Wikisida: Ny side: {{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} {| border=1 align=right cellpadding=4 cellspacing=0 width=300 style="margin: 0 0 1em 1em; background: #f9f9f9; border: 1px #aaaaaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;" |+'''Βασίλειον τῆς Ἑλλάδος'''
'''Vasíleion tīs Elládos''' | align="center" colspan="2"| {| border=0 cellpadding=2 cellspacing=0 style="background:#f9f9f9; text-align:center;" | width="130px"| {{border|Fil:Stat…

2026-05-31T14:19:09Z

Ny side: {{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}} {| border=1 align=right cellpadding=4 cellspacing=0 width=300 style="margin: 0 0 1em 1em; background: #f9f9f9; border: 1px #aaaaaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;" |+<big>'''Βασίλειον τῆς Ἑλλάδος''' '''Vasíleion tīs Elládos'''</big> | align="center" colspan="2"| {| border=0 cellpadding=2 cellspacing=0 style="background:#f9f9f9; text-align:center;" | width="130px"| {{border|Fil:Stat…

Ny side

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{| border=1 align=right cellpadding=4 cellspacing=0 width=300 style="margin: 0 0 1em 1em; background: #f9f9f9; border: 1px #aaaaaa solid; border-collapse: collapse; font-size: 95%;"
|+<big>'''Βασίλειον τῆς Ἑλλάδος''' '''Vasíleion tīs Elládos'''</big>
| align="center" colspan="2"|
{| border=0 cellpadding=2 cellspacing=0 style="background:#f9f9f9; text-align:center;"
| width="130px"| {{border|[[Fil:State_Flag_of_Greece_(1863-1924_and_1935-1970).svg|130px|Det greske kongedømmets flagg]]}} || align=center width=130px| [[Fil:Royal_Arms_of_Greece.svg|75px|Det greske kongedømmets våpenskjold]]
|-
|}
|-
| align=center colspan=2 style="background:#f9f9f9;" | [[Fil:Territorial Expansion of Greece from 1832–1947.gif|250px|Den territorielle utviklingen av Det greske kongedømmet]]
|-
|'''[[Offisielt språk]]''' || [[Gresk]]
|-
|'''[[Statsreligion|Offisiell religion]]''' || [[Gresk-ortodoks|Gresk ortodoks kristendom]]
|-
|'''[[Hovedstad]]''' || [[Aten]]
|-
|'''[[Areal]]''' ||
|-
|'''[[Befolkning]]''' ||
|-
|'''[[Styreform]]''' || [[Autokrat]]isk [[monarki]]1832-43 [[Konstitusjonelt monarki]]
|-
| '''[[Statsoverhode]]''' ||[[Konge]]
|-
|'''Opprettet''' || [[1832]]
|-
|'''Avskaffet''' || [[1974]]
|-
|'''Første konge av Hellas''' || [[Otto av Hellas|Otto]]
|-
|'''Siste konge av Hellas''' || [[Konstantin II av Hellas|Konstantin II]]
|-
|'''[[Valuta]]''' || [[Drakme]]
|-
| '''[[Nasjonalsang]]''' || [[Hymne til friheten|«Ὕμνος εἰς τὴν Ἐλευθερίαν» ''(Ýmnos is tin elevtherían)'']]
|}

'''Kongeriket Hellas''' ([[gresk]]: '''Βασίλειον τῆς Ἑλλάδος''', ''Vasíleion tīs Elládos'') var en stat som ble etablert i [[1832]] på grunnlag av [[London-protokollen#1832|London-protokollen]], undertegnet av stormaktene [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og [[Det russiske keiserdømme]]. Staten ble internasjonal anerkjent gjennom [[Konstantinopeltraktaten]] hvor det ble sikret full uavhengighet fra [[Det osmanske rike]]. Staten stammet fra den såkalte ''første greske republikk'', som var navnet på den provisoriske regjeringen under [[den greske selvstendighetskrigen]] og varte fram til [[1924]], da monarkiet ble avskaffet, men gjenopprettet i [[1935]] og varte da fram til [[1974]], da det ble avskaffet i kjølvannet av [[Den greske militærjuntaen 1967-1974|den greske militærjuntaens]] sammenbrudd.

