Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-02-09T03:56:27Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 9. feb. 2026 kl. 03:56
(Ingen forskjell)

nb>Karamellpudding1999: /* Englands kommuner */

2025-12-27T00:12:23Z

Englands kommuner

Ny side

[[Fil:5 Boroughs Labels New York City Map.svg|thumb|right|300px|Alle de fem [[bydel]]ene i [[New York City]] er [[Fylke (USA)|fylker]] som besto av flere historiske kommuner:
{{legend|#4DAF4A|1. [[Manhattan]] (New York fylke)}}
{{legend|#FFFF33|2. [[Brooklyn]] (Kings fylke)}}
{{legend|#FF7F00|3. [[Queens]] (Queens fylke)}}
{{legend|#E41A1C|4. [[Bronx]] (Bronx fylke)}}
{{legend|#984EA3|5. [[Staten Island]] (Richmond fylke)}}
I [[1898]] ble alle de historiske kommunene i de fem fylkene slått sammen til den nye bykommunen New York City, og de fem fylkene ble dermed bydeler i den nye storkommunen. De fem bydelene har derimot fortsatt fylkesstatus i dag.]]
En '''kommune''' er et geografisk avgrenset område som utgjør en egen politisk og administrativ enhet innen en [[stat]]sdannelse. En kommune har delvis selvstyre i saker som gjelder området.

Ordet ''kommune'' er lånt fra [[fransk]] ''commun'', som igjen er dannet av det [[latin]]ske ''communis'', som betyr «felles».

== Historie ==
{{Norske kommuner}}
På 1800-tallet var begrepet «kommue» brukt om et landområde som fungerte som et eget rettssubjekt.<ref name=THA3>[[#THA|T.H. Aschehoug: ''De norske Communers Retsforfatning før 1837'']], s.3ff </ref> Det vil si at landsdelen kunne eie grunn og formue - og dermed også inngå økonomiske forpliktelser. Derimot sa begrepet ingenting om styreform, og en kommune trengte ikke ha noen form for demokratisk styresett.

Det laveste kommunenivået, også omtalt som primærkommuner, var [[prestegjeld (Norge)|prestegjeld]] og delvis også [[kirkesokn]].
Også en bybebyggelse med status som [[kjøpstad]] fungerte som en kommune, som et selvstendig rettssubjekt med særskilte handelsprivilegier. Et [[ladested]] hadde også handelsprivilegier, men var formelt sett underlagt en kjøpstad og slik sett ikke en kommune.<ref name=THA52>[[#THA|T.H. Aschehoug: ''De norske Communers Retsforfatning før 1837'']], s.52 </ref>

Over prestegjeldet sto [[amt]]et som sekundærkommune. Kjøpstedene hadde en noe friere stilling enn landdistriktene og var ikke underlagt amtet de geografisk tilhørte.

Etter innføring av de to [[formannskapslovene]] i 1837 ble landet delt inn i [[formannskapsdistrikt]]. Én lov gjaldt for bydistrikt og én for landdistrikt. I lovene var begge disse to typene forvaltningsdistrikt omtalt som kommuner.
Inndelingen i formannskapsdistrikt på landet tok utgangspunkt i prestegjeldene, delvis også kirkesokn og [[tinglag]].
Fra 1863 ble navnet [[herred]] brukt om landdistriktene i lovverket, og på 1900-tallet ble «kommue» den mest vanlige betegnelsen for alle distriktene. Forskjellen mellom bykommuner og [[landkommune]]r ble fjernet i lovverket fra januar 1993.

For å skille ulike typer kommuner kunne en bruke ord som [[sognekommune|soknekommune]], herredskommune, amtskommune og [[fylkeskommune]]. Skolekommuner,
fattigkommuner og [[bygningskommune]]r var som regel sammenfallende med herredskommunene.<ref>{{Kilde bok |forfatter = Bjarne Borgan |utgivelsesår=1946 |tittel=Kjenn din kommune |forlag=Tiden | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007021501035 | side =12 }}</ref>

På slutten av 1800-tallet førte kommunedeling til en rekke nye kommuner, og antallet toppet seg i 1930 med 747 kommuner. Etter 1960 er det blitt færre kommuner. Endrede kommunikasjonsforhold er en viktig årsak til at kommunene kunne bli større rent geografisk. Veinettet er bygd ut og lokaltrafikk er i liten grad basert på sjøveis transport.

