Wikisida: Én sideversjon ble importert

2026-04-13T10:37:16Z

Én sideversjon ble importert

← Eldre sideversjon		Sideversjonen fra 13. apr. 2026 kl. 10:37
(Ingen forskjell)

nb>Avilena på 23. jul. 2025 kl. 19:08

2025-07-23T19:08:34Z

Ny side

{{Infoboks militær person
| navn = Kolbein Widrik Lauring
| fsted = {{Flagg|Norge}} [[Ljan]]
| enhet = [[Oslogjengen]]
| troskap = {{Flagg|Norge}} [[Norge]]
| tjenestetid = [[1940]]–[[1945]]
}}
'''Kolbein Widrik Lauring''' (født [[15. juni]] [[1914]], død [[31. mai]] [[1987]]) var aktiv i [[motstandsbevegelsen i Norge|motstandsbevegelsen]] under den [[andre verdenskrig]].

Lauring var født i [[Narvik]], men 8 år gammel flyttet han til [[Ljan]] og vokste opp i [[Herregårdsveien (Oslo)|Herregårdsveien]] 12a, like nedenfor [[Ljan skole]]. Nedenfor der igjen lå hytten der [[Max Manus]] bodde med faren sin. De to guttene ble snart venner, kanskje fordi begge ble mobbet for [[talemål]]et sitt. Manus var leder for en guttegjeng som lekte krig på Ljan; leder for den andre gjengen var [[Jens Chr. Hauge]].<ref>[[Thomas Nordseth-Tiller]] og [[Arnfinn Moland]]: ''Max Manus - film og virkelighet'' (s. 16), forlaget Orion, 2008, ISBN 978-82-458-08779-7</ref>

Lauring og Manus var også sammen under [[førstegangstjenesten]]. Høsten 1939 var de tilbake i Oslo der Manus arbeidet for sin far, men daglig stakk innom Lauring som reparerte kontormaskiner i firmaet Knutsen og Bommen. De ble enige om å gå i krigen da [[Sovjetunionen]] i november angrep [[Finland]], og meldte seg som frivillige i [[Sverige]]. I slutten av januar 1940 nådde de frem til [[Slaget om Salla|Salla-fronten]] etter en 15 timers marsj, fem iskalde mil uten mat og drikke. Det var så vidt de maktet å sette opp telt. I mars kom det beskjed om at det var inngått [[fredsavtale]]; da lå finnene med bare 1 500 mann overfor en sovjetisk styrke på 50-60 000 mann; Manus på en lyttepost, Lauring bak de finske linjene.<ref>T. Nordseth-Tiller og A. Moland: ''Max Manus - film og virkelighet'' (s. 23-25)</ref>

9. april 1940 kom Lauring og Manus med toget til [[Torneå]] og ble møtt med nyheten om [[angrepet på Norge i 1940|krigen var kommet til Norge]] samme morgen. 131 norske soldater, deriblant «[[Leif Larsen|Shetlands-Larsen]]», satte opp et kompani under den svenske kaptein [[Gösta Benckert]]. Via [[Stockholm]] kom de til norskegrensen med tog. Den beskjedne norske styrken på [[Kongsvinger festning]] var i ferd med å overgi seg uten kamp; men Benckerts kompani bet fra seg på [[Vardåsen fort]], der to gamle feltkanoner med ett [[sluttstykke]] på deling hadde lite å stille opp mot den tyske overmakten. Lauring ble arestert og satt i [[fengsel]] frem til like før våpenstillstanden 7. juni 1940.<ref>T. Nordseth-Tiller og A. Moland: ''Max Manus - film og virkelighet'' (s. 31)</ref>

Sammen med Max Manus, [[Gregers Gram]] og [[Gunnar Sønsteby]] ga Lauring ut den [[Illegale aviser|illegale avisen]] ''[[Vi vil oss et land]]''.

16. januar [[1941]] ble Lauring arrestert av [[Gestapo]], med et kart på seg som viste samtlige tyske luftvernstillinger i [[Holmenkollåsen]].<ref>[https://okkupasjonen.no/6814-2/ 16. januar 1941 av okkupasjonen]</ref> Han ble utsatt for 28 harde [[forhør]], men klarte å snakke seg ut av [[dødsstraff]].<ref>T. Nordseth-Tiller og A. Moland: ''Max Manus - film og virkelighet'' (s. 97)</ref> I stedet satt han på [[Grini fangeleir|Grini]] i to år og ni måneder. Da han slapp ut, begynte han igjen sin illegale virksomhet, og sammen med Manus deltok han i flere aksjoner de siste to år av krigen. Fra 1944 var han med i sabotasjegruppa [[Oslogjengen]].