==Huset Wittelsbach==
[[Fil:Stieler Joseph C. - Portrait of Othon as a young man - Google Art Project.jpg|thumb|left|[[Otto I av Hellas|Otto I]], den første greske kongen i moderne tid]]

Grekerne gjorde opprør mot [[Det osmanske rike]] i 1821, og stridighetene varte helt fram til 1829. Siden 1828 hadde grekerne blitt ledet av grev [[Ioannis Kapodistrias]], men etter at han ble drept i 1831 var landet på randen av [[borgerkrig]]. Stormaktene intervenerte for å unngå dette og for å etablere et gresk kongedømme. Ved [[London-protokollen|Londonkonferansen]] i 1832 tilbød stormaktene [[Storbritannia]], [[Frankrike]] og [[Det russiske keiserdømme]] til den 17 år gamle [[Bayern|bayerske]] [[Otto I av Hellas|prins Otto]] fra det herskende huset [[Wittelsbach]] og han ble den første greske kongen i moderne tid. Han var imidlertid fortsatt mindreårig da han kom til landet, og et [[Regent|regentsråd]] styrte i hans navn fram til 1835. Da innledet Otto en periode med [[absolutt monarki]] hvor han utnevnte hovedsakelig en bayersk rådgiver som den mest sentrale medarbeideren.

==3. september-revolusjonen==
I [[1843]] var den folkelige motstanden og misnøyen med Ottos «Bayerokrati» blitt så stort at kravet om en egen [[konstitusjon]] begynte å gjøre seg gjeldende for alvor. I begynnelsen avviste Otto kravet om en konstitusjon, men så snart tyske tropper ble trukket ut av landet, ble det iverksatt et [[Statskupp|militærkupp]]. [[3. september]] [[1843]] samlet infanteriet, ledet av oberst [[Dimitrios Kallergis]] og den respekterte kapteinen [[Ioannis Makriyannis]] på plassen foran den kongelige residensen i Aten og nektet å fjerne seg før kongen hadde lovet at landet skulle få en konstitusjon som sikret bare grekere i landets ledelse, at det ble opprettet en nasjonalforsamling, og at Otto personlig skulle takke lederne for opprøret. Otto ga etter for det folkelige presset og gikk med på kravene.

==Huset Glücksburg==
{{Gresk historie}}
[[Fil:King George's Portrait by Georgios Iakovidis.jpg|thumb|[[Georg I av Hellas|Georg I]]]]
Etter at kong Otto ble avsatt etter et nytt opprør i [[1862]], ble den 17 år gamle [[Georg I av Hellas|prins Vilhelm]] av [[Danmark]] valgt til tronen som en [[Konstitusjonelt monarki|konstitusjonell monark]] med navnet Georg I. Han satt ved tronen i 50 år, og hans periode blir blant annet husket for den territorielle utvidelsen (blant annet avsto Storbritannia [[De joniske øyer]] da han tiltrådte), den økonomiske framgangen og at det partiet som fikk flest stemmer skulle danne regjering, og ikke hvem kongen måtte ønske. Uansett var kong Georg I ganske aktiv politisk, og ble drept i [[Thessaloniki]] i [[1913]], etter at dette området nettopp var overført til Hellas som et resultat av [[Første Balkankrig|den første Balkankrigen]].

