Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-21T20:48:22Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 21. feb. 2026 kl. 20:48
(Ingen forskjell)

nb>Toba: Lover med liten forbokstav, bort sett fra Grunnloven

2020-12-16T08:39:35Z

Lover med liten forbokstav, bort sett fra Grunnloven

Ny side

: ''Annen betydning: [[Konstitusjon (midlertidig ansettelse)|Midlertidig ansettelse]]''

En '''konstitusjon''' eller '''forfatning''' er et sett med regler som definerer grunnleggende prinsipper for en organisasjon. Konstitusjoner for stater er i nyere tid ofte kodifisert i en grunnlov, men ikke alle stater har en slik skreven grunnlov. Et lands konstitusjon kan utgjøres av mange ulike lover, dommer, traktater og [[konstitusjonell sedvanerett|sedvanerett]]. Konstitusjonen inneholder typisk regler om [[statsmakt]]ene, om hvordan disse går frem for å treffe bindende vedtak (for eksempel [[Lov (jus)|lov]]er) og om grenser for hva som kan bestemmes uten at grunnloven først blir endret (i form av blant annet [[menneskerettigheter]]).<ref>Berg, Ole T. (2011, 2. desember). [https://snl.no/statsforfatning Statsforfatning]. I Store norske leksikon. Hentet 13. desember 2016.</ref>

Eksempler på organisasjoner med en form for konstitusjon:
*[[stat]]er
*[[forening]]er
*[[bedrift]]er (for eksempel [[vedtekter i aksjeselskap]])
*[[Politisk parti|politiske partier]]

==Norge==
=== Kongeloven ===
[[Fil:Kongeloven.jpg|thumb|right|300px|Et eksemplar av kongeloven utstilt på [[Frederiksborg slott]]]]
{{utdypende|Kongeloven}}
Da Norge var en del av [[enevelde]]t [[Danmark-Norge]], var [[kongeloven]] fra 1665 statens konstitusjon. Kong [[Frederik III av Danmark og Norge|Frederik III]] innførte eneveldet etter et statskupp i 1660. Danmark-Norge hadde tidligere vært et [[valgkongedømme]], der kongen måtte velges av, og styre sammen med, [[riksrådet]]. Dette gav kongen begrenset makt. Med eneveldet og Kongeloven ble kongens makt gjort ubegrenset, og kongedømmet arvelig. Kongeloven ble skrevet av [[Peder Griffenfeld|Peder Schumacher Griffenfeld]] i 1661, og undertegnet av kongen i 1665, men holdt hemmelig frem til 1670, da Frederiks sønn [[Christian V av Danmark og Norge|Christian V]] etterfulgte ham. Først da trådte Kongeloven i kraft. Loven ble trykket i 1709. Kongeloven er spesiell, da den trolig er den eneste konstitusjonen som finnes der kongen er tillagt en så ubegrenset makt.<ref>[https://snl.no/Kongeloven Kongeloven]. (2009, 14. februar). I [[Store norske leksikon]]. Hentet 14. desember 2016.</ref> Kongeloven var gjeldende helt frem til Norge fikk en egen grunnlov i 1814.