Lauring virket harmløs på tyskerne, han snakket flytende tysk og slo gjerne av en prat med soldater han traff på. Laurings mor hevdet å være [[synskhet|synsk]] og bekymret seg aldri for sønnen, verken da han kjempet i Finland eller satt i tysk fangenskap. Hun sa han var født med seierskjorte, og da ville han ikke falle i krig. Da Gestapo kom på [[razzia]] i Herregårdsveien, satte hun seg på illegalt lesestoff hun hadde liggende, og sa at tyskerne fikk unnskylde at en gammel dame ikke reiste seg. 4. april 1945 kom de tilbake, etter at Lauring hadde skutt seg ut av leiligheten sin. Gestapo fortalte henne da at sønnen var omkommet. Men litt senere i forhøret spurte de henne hvor han var. Da svarte hun tørt at «liket er iallfall ikke her».<ref>T. Nordseth-Tiller og A. Moland: ''Max Manus - film og virkelighet'' (s. 16-17)</ref>

Lauring giftet seg i [[1944]] med Kari Lauring,<ref>[http://www.oslogjengen.no/index.php/medhjelperne/kolbein-lauring/lauring-historier/114-flukten-fra-ljan Oslogjengen.no - Flukten fra Ljan]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> som ble tildelt den britiske ''[[King's Medal for Courage in the Cause of Freedom]]'' («kongens medalje for [utvist] mot for frihetens sak») for sin krigsinnsats.<ref>''[[Aftenposten]]'', 10. februar 1993, s. 11.</ref>

Han var også ansatt i Manus' kontormaskinfirma ''Max Manus A/S'' etter krigen.<ref>[http://www.oslogjengen.no/index.php/medlemmene/max-manus Oslogjengen.no - Max Manus: Max Manus etter krigen] {{Wayback|url=http://www.oslogjengen.no/index.php/medlemmene/max-manus |date=20160209054331 }}</ref>

Kolbein Lauring er begravet på Nordstrand kirkegård.

I filmen [[Max Manus (film)|Max Manus]] fra [[2008]] ble han spilt av [[Christian Rubeck]].

== Utmerkelser ==
{{Krigsutmerkelser
|{{Stripe| St. Olavsmedaljen med ekegren }}
|{{Stripe| H.M. Kongens erindringsmedalje (1940–1945)|lenke=H.M. Kongens erindringsmedalje|bilde=Kongens erindringsmedalje 1940-1945 stripe.svg}}
}}
Lauring ble tildelt [[St. Olavsmedaljen med ekegren]] for sin innsats for fedrelandet under andre verdenskrig.<ref>Gjems-Onstad, Erik (red.): ''Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren'', Oslo: Dreyer 1995, s. 202.</ref> For innsatsen som livvakt for kongefamilien i frigjøringsdagene 1945 ble Lauring, sammen med atten andre livvakter, tildelt [[H.M. Kongens erindringsmedalje]] med spenne «1940–1945» i 1946.<ref>{{Kilde avis|tittel = Kongens og kronprinsfamiliens livvakt dekorert|avis = Aftenposten|url = |dato = 20. august 1946|side = 1}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20110724184137/http://www.oslogjengen.no/index.php/medhjelperne/kolbein-lauring?Name=Value Oslogjengen.no - Kolbein Lauring]

{{stubb}}

{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

{{STANDARDSORTERING:Lauring, Kolbein Widrik}}
[[Kategori:Medlemmer av Milorg]]
[[Kategori:Nordmenn fra Vinterkrigen]]
[[Kategori:St. Olavsmedaljen med ekegren]]
[[Kategori:H.M. Kongens erindringsmedalje]]
[[Kategori:Personer fra Oslo]]
[[Kategori:Fanger på Grini fangeleir]]
[[Kategori:Medlemmer av Kompani Linge]]

Kolbein Lauring - Sideversjonshistorikk

Wikisida: Én sideversjon ble importert

nb>Avilena på 23. jul. 2025 kl. 19:08