Kong Georg I ble etterfulgt av sin sønn [[Konstantin I av Hellas|Konstantin I]] som hadde utmerket seg militært. Han var utdannet i [[Tyskland]] og var gift med [[Sofia av Preussen]], den tyske keiserens datter. Konstantin ble oppfattet som pro-tysk, i opposisjon til [[Eleftherios Venizelos]]' støtte til [[Trippelententen]]. Kongen arbeidet intenst for at Hellas skulle være nøytralt under [[første verdenskrig]]. [[De allierte (første verdenskrig)|De allierte]] støttet Eleftherios Venizelos, og etter en periode kjent som det nasjonale skisma hvor det ble etablert separate regjeringer i [[Aten]] og [[Thessaloniki]], gikk Hellas inn i Trippelententen. Kong Konstantin ble tvunget til å abdisere til fordel for sin sønn [[Alexander I av Hellas|Alexander]] i [[1917]]. Hellas fikk belønning for å ha støttet seierherrene med landområder i [[Lilleasia]], herunder [[Smyrna]]. Kong Alexander døde imidlertid i [[1920]] av et apebitt og faren fikk vende tilbake som konge. Etter det katastrofale nederlaget i [[den gresk-tyrkiske krig (1919-1922)]], måtte kong Konstantin atter en gang forlate tronen og han døde i eksil på [[Sicilia]].

Kong Konstantin ble denne gangen etterfulgt av sin eldste sønn [[Georg II av Hellas|kong Georg II]], som forlot landet i 1924 da [[den andre greske republikk]] ble erklært. I 1935 avskaffet et militærkupp ledet av general [[Georgios Kondylis]] republikken og gjennomførte samme år en folkeavstemning som gjeninnførte kongedømmet. Kong Georg II vendte tilbake hvor han aktivt støttet diktaturregimet til general [[Ioannis Metaxas]]. Under den tyske invasjonen av Hellas under [[andre verdenskrig]] i [[1941]], flyktet han sammen med regjeringen til [[Egypt]]. Han vendte tilbake til Hellas i [[1946]] og satt på tronen fram til sin død i året etter.

Kong Georg ble etterfulgt av den siste av brødrene, [[Paul I av Hellas|kong Paul]] som satt ved tronen under resten av [[Borgerkrigen i Hellas 1946–49|den greske borgerkrigen]] og fram til sin død i [[1964]]. Hans sønn [[Konstantin II av Hellas|kong Konstantin II]] ble konge fram til han måtte reise i eksil etter å ha stått for et mislykket motkupp mot [[Den greske militærjuntaen 1967-1974|militærjuntaen]] i desember 1967. Juntaen satte inn et annet statsoverhode, og gjennomførte en kontrollert folkeavstemning i 1973 som førte til en avskaffelse av monarkiet. [[Georgios Papadopoulos]] ble innsatt som første president i [[Den tredje greske republikk]] [[1. juni]] [[1973]].

Da det var tvil om den folkeavstemningen som ble holdt i juntatiden, ble det i desember gjennomført en ny folkeavstemning om monarkiet, hvor 69 % av velgerne stemte for å avskaffe dette.

==Konger av Hellas==
''Datoene viser tiden ved tronen'' 
*[[Otto I av Hellas|Kong Otto]] – [[6. februar]] [[1833]] – [[23. oktober]] [[1862]]
*[[Georg I av Hellas|Kong Georg I]] – [[30. mars]] [[1863]] – [[18. mars]] [[1913]]
*[[Konstantin I av Hellas|Kong Konstantin I]] – [[18. mars]] [[1913]] – [[11. juni]] [[1917]] og [[19. desember]] [[1920]] – [[27. september]] [[1922]]
*[[Alexander I av Hellas|Kong Alexander I]] – [[11. juni]] [[1917]] – [[25. oktober]] [[1920]]
*[[Georg II av Hellas|Kong Georg II]] – [[27. september]] [[1922]] – [[25. mars]] [[1924]] og [[3. november]] [[1935]] – [[1. april]] [[1947]]
*[[Paul I av Hellas|Kong Paul]] – [[1. april]] [[1947]] – [[6. mars]] [[1964]]
*[[Konstantin II av Hellas|Kong Konstantin II]] – [[6. mars]] [[1964]] – [[1. juni]] [[1973]]

<gallery>
Fil:Hellenic_Royal_Flag_1935.svg|Det kongelige flagg, tilsvarende statsflagget, men med mer detaljert krone og kant
Fil:Hellenic_Naval_Ensign_1935.svg|Kongedømmets [[orlogsflagg]]
</gallery>
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:greske kongedømmet, Det}}
[[Kategori:Hellas' historie]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1832]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1974]]

Kongeriket Hellas - Sideversjonshistorikk