Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-25T04:11:01Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 25. apr. 2026 kl. 04:11
(Ingen forskjell)

nb>Ctande på 5. apr. 2025 kl. 19:52

2025-04-05T19:52:48Z

Ny side

{{Infoboks kirkekonsil |
navn= Konsilet i Khalkedon|
nummer= Fjerde|
dato= [[8. oktober|8. okt.]]–[[1. november|1. nov.]] [[451]]|
sted= [[Khalkedon]], [[Bithynia]]|
anerkjent= [[Den katolske kirke]], [[Den ortodokse kirke]]|
innkalt= Keiser [[Markian]]|
ledet= [[Paschanius]] (pavelig legat)|
tilstede= 500 personer|
tema= [[Eutykhes|eutykiansk]] [[monofysittisme]], [[Jesus Kristus|Jesu]] guddommelige og menneskelige natur|
dokumenter= [[Den kalkedonske trosbekjennelse]], fordømmelser av [[Eutykes]] and [[Dioskuros]]|
forrige= [[Konsilet i Efesos]]|
neste=[[Andre konsil i Konstantinopel]]}}
[[File:Четвертый Вселенский Собор.jpg|thumb|Konsilet i Khalkedon]]
'''Konsilet i Khalkedon''' var et [[økumenisk konsil]] som ble avholdt fra [[8. oktober]] til [[1. november]] [[451]] i byen [[Khalkedon]] i [[Bithynia]].<ref>[http://dictionary.reference.com/browse/chalcedon «Chalcedon»], ''Dictionary.com'', Unabridged. Random House, Inc.</ref> Det er det fjerde av de syv universelt anerkjente økumeniske konsiler, og regnes dermed av [[Den katolske kirke|den katolske]] og [[Den ortodokse kirke|den østlige ortodokse kirke]] som ufeilbarlig i sine [[dogmatikk|dogmatiske]] definisjoner.
==Beskrivelse==
Hovedtemaet var dem [[Eutychianisme|eutykianske]] [[monofysittisme]]. Diskusjonene munnet ut i [[den khalkedonske trosbekjennelse]], som presiserer [[Jesus Kristus|Jesu]] guddommelige og menneskelige natur i større detalj enn [[den nikenske trosbekjennelse]]. De fremste talsmenn for monofysittisme ble fordømt (''anathemisert'') av konsilet.

Konsilet i Khalkedon markerer et veiskille i den ortodokse tradisjon. De [[orientalske ortodokse kirker]] aksepterer ikke konsilet som autoritativt, da de anerkjente [[monofysittisme]]n. [[Den ortodokse kirke|Den østlige ortodokse kirke]], som den gang utgjorde del av samme kirke som den katolske, fordømmer monofysittismen som [[kjetter]]sk. Flere ortodokse kirkehistorikere har forstått konsilet som en maktstrid av kirken i Roma for å skaffe seg særskilt patriarkalsk status over andre kirker, og de ortodokse kirkene har sett på dette som en nøkkelfaktor som bidro til [[Det store skisma 1054|det store skisma]] i 1054.

== Bakgrunn ==
Konsilet i Khalkedon ble samlet av den [[Østromerriket|østromerske]] keiser [[Markian]]us med motvillig godkjennelse av pave [[Leo I (pave)|Leo I]] for å sette til side [[andre konsil i Efesos]] i [[449]] som pave Leo avviste som ''Latrocinium''<ref>Cross, F.L.; Livingstone, E.A., red. (1974): «Latrocinium», ''The Oxford Dictionary of the Christian Church'', 2. utg., Oxford: Oxford University Press</ref> eller «røverkonsilet». Konsilet i Khalkedon utstedte den kalkedonske trosbekjennelse, som benektet oppfattelsen av en enkel natur i Kristus, og erklærte at han hadde to naturer i én person og [[Person (teologi)|hypostase]], sistnevnte var et [[teologi]]sk begrep som særlig brukes for å beskrive de tre bestanddelene i [[Treenigheten]], det vil si [[Gud Fader|Faderen]], [[Jesus Kristus|Sønnen]] og [[Den hellige ånd]]. Det heter at Treenigheten er «tre personer i ett vesen», og at man tror på «Én Gud i tre personer». Det insisterte også på fullstendigheten i Jesu to naturer: både guddommelig og menneskelig.<ref>Meyendorff, John (1989): [https://books.google.com/books?id=6J_YAAAAMAAJ ''Imperial unity and Christian divisions: The Church 450-680 A.D. The Church in history'']. '''2'''. Crestwood, NY: St. Vladimir's Seminary Press. ISBN 978-0-88-141056-3, s. 167-178.</ref> Konsilet utstedte også 27 disiplinære kanoniske lover som regulerte administrasjonen av kirken og dens autoritet. I en ytterligere bestemmelse, senere kjent som kanon 28, erklærte biskopene at [[Den økumeniske patriark av Konstantinopel|biskopen av Konstantinopel]] («Nye Roma») hadde en patriarkalsk status på andre plass etter [[Den hellige stol|biskopen av Roma]].<ref>Schwerin, Philip: [http://essays.wls.wels.net/bitstream/handle/123456789/3512/SchwerinBishop.pdf ''How the Bishop of Rome Assumed the Title of «Vicar of Christ»''] {{Wayback|url=http://essays.wls.wels.net/bitstream/handle/123456789/3512/SchwerinBishop.pdf |date=20170805133528 }} (PDF), s. 3. Siat: «Leo believed that in him was the voice of Peter. The Fourth Ecumenical Council at Chalcedon in 451 declared that Constantinople had the same patriarchal status as Rome (28th canon), a statement with which Leo never agreed, and which he even tried to declare invalid. When Leo tried to reinstate a defrocked French bishop, St. Hilary who presided over the Gallican Church as Supreme Pontiff, told Leo to keep his Roman nose out of French affairs. Leo’s aspirations were strongly opposed, especially by the patriarch of Constantinople. Yet through him the papacy still gained some ground.»</ref><ref name="Bokenkotter"> Bokenkotter, Thomas (2004): ''A Concise History of the Catholic Church''. Doubleday, ISBN 0-385-50584-1, s. 84.</ref><ref name="Noble">Noble, Thomas; Strauss, Barry (2005): ''Western Civilization''. Houghton Mifflin Company, ISBN 0-618-43277-9, s. 214.</ref>

== Litteratur ==
* Hardon, John A.: ''Pocket Catholic Dictionary'', 1985, Image Books Doubleday, New York, ISBN 0-385-23238-1, s. 123–124
== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.newadvent.org/cathen/03555a.htm «Council of Chalcedon»], ''Catholic Encyclopedia''
* [http://www.newadvent.org/cathen/05495a.htm «Robber Council of Ephesus»], ''Catholic Encyclopedia''
* [https://web.archive.org/web/20060112192926/http://www.orthodoxwiki.org/Category:Coptic_interpretations_of_the_Fourth_Ecumenical_Council Coptic interpretations of the Fourth Ecumenical Council], ''Orthodoxwiki.org''

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Økumeniske konsiler|Khalkedon]]
[[Kategori:Hendelser i 451]]
[[Kategori:451 i Asia]]

Konsilet i Khalkedon - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Ctande på 5. apr. 2025 kl. 19:52