CB9866|Sediment}} {{legend|#996633|Berglag}} {{legend|#663300|Mantel}} ]]
'''Kontinentalmarginen''' er den delen av havbunnen og underliggende berggrunn som ligger mellom landområdene og dyphavet. Den omfatter [[kontinentalsokkel]]en, kontinentalskråningen og kontinentalstigningen.<ref>[https://data.ub.uio.no/skosmos/realfagstermer/nb/page/c005523 «Kontinentalmarginen»], ''Norsk geologisk ordbok'' via ''Data.ub.uio.no''</ref><ref name="Trujillo">Trujillo, Alan P.; Thurman, Harold V. (2016): [https://www.akademika.no/essentials-oceanography/trujillo-alan-p/thurman-harold-v/9780134073545 ''Essentials of Oceanography'']. 12. utg., Pearson. ISBN 9780134073545</ref> Et annet navn for kontinentalstigningen er tidvis kontinentalfoten. Kontinentalmarginen er en av de tre hovedsonene på havbunnen, de to andre er [[havbekken]] og [[midthavsrygger]]. Kontinentalsokkelen er det relativt grunne vannområdet som finnes i nærheten av alle kontinenter. Kontinentalmarginer utgjør omtrent 28 % av havområdet.<ref name="Cook"> Cook, P.J.; Carleton, Chris (2000): ''Continental shelf limits : the scientific and legal interface''. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-511782-4.</ref>

Kontinentalsoklene har lite fall og strekker seg gjennomsnittlig rundt 80 km utfra kysten, men bredden varierer mye. Ytterkanten av kontinentalsokkelen har et bratt fall ned mot dypere vann og kalles kontinentalskråningen. Lenger ut ligger kontinentalstigningen med slakere fall ned mot [[dyphavsslette]]ne. Overgangen mellom [[Jordskorpen|kontinental- og havbunnskorpe]] skjer som regel under kontinentalstigningen. Grensesonen mellom disse kalles gjerne for en kontinentrand.

== Kontinentalmarginens soner ==
Kontinentalsokkelen er den delen av kontinentalmarginen som går fra kysten og ut mot havet. Kontinentalsokkelen antas å utgjøre 6 eller 7 % av havbunnen.<ref name="Board"> Board., National Research Council (U.S.) Ocean Sciences (1979): ''Continental margins : geological and geophysical research needs and problems''. National Academy of Sciences. ISBN 0309027934.</ref><ref>[https://rwu.pressbooks.pub/webboceanography/chapter/1-2-continental-margins/ 1.2 Continental Margins], ''Introduction to Oceanography'', Roger Williams University</ref> Bredden på kontinentalsokkelen over hele verden varierer i området 0,03–1500 km.<ref name="Grotzinger"> Grotzinger, Jordan (2007): [https://archive.org/details/understandingear00grot_352 ''Understanding Earth'']. W H Freeman. ISBN 978-0716766827; s. [https://archive.org/details/understandingear00grot_352/page/n514 491]–496.</ref> Kontinentalsokkelen er generelt flat, og ender ved sokkelbruddet, hvor det er en drastisk økning i skråningsvinkelen: Gjennomsnittsvinkelen på kontinentalsokkelen over hele verden er 0° 07′, og typisk brattere nærmere kysten enn den er nær sokkelen pause.<ref name="Gulicher"> Gulicher, Andre (1958): ''Coastal and Submarine Morphology''. Great Britain: Butler & Tanner Ltd. s. 205–215.</ref> Ved sokkelbruddet begynner kontinentalskråningen, som kan ligge 1–5 km over havbunnen. Kontinentalskråningen viser ofte trekk som kalles undervannskløfter.<ref name="Grotzinger"/> Slike kløfter skjærer ofte dypt ned i kontinentalsokkelen, med nær vertikale sider, og fortsetter å kutte [[geomorfologi|morfologi]]en til [[dyphavsslette]]n.<ref name="Gulicher"/> Disse kløftene er ofte V-formede, og kan noen ganger utvide seg til kontinentalsokkelen. Ved bunnen av kontinentalskråningen er det en plutselig nedgang i skråningsvinkelen, og havbunnen begynner å jevne seg ut mot dyphavssletten. Denne delen av havbunnen kalles kontinentalstiging, og markerer den ytterste sonen av kontinentalmarginen.<ref name="Trujillo"/>

== Havretten ==
[[Havrettskonvensjonen]] gir kyststaten enerett til alle naturressurser i farvann som ligger nærmere [[grunnlinje (havrett)|grunnlinjen]] enn 200 nautiske mil (370.4 km). Dersom kanten av kontinentalmarginen ligger lenger ut enn 200 nautiske mil, har kyststaten spesielle rettigheter helt ut til kanten.<ref>[https://lovdata.no/dokument/TRAKTAT/traktat/1982-12-10-1/ARTIKKEL_76#ARTIKKEL_76 De forente nasjoners havrettskonvensjon], Del VI Kontinentalsokkelen, ''Lovdata''</ref>

== Geologi ==
I [[geologi]]en skilles det mellom aktive og passive kontinentalmarginer. I passive marginer beveger [[Tektonisk plate|kontinental- og havbunnsplaten]] seg ikke i forhold til hverandre, og det skjer en opphopning av [[sediment]]er. Passive marginer er vanlig langs kystene av [[Atlanterhavet]] og [[Det indiske hav]]. I aktive marginer presses havbunnsplaten under kontinentalplaten ([[subduksjon]]). Det er ofte en [[vulkan]]sk [[fjellkjede]] på kontinentalplaten, en [[Vulkansk øybue|øybue]] på havbunnsplaten og en [[dyphavsgrop]] i overgangen mellom platene. Aktive marginer er vanlige rundt [[Stillehavet]].<ref>[https://www.bluehabitats.org/wp-content/uploads/2015/04/Screen-Shot-2015-04-30-at-12.05.31.png Kart som viser plasseringen av aktive og passive kontinentale marginer og de åtte havområdene], ''Bluehabitats.org'' 2015</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.cliffsnotes.com/study-guides/geology/the-ocean-floor/continental-margins Continental Margins - Geology], ''Cliffs Notes''
* [https://www.e-education.psu.edu/earth107/node/557 Coastal Zones: The Margins of Continents], ''Penn State''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Undersjøiske formasjoner]]
[[Kategori:Havrett]]
[[Kategori:Platetektonikk]]

Kontinentalmargin - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

145.15.244.234 på 31. okt. 2024 kl. 13:03