Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-03-01T15:49:03Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 1. mar. 2026 kl. 15:49
(Ingen forskjell)

~2025-33792-99 på 15. nov. 2025 kl. 12:03

2025-11-15T12:03:33Z

Ny side

{{infoboks bok}}
[[Fil:Kongespeilet.jpg|thumb|Side fra Kongespeilet]]
'''''Kongespeilet''''' ([[norrønt]] ''Konungs skuggsiá'', latin ''Speculum regale'') er et «[[fyrstespeil]]», læreskrift i samfunnskunnskap og samfunnsmoral fra midten av [[1200-tallet]].<ref>Beyer, Edvard: ''Verdens litteraturhistorie''. Bind 2. Cappelen, Oslo 1971. Side 438</ref> Det er et [[filosofi]]sk-[[Didaktikk|didaktisk]] skrift forfattet i [[Norge]] en gang mellom [[1250]] og [[1260]]<ref>Beyer, Edvard: ''Verdens litteraturhistorie''. Bind 2. Cappelen, Oslo 1971. Side 438: «ca 1250-60»: Dale, Johs. A.: Norsk litteraturhistorie. 11. oppl. Oslo 1972. Side 34: «Boka er skriven omkring 1260 av ein prestlærd og kongetrugen mann.»</ref> i [[Håkon Håkonsson]]s regjeringstid. Verket omhandler kongens makt, naturforhold og [[teologi]], samt praktiske råd for oppførsel, tale og antrekk. ''Kongespeilet'' legger vekt på ytre, tillært [[atferd]], ikke på sinnelag.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Kast kappen|avis=Klassekampen|url=|etternavn=Brandlien|fornavn=Bjørn|dato=8. mai 2017|side=10|sitat=}}</ref> Vi kan lese at [[skjorte]]n skal være kortere enn [[kjortel]]en, så ikke skjorten kan ses, «for ingen mann er staselig i [[lin]] eller [[hamp]]».<Ref>''Kongsspegelen'', oversatt av [[Alf Hellevik]], [[Samlaget]], [[Oslo]] 1965 (s. 95)</ref>

Det er karakterisert som det eneste monumentale verket fra norsk middelalder.<ref>Beyer, Harald og Edvard: ''Norsk litteraturhistorie''. 4. utg.. Oslo 1978. Side 54</ref> Det meste av den norrøne litteraturen ble skrevet på Island, mens ''Kongespeilet'' trolig er forfattet av en nordmann.<ref>Elseth, Egil (1977): L''iv og dikt 1. Norsk litteraturhistorie.'' Oslo: Aschehoug.</ref>

== Lærebok ==
''Kongespeilet'' ble skrevet som en lærebok for sønnene til kong [[Håkon Håkonsson]]. Verket fikk også betydning for [[Magnus Lagabøte]]s lovgivning.<ref>Beyer, Harald og Edvard: ''Norsk litteraturhistorie''. Side 54: «Mye taler for at det ble skrevet i 1250-årene for Håkon unge eller broren Magnus, og det fikk betydning for Magnus Lagabøtes lovgivning»<br />Anne-Lise Aakervik: «Mysteriet om Speculum Regale», ''[[Adresseavisen]]'' 16. august 2000, gjengir sine kilder slik: «Ut fra temaer som blir tatt opp i boka har forskerne sakte, med sikkert sirklet inn tallet. Den må være eldre enn Magnus Lagabøtes lovgivningsarbeid, Landslov og Hirdskåre, for vi finner sterke innslag fra ''Kongespeilet'' i disse. Den må også være eldre enn 1263, da Håkon Håkonsson døde, for boka regner med et tegnbilde på 40 mark for drap på en hirdmann, men denne boten ble satt ned i Håkons siste styringsår. Forfatteren snakker også flere steder om de ulykker som følger av at det er flere kongsemner som kjemper om makta. Han må derfor ha skrevet boka før 1260, for da ble det fastslått at man skulle bare ha én konge. Forfatteren siterer «en liten bok» som ble sendt «Emanuel, grekernes keiser» og «handler om Indialand». Denne kom ut i 1170, og siden kom nye og større utgaver, fem i alt. ''Kongespeilet'' siterer fra et tillegg som bare finnes i femte utgave. Og den finnes i håndskrifter som ennå hører det 13. århundret til. Ut fra disse betraktningene/bevisene og flere andre har man kommet fram til at boka ble skrevet på 1250-tallet en gang »</ref> Selv om det, slik tittelen angir, er et læreverk for en prins' oppdragelse, har det allmenn hensikt, slik forordet forteller: «... skrevet for alle og er til lovlig bruk akkurat som en [[allmenning]]».
{{sitat|Men om nokon er huga på eller forviten etter å høyre eller lære denne boka, då er det ingen naudsynleg å røkje etter namnet på den som let skrive henne, eller kva mann han var, at det ikkje skal gå så til at nokon vandar det nyttige som kan finnast i boka, angen av vanvørding eller avund eller av einkvan fiendskap mot ham som laga henne|Fra verkets prolog. Alf Helleviks oversettelse{{tr}}}}

