Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-08T17:16:40Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 8. mar. 2026 kl. 17:16
(Ingen forskjell)

nb>Tenksom: /* Bakgrunn */

2025-06-24T10:42:01Z

Bakgrunn

Ny side

[[Fil:Boercamp1.jpg|miniatyr|[[Afrika]]nske kvinner og barn i en britisk-drevet konsentrasjonsleir under [[boerkrigen]].]]
[[Fil:Buchenwald Slave Laborers Liberation.jpg|miniatyr|[[Slave]]arbeidere i konsentrasjonsleiren [[Buchenwald]] i [[Nazi-Tyskland]] ved frigjøringen i april [[1945]].]]
'''Konsentrasjonsleir''' er en leir for [[internering]] av sivile<ref>Storeide, Anette Homlong: «konsentrasjonsleir» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 24. juni 2025 fra [https://snl.no/konsentrasjonsleir]</ref> i kontrast til [[krigsfange]]leirer. En type konsentrasjonsleir hadde til hensikt å gjøre de innsatte til [[tvangsarbeid]]ere (jfr [[Gulag]]); andre å utslette dem (jfr [[Aksjon Reinhardt]]); mens nok en type drev ren internering av grupper myndighetene ønsket kontroll over (jfr [[Boerkrigen|britisk internering av sørafrikansk sivilbefolkning under boerkrigen]]).

== Bakgrunn ==
Det var spanjolene som begynte å samle sivile i leirer, under opprøret på [[Cuba]] i 1890-årene.<ref name=":0">Davies, 2008, s. 341</ref> Deretter benyttet britene konsentrasjonsleirer under [[boerkrigen]] i [[Sør-Afrika]]. Titusener av boere og deres svarte landarbeidere ble sperret inne i leirer hvor de døde av sult, tørst og sykdommer. Britenes hensikt med interneringen var å kvele boernes [[geriljakrig]] ved å sperre sivilbefolkningen inne. Disse leirene fikk stor mediedekning og ble møtt med sterk kritikk internasjonalt.<ref>Becker, 257–260, ''The Cambridge History of The First World War'', bind III</ref>

[[Det tyske keiserrike]] tok i bruk konsentrasjonsleirer i [[Tysk Sydvest-Afrika]] i 1905.<ref name=":0" /> På [[1900-tallet]] ble konsentrasjonsleirer tatt i bruk i stor skala først av [[Sovjetunionen]], som med sitt nettverk av [[GULag]]-leirer hadde historiens mest omfattende konsentrasjonsleirsystem. De sovjetiske leirene var forbilde for de senere konsentrasjonsleirene som det [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] regimet i [[Tysklands historie (1933–1945)|Tyskland]] opprettet 1933-1945 på bakgrunn av erfaringene Sovjetunionen hadde gjort.<ref>Davies, 2008, s. 341–352</ref>

Leirene i [[Nazi-Tyskland]] ble kalt ''Konzentrationslager'' eller ''KZ-Lager''. Etter krigen ble det kjent at det fantes 7 000 leirer, medregnet [[getto|ghettoer]] for [[jøder]]. Gjennomgang av materiale i nyere tid førte til at antall leirer og ghettoer i Nazi-Tyskland økte til 42 500.<ref>[https://www.zeit.de/wissen/geschichte/2013-03/holocaust-studie-ghetto ''Mehr als 40.000 Nazi-Zwangslager in Europa,] [[Zeit]] online'' 2. mars 2013</ref> ''[[New York Times]]'' fikk tegnet et kart ut fra disse resultatene.<ref>[https://www.zeit.de/wissen/geschichte/2013-03/nytsscampmap.jpg Kart over leirsystemet i Nazi-Tyskland,] ''[[New York Times]]</ref>Under okkupasjonen ble norske [[statsborger]]e deportert til 14 av disse. Hver leir hadde en rekke utekommandoer, hver av dem en leir i seg selv. De 14 nevnte hadde alene ca 870 utekommandoer.<ref>[http://www.forsvaretsmuseer.no/Hjemmefrontmuseet/Publikasjoner/Til-nedlasting Finn Molvig: Norske politiske fanger under okkupasjonen 1940-45 s. 11] {{Wayback|url=http://www.forsvaretsmuseer.no/Hjemmefrontmuseet/Publikasjoner/Til-nedlasting |date=20140320125419 }}</ref>

I både sovjetiske og nazi-tyske leirer omkom millioner av mennesker. Derfor assosieres ordet «konsentrasjonsleir» i dag av mange med disse leirene. Men konsentrasjonsleir er ikke det samme som [[tilintetgjørelsesleir]], der nazistene hadde som mål å avlive mennesker så effektivt som mulig.

I [[Nord-Korea]] drives seks konsentrasjonsleirer under navnet [[Kwalliso]], trolig med mellom 150 000 og 200 000 fanger.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.nytimes.com/2011/05/05/world/asia/05korea.html
|tittel=North Korean Prison Camps Massive and Growing
|besøksdato= 5. mai 2011
|utgivelsesdato= 4. mai 2011
|utgiver=[[The New York Times]]
}}</ref> Mange av disse er slektninger av folk som er anklaget for forbrytelser i tre generasjoner, uten mulighet for å bli satt fri.<ref>{{Kilde www
|url=http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2008/12/10/AR2008121003855.html
|tittel=Escapee Tells of Horrors in North Korean Prison Camp
|besøksdato= 23. august 2010
|utgivelsesdato= 11. desember 2008
|utgiver=[[The Washington Post]]
}}</ref>

== Konsentrasjonsleirer i Norge ==
Under [[den andre verdenskrig]] var følgende leirer opprettet av [[nazistene]]:
* Fra juni 1941: [[Grini fangeleir]] ble til en ''Polizeihaftlingslager''. [[Kåre Preben Hegland]]: ''Polizeihaftlingslager'' Grini 1941–1945. Hovedfag i historie, Universitetet i Oslo, 1989.
* : [[Berg fangeleir]]
* August 1941: [[Falstad fangeleir]] ble tatt i bruk av [[SS]]
* Juni-oktober 1942: [[Beisfjord fangeleir|«Serber-leiren» i Beisfjord]] var i drift. ([[Sovjetunionen|Sovjetiske]] fanger utgjorde fangepopulasjonen, fra fangeleiren gjenåpnet i 1943, fram til krigens slutt)

== Se også ==
* [http://commons.wikimedia.org/wiki/Nazi_concentration_camp_badges Oversikt over gruppene i tyske konsentrasjonsleirer under 2. verdenskrig]
* [[SS Vaktbataljon|SS Vaktbataljon (''SS Wachbataillon Norwegen'')]]

== Referanser ==
<references/>

== Kilder ==

* [[Norman Davies|Davies, Norman]]: ''Europa i krig : 1939-1945 : ingen enkel seier'', Gyldendal, 2008, {{ISBN|978-82-05-38330-2}}

== Eksterne lenker ==
* {{SNL}}
* {{Språkikon|da}} [https://leksikon.org/art.php?n=1429 Koncentrationslejr], ''Leksikon.org'' (dansk)
* {{Språkikon|no}} [https://web.archive.org/web/20151124234441/http://hvitebusser.no/tidsvitne/arnstein-brekke Den tidligere konsentrasjonsleirfangen Arnstein Brekke], [[Hvite busser]]
* {{Språkikon|no}} [https://hvitebusser.no/om-hvite-busser/tidsvitner Tidsvitner,] Hvite busser
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Konsentrasjonsleirer| ]]

Konsentrasjonsleir - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Tenksom: /* Bakgrunn */