==Kommuneorganisering i Norge==

Fra 1. januar 2024 har antall kommuner vært 357.<ref>{{kilde www |url= https://www.regjeringen.no/no/tema/kommuner-og-regioner/kommunereform/id751048/ |tittel=Kommune- og fylkesinndeling |utgiver= regjeringen.no|besøksdato=2023-01-04}}</ref>

I Norge er [[kommunestyre]]t det øverste politiske organet i kommunen og velges ved [[kommunestyre- og fylkestingsvalg]] hvert fjerde år. Da velger lokalbefolkningen, det vil si kommunens innbyggere, representanter til kommunestyret. Deretter velger kommunestyret [[ordfører]], og den personen kommer som oftest fra det største partiet og har kommunestyrets flertall bak seg. Kommunene har også en administrasjon med fast ansatte. Den administrative sjefen kalles [[Kommunaldirektør|kommunedirektør]] (tidligere [[rådmann|rådmann)]]. Oslo og Bergen har ingen kommunedirektør. Der er det i stedet innført [[Parlamentarisme#Kommunal og fylkeskommunal parlamentarisme|parlamentarisme]] med et [[byråd]].

Kommunene er pålagt å administrere og utføre ulike oppgaver. Det dreier seg om
{| class="wikitable"
|-
! Sektor !! Arbeidsområder, drift av
|-
| Helse og sosial || [[Primærhelsetjenesten]] {{-}} Hjemmehjelp og avlastning {{-}} [[Hjemmesykepleie]] {{-}} [[Aldershjem|Alders-]] og [[sykehjem]] {{-}} Helsevern for [[Psykisk utviklingshemming|psykisk utviklingshemmede]] {{-}} [[Rus]]- og [[psykisk helsearbeid]] {{-}} [[Sosialhjelp]] {{-}}
[[Helsestasjon]] {{-}}
[[Krisesenter]] {{-}}
[[Barnevern i Norge|Barnevern]]
|-
| Undervisning|| [[Barnehage]] {{-}} [[Grunnskole]] {{-}} [[Skolefritidsordning]] (SFO) {{-}} [[Spesialundervisning]] for [[funksjonshemming|funksjonshemmede]]
|-
| Teknisk/{{-}}samferdsel|| [[Vann]], [[avløpsvann|avløp]] og [[renovasjon]] {{-}} [[Norges brannvesen|Brannvesen]] og [[feier]]vesen {{-}} {{-}} [[Plan- og bygningsloven]]
|-
| [[Kultur]]|| [[Folkebibliotek]] {{-}} [[kulturskole]] {{-}} [[Kirke]]r, gravkapeller og [[gravlund]]er {{-}}
[[Borgerlig vigsel|Borgerlige vielser]] {{-}}
Innsyn i offentlige dokumenter
|}
I tillegg til de lovpålagte oppgavene driver mange norske kommuner blant annet med næringsutvikling, kulturarbeid, folkehelsearbeid, drift av parker og idrettsanlegg, med mere.