== Ukjent forfatter ==
Forfatteren er ukjent, men er tydelig en lærd person, sannsynligvis knyttet til kongens hoff i en framtredende posisjon. Forsker [[Fredrik Paasche]] mente at forfatteren kunne være erkebiskop [[Einar Gunnarsson]] i Nidaros, en [[birkebeiner]] også kjent som «Einar Smørbak». Kroningsformularene kjente han godt; han kronet Magnus Håkonsson og dronning i 1261. Einars far, Gunnar Grynbak, kjempet for enekongedømmet. «En om gangen skal være konge i Norge,» sa han til Håkon i 1255, fem år før dette ble lovfestet. Om Grynbak sa Håkon at alle holdt det for sant at han var «viseste mann i landet». Det som står i ''Kongsspeilet'' om [[borgerkrigstiden]], kunne Smørbak fått fra sin far som selv hadde opplevd denne.<ref>''Kongsspegelen'', 1965 (s. 15)</ref> Andre forskere mener at forfatteren har for sterke monarkiske synspunkt til å være en så fremtredende kirkeleder.<ref>Anne-Lise Aakervik: ''Mysteriet om Speculum Regale''. Adresseavisen; 16. august 2000.</ref> Forfatteren har [[teologi]]ske og [[astronomi]]ske kunnskaper, og er vel bevandret i både norsk og utenlandsk litteratur. Han nevner også at det finnes folk på andre siden av kloden, antipoder. Språket kan tyde på at han var fra, eller bodde i [[Trondheim]] eller Trøndelag. Noen kilder har endog antydet lokaliseringen så presist som til [[Nærøy]] i [[Namdalen]].<ref>«Hvem som skrev den er ikke kjent, men trønderbok er et dekkende uttrykk etter som alt peker i retning av Nærøy som «utgivelsessted».» [[Johan O. Jensen]]: «Hvem skrev den beste Trønderboka», ''Adresseavisen'', 28. juni 2000 – i omtale av kåringen [[Årtusenets trønderbok]].</ref><ref>Anne-Lise Aakervik: «Mysteriet om Speculum Regale», ''Adresseavisen'' 16. august 2000. «Hvor den er blitt skrevet, eller hvor forfatteren har holdt hus, knytter det seg også en del usikkerhet til. Men de fleste er enige om at Trøndelag er stedet. Det var her sentrum for kongen var, og det var her erkebiskopen hadde sitt sete. Bruken av språket og dialekten i boka underbygger påstanden om at boka er av trøndersk opprinnelse. En annen, kanskje litt mer spesielle, men ikke mindre spennende teori er farens observasjoner og beskrivelser av solens løp som man mener viser til det sydlige Namdal eller nordlige Trøndelag.»</ref>

Som forfatter er også foreslått den prestevidde Ivar Bodde, [[kopist|skriver]] for [[Håkon Sverresson]], [[Håkon Galen]], [[Håkon Håkonsson]] og kong Sverres søstersønn [[Inge Bårdsson]] - en rådgiver med oppgaver som senere ble [[kansler]]ens.
<ref>Bjørgo, Narve: «Ivar Bodde» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 14. oktober 2025 fra [https://snl.no/Ivar_Bodde]</ref> Bodde var [[birkebeiner]] og ble kalt Håkon Håkonssons fosterfar. Han holdt en forsvarstale mot [[Skule Bårdsson]] i 1223 og forsvant deretter ut av historien. [[Finnur Jonsson]] mener Bodde er den mest sannsynlige forfatteren, både av «talen mot bispene» og ''Kongsspeilet''.<ref>''Kongsspegelen'', 1965 (s. 14)</ref>

== Innhold ==
''Kongespeilet'' er skrevet i en klassisk og innarbeidet sjanger, og teksten har form av en dialog mellom far og sønn. Sønnen spør, og blir undervist av sin far som blant annet gir praktiske og moralske råd angående kjøpmannskap, hirden, høvisk opptreden og militærvesenet. En del av ''Kongespeilet'' omhandler forholdet mellom kirke og stat.