=== 1814 ===
[[Fil:Norges grunnlov av 4. november 1814, forsiden.jpg|thumb|250px|Forsiden til Norges Grunnlov av 4. november 1814 ([[Novembergrunnloven]]), som befinner seg i [[stortingsarkivet]].]]
{{utdypende|Norges Grunnlov|Riksforsamlingen}}
Norges konstitusjon finnes først og fremst i [[Norges Grunnlov|Grunnloven av 1814]]. Etter [[Napoleonskrigene]], der Danmark-Norge var på [[Napoleon]]s side og led store tap, ble det bestemt under [[Kielfreden]] at kong [[Frederik VI av Danmark og Norge|Frederik VI]] skulle overgi Norge til en union med [[Sverige]]. Dette førte til stor misnøye i Norge. Stattholderen i Norge, kronprinsen [[Christian Frederik]], ledet an et opprør mot [[Kieltraktaten]] sammen med den norske eliten. De norske stormennene overtalte også Christian Frederik til å si fra seg arveretten til tronen og heller la seg velge til norsk konge av en [[Riksforsamlingen]]. Riksforsamlingen skulle også lage en egen grunnlov for Norge. 10. april 1814 møttes riksforsamlingen på [[Eidsvoll]]. Her ble det utarbeidet en grunnlov, og Christian Frederik ble valgt til norsk konge. Svenske kong [[Carl Johan]] og resten av stormaktene stod imidlertid på det som var nedfelt i Kieltraktaten, nemlig at Norge skulle overføres til Sverige. Det endte med en [[Den svensk-norske krigen (1814)|krig mot Sverige]], som Norge tapte. Norge vant likevel i fredsforhandlingene, som endte med [[Mossekonvensjonen]] 14. august 1814. Christian Frederik måtte [[abdisere]], men Norge fikk beholde grunnloven og fikk rimelig gode vilkår av Carl Johan. 20. oktober 1814 ble Carl Johan valgt til norsk konge. 4. november ble det vedtatt flere grunnlovsendringer som sikret Norges innenrikspolitiske frihet innenfor unionen.<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Bård Frydenlund]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/makt-og-politikk/1312-mysteriet-1814-hvordan-kunne-det-skje.html «Mysteriet 1814 – hvordan kunne det skje?»]. Hentet 14. des. 2016.</ref>

Grunnloven har flere senere endringer; mer enn 2/3 av paragrafene er endret innholdsmessig minst en gang siden Riksforsamlingen avsluttet sitt arbeid. I tillegg blir det ofte hevdet at noen konstitusjonelle normer følger av rettslig bindende [[konstitusjonell sedvanerett|konstitusjonell sedvane]]. [[Den europeiske union|EU]] bygger på [[Den europeiske union#Traktater_og_kompetansefordeling|traktater]], men disse inneholder trekk som godt kan sammenlignes med slike grunnlover eller konstitusjoner som man finner i nasjonalstatene. Storbritannia er en av få stater som ikke har noen skreven grunnlov, men såkalte constitutional conventions (som ikke anses for å være rettslig bindende) spiller en tilsvarende rolle.

== Frankrike ==
[[File:De tre stendene smir grunnloven av 1791.jpg|thumb|De tre [[Stand|stendene]] (adel, geistlige og tredjestanden) smir den franske grunnloven av 1791. Ukjent kunstner.]]
[[Den franske nasjonalforsamling|Nasjonalforsamlingen]] i [[Frankrike]] vedtok etter [[Den franske revolusjon|revolusjonen]] i 1789 en konstitusjon som delte makten mellom [[Maktfordelingsprinsippet|utøvende, lovgivende og dømmende makt]]. Konstitusjonen garanterte personlig frihet, likhet for loven og en forholdsvis omfattende [[stemmerett]] for menn. Grunnloven trådte i kraft i 1791. Denne konstitusjonen ble senere et forbilde for den norske grunnloven.

Den franske generalen [[Napoléon Bonaparte]] kom til makten ved et statskupp i 1799. Napoleon innførte nye konstitusjoner i 1799, 1802 og 1804. Disse ble modeller for konstitusjoner i flere stater Napoleon kontrollerte, som kongedømmene [[Nederland]], [[Nord-Italia]], [[Napoli]], [[Spania]] og [[Westfalen]]. Folk flest hadde fortsatt liten politisk innflytelse, men Napoleons konstitusjoner gav folk rettigheter de før ikke hadde hatt, som [[næringsfrihet]] og [[religionsfrihet]]. De nye rettighetene ble gitt gjennom en serie lover som ble kalt [[Code civil des français|Code Napoléon]].<ref>[[Norgeshistorie.no]], [[Morten Nordhagen Ottosen]]: [http://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1370-grunnlover-i-europa-1789-1814.html «Grunnlover i Europa 1789–1814»]. Hentet 13. des. 2016.</ref>

==Se også==
* [[Statutt]]er
* [[Charter]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://www.constituteproject.org/search/topics Søkemotor for verdens konstitusjoner etter tema og land] (engelsk)

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konstitusjoner| ]]
[[Kategori:Statsrett]]
[[Kategori:Statsvitenskap]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]

Konstitusjon - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Toba: Lover med liten forbokstav, bort sett fra Grunnloven