== Kommunebegrep i noen andre land ==
{| border=0
|- bgcolor=#ececec
| '''Flagg''' || '''Land''' || '''Kommunebegrep''' ||
|-
|{{Flagg|Argentina}}
|[[Argentina]]
|''municipio ''
|-
|{{Flagg|Australia}}
|[[Australia]]
|''local government area'' (forkortet til ''LGA'')
|-
|{{Flagg|Bahrain}}
|[[Bahrain]]
|''[[kommuner i Bahrain|بلدي]]''
|-
|{{Flagg|Belgia}}
|[[Belgia]]
|''gemeente'' / ''commune'' / ''Gemeinde''
|-
|{{Flagg|Bolivia}}
|[[Bolivia]]
|''municipio''
|-
|-
|{{Flagg|Brasil}}
|[[Brasil]]
|''[[Kommune (Brasil)|município]]'' (ved [[Distrito Federal]] deler man inn i administrative regioner)
|-
|{{Flagg|Canada}}
|[[Canada]]
|''municipality'' (engelsk) ''municipalité'' (fransk)
|-
|{{Flagg|Chile}}
|[[Chile]]
|''comuna'' (geografisk område), styres politisk-administrativt av et ''municipalidad'' (''municipio'' brukes som et sjeldnere synonym)
|-
|{{Flagg|Colombia}}
|[[Colombia]]
|''municipio''
|-
|{{Flagg|Costa Rica}}
|[[Costa Rica]]
|''cantón''
|-
|{{Flagg|Danmark}}
|[[Danmark]]
|''[[Danmarks kommuner|kommune]]''
|-
|{{Flagg|Ecuador}}
|[[Ecuador]]
|''cantón''
|-
|{{Flagg|El Salvador}}
|[[El Salvador]]
|''municipio''
|-
|{{Flagg|Estland}}
|[[Estland]]
|[[Estlands kommuner|''maakond'' / ''omavalitsusüksus'']]
|-
|{{Flagg|Filippinene}}
|[[Filippinene]]
|''bayan''/''municipality''
|-
|{{Flagg|Finland}}
|[[Finland]]
|[[Finlands kommuner|''kunta'' / ''kommun'']]
|-
|{{Flagg|Frankrike}}
|[[Frankrike]]
|''commune''
|-
|{{Flagg|Færøyene}}
|[[Færøyene]]
|''[[Færøyenes kommuner|kommuna]]''
|-
|{{Flagg|Grønland}}
|[[Grønland]]
|''[[Grønlands kommuner|kommuneaqoue]]''
|-
|{{Flagg|Hellas}}
|[[Hellas]]
|''Δήμος''
|-
|{{Flagg|Honduras}}
|[[Honduras]]
|''municipio''
|-
|{{Flagg|Island}}
|[[Island]]
|''[[Islands kommuner|sveitarfélag]]''
|-
|{{Flagg|Italia}}
|[[Italia]]
|''comune''
|-
|{{Flagg|Kypros}}
|[[Kypros]]
|''[[Kypros' kommuner|Δήμος/Belediye]]''
|-
|{{Flagg|Luxemburg}}
|[[Luxembourg]]
|''[[Luxembourgs kommuner|commune]]''
|-
|{{Flagg|Mexico}}
|[[Mexico]]
|''[[Mexicos kommuner|municipio]]'' (ved [[Mexicos føderale distrikt]] deler man inn i ''delegaciones'')
|-
|{{Flagg|Nederland}}
|[[Nederland]]
|''[[Liste over nederlandske kommuner|gemeente]]''
|-
|{{Flagg|Norge}}
|[[Norge]]
|[[Norges fylker|''Fylkeskommune'' / ''fylkkasuohkan'']] ved høyeste inndeling, [[Norges kommuner|''kommune'' / ''suohkan'']] ved laveste inndeling, hver fylkeskommune i Norge inneholder en eller flere mindre kommuner (i [[Hardanger]] deler man inn i ''herader'')
|-
|{{Flagg|Paraguay}}
|[[Paraguay]]
|''distrito''
|-
|{{Flagg|Peru}}
|[[Peru]]
|''provincia'' og ''distrito''
|-
|{{Flagg|Polen}}
|[[Polen]]
|''[[gmina]]''
|-
|{{Flagg|Portugal}}
|[[Portugal]]
|''município'' / ''concelho''
|-
|{{Flagg|Puerto Rico}}
|[[Puerto Rico]]
|''municipio''
|-
|{{Flagg|Romania}}
|[[Romania]]
|''municipiu'' og ''comună''
|-
|{{Flagg|Spania}}
|[[Spania]]
|''municipio'' (''concejo'')
|-
|{{Flagg|Storbritannia}}
|[[Storbritannia]]
|''[[Distrikt (England)|district]]'' (unntatt [[Londons bydeler]] og [[City of London]]) og ''[[Stor-London|Greater London]]'' i England
|-
|{{Flagg|Sveits}}
|[[Sveits]]
|(''politische'') ''Gemeinde'', ''commune'', ''comune'' m.m.
|-
|{{Flagg|Sverige}}
|[[Sverige]]
|''[[Sveriges kommuner|kommun]]''
|-
|{{Flagg|Sør-Korea}}
|[[Sør-Korea]]
|''si'' (bykommuner), ''gun'' (landkommuner, ofte omtalt som fylker)
|-
|{{Flagg|Tyskland}}
|[[Tyskland]]
|''[[Tysklands lokalforvaltning|Gemeinde]]'' (''Großstadt'' for større bykommuner, ''Mittelstadt'' for mellomstore bykommuner, ''Kleinstadt'' for mindre bykommuner og ''Landstadt'' for landkommuner)
|-
|{{Flagg|Tyrkia}}
|[[Tyrkia]]
|''Belediyesi''
|-
|{{Flagg|Uruguay}}
|[[Uruguay]]
|''municipio'' og ''comuna''
|-
|{{Flagg|USA}}
|[[USA]]
|''city'' (store og mellomstore bykommuner), ''town'' (mindre bykommuner), ''village'' (landkommuner), ''municipality'' (felles betegnelse for ''city'', ''town'' og ''village'')
|-
|{{Flagg|Venezuela}}
|[[Venezuela]]
|''municipio''
|}