Verket forteller også meget om verden sett fra Norge, preget av den tid da Norge besto av [[Norgesveldet]] som var større enn bare dagens Norge. Her fortelles det om værlag og seilingstider, om dyrelivet i Grønlandshavet, om merkelige ting og undre på Island, om himmelstrøkene og nordlyset. Stilen kan ha lyrisk klang som overgår [[ridderroman]]ene: «På den tiden da vinterdag går inn, tar austvinden til å uglades og tykkes være avsatt fra herredømmet sitt fordi han har tapt hodebunaden, den gylne krone. Da setter han en hatt av skyer på hodet og stønner tungt som om han sørger over det tap han nyss har lyd.»<ref>''Kongespeilet'', 1947: 53</ref>

''Kongespeilet'' består av tre seksjoner. Først kommer en [[prolog]] av forfatteren, og deretter er hovedteksten delt opp i to deler. Den første delen handler om [[handel]], [[natur]] og [[geografi]].
Den andre delen handler om [[skikk og bruk]] ved [[hoff]]et, [[moral]], [[kristendom]] og til slutt lov og rett.

Verket skriver for eksempel at en hirdmann skal ha velstelt hår og veltrimmet skjegg. Talen skal ifølge ''Kongespeilet'' være tydelig og ikke brautende, og det var viktig vite når man skal tie.<ref name=":0" />

Den første moderne utgaven utkom i 1848, utgitt av Universitetet i Oslo. Det finnes moderne utgaver både på bokmål og nynorsk.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
;Oversettelser eller kildeskrift
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 2000 | tittel = Kongespeilet | isbn = 8252537456 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = De norske bokklubbene | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011022308013 }} Oversatt av [[Anton Wilhelm Brøgger]] ; med et innledende essay av [[Sverre Bagge]]. Bokklubbene, 2000. ([[Bokklubbens kulturbibliotek]]). Første utgave av denne oversettelsen 1947
* {{ Kilde bok | utgivelsesår = 1976 | tittel = Kongsspegelen | isbn = 8252106102 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Samlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013041807037 }} ([[Norrøne bokverk]]; 7 og 14). Bygger på Kr. Audnes oversettelse fra 1907/1914. Første utgave ved [[Alf Hellevik]] 1943.
* ''Konungs skuggsiá''. Utgitt for Kjeldeskriftfondet ved Ludvig Holm-Olsen. Oslo, 1983. ISBN 82-7061-222-7 Første utgave av denne oversettelsen 1945
* ''Konungs skuggsiá : Speculum regale''. Cammermeyers Boghandel, 1947. De norske håndskrifter i faksimile. Festgave fra Universitetet i Oslo til kong Haakon VII på hans 75-årsdag 3. august 1947

;Om Kongespeilet
* ''Studier over Konungs skuggsjá''. I utvalg ved [[Mattias Tveitane]]. Universitetsforlaget, 1971
* [[Sverre Bagge]]. ''Den politiske ideologi i Kongespeilet''. Universitetet i Bergen, 1980. Doktoravhandling.
* Sverre Bagge ''The Political Thought of The King's Mirror'' Odense 1987
* [https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/766/Nature%20and%20society%20in%20The%20King%60s%20Mirror.pdf?sequence=1 Nature and society in the King's mirror] {{Wayback|url=https://bora.uib.no/bitstream/handle/1956/766/Nature%20and%20society%20in%20The%20King%60s%20Mirror.pdf?sequence=1 |date=20151125090645 }} [[Arkiv för nordisk filologi]] 109, 1994
* ''Vikingenes veiviser til forretningssuksess''. Fra Kongespeilet ; oversatt av Bjørg Juhlin og Gro Tove Sandsmark. Gudrun forlag, 1997. ISBN 82-91522-06-5
* Kristoffer Vadum. ''Dom og straff i Kongespeilet : en analyse av verkets rettslære i forhold til en norsk og europeisk bakgrunn''. Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder / Unipub, 2004 ISBN 82-92359-07-9

==Eksterne lenker==
* [http://etext.old.no/konungs/konungs.html ''Konungs skuggsiá''], Kongespeilet på norrønt (gammelnorsk dialekt, bare begynnelsen)
* [https://archive.org/details/speculumregalek04ungegoog/ ''Konge-Speilet''], hele teksten i en utgave fra 1848 på standardisert norrønt
* [https://web.archive.org/web/20060525182114/http://www.mediumaevum.com/75years/mirror/index.html ''King's Mirror''], engelsk
* [http://heimskringla.no/wiki/Kongespejlet Kongespeilet], en dansk oversettelse ved Finnur Jónsson fra 1929, hos [[Heimskringla.no]]
* [https://snl.no/Kongespeilet ''Kongespeilet''], artikkel hos [[Store norske leksikon]]
* [http://www.norgeshistorie.no/hoymiddelalder/makt-og-politikk/0921-politikk-og-etikk.html ''Politikk og etikk''], om kongeidealet i ''Kongespeilet'', artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Norrøn litteratur]]
[[Kategori:Norrøn tid i Norge]]

Kongespeilet - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

~2025-33792-99 på 15. nov. 2025 kl. 12:03