===Inndeling av kommuner i USA===
I [[USA]] er det ikke noen bestemt regel om at alle kommuner i sin helhet skal ligge innenfor et spesifikt [[Fylke (USA)|fylke]], i motsetning til de fleste andre land hvor alle kommunene ligger i sine helheter innenfor et fylke/provins/region. De aller fleste kommunene i USA ligger derimot i sine helheter innenfor et fylke, men det finnes unntak hvor noen kommuner ligger fordelt i flere fylker samtidig. Eksempler er bykommunene [[Houston]] og [[Dallas]] i [[Texas]]. Houston kommune ligger fordelt i fylkene [[Harris County (Texas)|Harris County]], [[Fort Bend County]] og [[Montgomery County (Texas)|Montgomery County]], mens Dallas kommune ligger fordelt i fylkene [[Dallas County (Texas)|Dallas County]], [[Collin County]], [[Denton County]], [[Kaufman County]] og [[Rockwall County]]. Når det gjelder bykommunen [[New York]], er dette en helt spesiell situasjon som skiller seg markant ut fra resten av USA. I det meste av USA er fylkene nivå 1 mens kommunene er nivå 2, altså fylkene huser kommunene. Men i New York kommune er det omvendt. Her er kommunen nivå 1 mens fylkene er nivå 2. New York er altså en kommune som huser fylker. De 5 fylkene som New York kommune huser er [[New York County]], [[Kings County (New York)|Kings County]], [[Queens County (New York)|Queens County]], [[Bronx County]] og [[Richmond County (New York)|Richmond County]], som deler grenser og er sammenfallende med New Yorks 5 bydeler [[Manhattan]], [[Brooklyn]], [[Queens]], [[Bronx]] og [[Staten Island]].

===Englands kommuner===
I det meste av [[England]] er kommunene sammenfallende med [[Distrikt (England)|distriktene]], men det finnes ett unntak. Regionen [[Stor-London]] (Greater London) består av 32 distrikter, inkl. sentrumsdistriktet [[City of London]], men disse distriktene har derimot status som [[Londons bydeler|bydeler]] (London boroughs), ikke kommuner. Her er det altså Stor-London som er selve kommunen. Stor-London er altså en kombinert [[Englands regioner|region]], [[Administrativt grevskap|grevskap]] og kommune. Bydelene og City of London har derimot såpass høy grad av lokalt selvstyre at de har status som distrikter, i likhet med Englands kommuner utenfor Stor-London, selv om Londons bydeler og City of London ikke er kommuner.

Englands inndeling av kommuner ser slik ut:
*Urbane distrikter (''[[Metropolitan borough]]s'')
*Distrikter (''districts'' eller ''boroughs'')
*[[Wight]]
*[[Scilly-øyene]]
*[[Stor-London]] (''Greater-London'')

Mens Englands inndeling av distrikter ser slik ut:
*Urbane distrikter (''Metropolitan boroughs'')
*Distrikter (''districts'' eller ''boroughs'')
*Wight
*Scilly-øyene
*[[Londons bydeler|bydeler i London]] (''London boroughs'')
*[[City of London]]

Englands kommuner er altså sammenfallende med distriktene, unntatt i Stor-London hvor selve Stor-London er en bykommune mens distriktene er bydeler av kommunen.

Londons bydeler og City of London hadde derimot status som egne kommuner i perioden 1986–2000. I 2000 ble [[Greater London Authority]] (GLA) etablert, og alle de 33 kommunene ble slått sammen til Stor-London bykommune, med en felles bymyndighet og [[Borgermesteren i London|ordfører]]. Bydelene og City of London beholdt sine status som distrikter, selv om de mista sine status som egne kommuner.

==Kommuner i Norden==
* [[Danmarks kommuner|Danmarks 98 kommuner]]
* [[Finlands kommuner|Finlands 336 kommuner]]
* [[Islands kommuner|Islands 76 kommuner]]
* [[Norges kommuner|Norges 357 kommuner]]
* [[Sveriges kommuner|Sveriges 290 kommuner]]

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* {{Kilde bok
| ref=THA
| forfatter=T.H. Aschehoug
| utgivelsesår=1897
| tittel=De norske Communers Retsforfatning før 1837
| forlag = I kommission hos Aschehoug
| url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014051408256 }}

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://translate.google.no/translate?hl=no&sl=en&tl=no&u=http%3A%2F%2Fno.thefreedictionary.com%2Fkommune&anno=2 Kommune, Free Online Dictionary] Valgfritt språk
* [http://ndla.no/nb/node/7831 De regionale og lokale styringsområdene] {{Wayback|url=http://ndla.no/nb/node/7831 |date=20160329235536 }} ndla - Digitale læremidler for videregående opplæring

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Kommuner| ]]

Kommune - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Karamellpudding1999: /* Englands kommuner */